Verdier man hadde før ekteskapet – premidler – kan som hovedregel holdes utenfor likedelingen ved skilsmisse gjennom skjevdeling etter ekteskapsloven § 59. Den ektefellen som eide verdiene før ekteskapet, kan kreve å holde verdien utenfor delingen, forutsatt at verdien klart kan føres tilbake til det vedkommende brakte med seg inn i ekteskapet. Verdier man hadde før ekteskapet, deles altså normalt ikke.

Premidler som skjevdelingsgrunnlag – § 59

Ekteskapsloven § 59 første ledd gir hver ektefelle rett til å skjevdele verdier som klart kan føres tilbake til midler vedkommende hadde da ekteskapet ble inngått. Dette er kjernen i skjevdelingsretten: verdier man «brakte med seg inn» i ekteskapet, skal i utgangspunktet ikke deles likt, men beholdes av den som eide dem fra før. Dette gjelder typisk en bolig, oppsparte midler, et kjøretøy, verdipapirer eller andre eiendeler man eide på vigselstidspunktet. Begrunnelsen er at det ville være urimelig om verdier den ene ektefellen hadde bygd opp før ekteskapet, uten videre skulle deles likt ved et samlivsbrudd.

Vilkåret om klar sammenheng

Også for premidler er det avgjørende at verdien «klart kan føres tilbake» til det opprinnelige ervervet. Den som krever skjevdeling, må kunne dokumentere sammenhengen fra ekteskapets inngåelse og fram til skjæringstidspunktet etter ekteskapsloven § 60. Har premidlene vært holdt atskilt eller investert i en identifiserbar eiendel, er kravet enkelt å føre. Har de derimot vært sammenblandet med felleseiemidler eller forbrukt, kan skjevdelingsretten helt eller delvis falle bort. Det er derfor viktig å kunne dokumentere hva man eide ved ekteskapets inngåelse, og hvordan disse verdiene har utviklet seg.

Et praktisk eksempel: bolig kjøpt før ekteskapet

Et vanlig tilfelle er at den ene ektefellen eide boligen før ekteskapet. Verdien boligen hadde ved ekteskapets inngåelse, kan som utgangspunkt skjevdeles. Komplikasjoner oppstår der boligen er nedbetalt med felles inntekter under ekteskapet, eller der den er solgt og pengene reinvestert i en ny felles bolig. Da må man fordele verdien forholdsmessig mellom skjevdelingsmidler og felleseiemidler.

Verdistigning på den delen som stammer fra premidlene, følger som hovedregel skjevdelingskravet, slik at en forholdsmessig andel av dagens boligverdi kan holdes utenfor. Er felleseiemidler brukt til å nedbetale lån eller forbedre boligen, kan den andre ektefellen ha vederlagskrav etter ekteskapsloven § 73. Dette eksempelet illustrerer hvor viktig det er å kartlegge finansieringshistorikken nøye, fordi fordelingen mellom skjevdelingsmidler og felleseiemidler kan ha stor økonomisk betydning.

Når premidlene likevel kan komme til deling

Premidler kan trekkes inn i delingen i flere situasjoner:

  • Sammenblanding som gjør at sammenhengen ikke lenger er klar, slik at det ikke kan fastslås hvor mye som stammer fra premidlene.
  • Forbruk, slik at det ikke er noen verdi igjen å skjevdele.
  • Åpenbart urimelig resultat etter ekteskapsloven § 59 andre ledd, særlig i lange ekteskap der den andre har bidratt mye for familien.

Disse begrensningene speiler det som gjelder for arv og gave, jf. artiklene 117 og 118, og bygger på de samme hensynene om sporbarhet og rimelighet.

Forholdet til særeie

Verdier man hadde før ekteskapet, kan også være avtalt som særeie ved ektepakt etter ekteskapsloven § 42. Da holdes de fullt ut utenfor delingen som en egen formuesordning, og man trenger ikke gå veien om skjevdeling. Mange velger ektepakt nettopp for å sikre verdier de bringer inn i ekteskapet, fordi særeie gir et mer robust og lettere dokumenterbart vern enn skjevdeling. Forskjellen er praktisk viktig: skjevdeling forutsetter at man i ettertid kan dokumentere midlenes opphav, mens særeie følger direkte av ektepakten uavhengig av senere sammenblanding.

Praktisk betydning

For advokaten er budskapet at verdier fra før ekteskapet normalt ikke deles, men at vernet avhenger av at sammenhengen kan dokumenteres. Klienter bør oppfordres til å kartlegge hva de eide ved vigselen, og til å bevare dokumentasjon på verdien på dette tidspunktet – takster, kontoutskrifter, kjøpekontrakter og lånedokumenter. Særlig der den ene ektefellen eide boligen før ekteskapet, er det viktig å dokumentere boligens verdi og lånesituasjon ved inngåelsen, slik at man senere kan beregne hvor stor del av verdien som kan skjevdeles.

Der det er ønskelig med et sterkere vern, bør ektepakt om særeie vurderes, gjerne allerede ved inngåelsen av ekteskapet. For klienter som tar med seg betydelige verdier inn i ekteskapet, kan en ektepakt være den enkleste måten å unngå fremtidig tvist på. Se artikkel 113 om skjevdeling generelt og artikkel 115 om hvordan kravet fremsettes.

Hva som regnes som premidler

Premidler er alt en ektefelle eide da ekteskapet ble inngått, vurdert på vigselstidspunktet. Dette omfatter et bredt spekter av verdier: fast eiendom, bankinnskudd, verdipapirer, kjøretøy, innbo, virksomhetsverdier og andre eiendeler. Også gjeld ektefellen hadde ved inngåelsen, hører med i bildet, fordi skjevdelingen gjelder nettoverdien av premidlene. En ektefelle som eide en bolig verdt to millioner kroner med ett million kroner i gjeld ved inngåelsen, har en premiddelsverdi på én million kroner som utgangspunkt kan skjevdeles, forutsatt at sammenhengen kan føres klart.

Det er verdien ved ekteskapets inngåelse som danner utgangspunktet for skjevdelingen, men senere verdistigning på den eiendelen premidlene er knyttet til, følger som hovedregel skjevdelingskravet. Dette betyr at en ektefelle som brakte inn en bolig som siden har steget i verdi, normalt kan skjevdele også verdiøkningen, så langt den knytter seg til den opprinnelige eierandelen og ikke til felleseiemidler som er investert underveis.

Verdistigning, nedbetaling og forholdsmessig fordeling

Det mest praktiske kompleksitetspunktet ved premidler er sammensatt finansiering. Når en eiendel er kjøpt før ekteskapet med egne midler, men senere er nedbetalt eller forbedret med felles inntekter under ekteskapet, må verdien fordeles forholdsmessig mellom skjevdelingsmidler og felleseiemidler. Den delen som svarer til premidlene og den tilhørende verdistigningen, kan skjevdeles, mens den delen som svarer til felleseiemidlenes bidrag, inngår i likedelingen. I tillegg kan den andre ektefellen ha vederlagskrav etter § 73 der felleseiemidler er brukt til å nedbetale lån eller forbedre en skjevdelingseiendel.

Denne forholdsmessige fordelingen krever ofte konkrete beregninger og god dokumentasjon av finansieringshistorikken. For advokaten er det viktig å kartlegge ikke bare hva eiendelen var verdt ved inngåelsen, men også hvordan den senere er finansiert, fordi dette avgjør hvor stor del av dagens verdi som kan holdes utenfor delingen. Mangelfull dokumentasjon av nedbetaling og verdiutvikling er en vanlig årsak til at premidler ikke kan skjevdeles fullt ut.