Mange leter etter en «tremetersregel» for trær mot naboen og tror det betyr at trær må stå minst tre meter fra grensen. Det er en vanlig misforståelse. Naboloven har ingen fast tremetersgrense for trær. Det loven har, er en tredjedelsregel: treet skal ikke stå nærmere naboen enn en tredjedel av sin egen høyde. Tallet tre dukker opp – men som en multiplikator, ikke som et antall meter.

Derfor blander folk det sammen

Ordet «tremetersregel» finnes på mange nettsider om hus og hage, men det stammer ikke fra naboloven. Det blandes ofte sammen med to ting:

  1. Tredjedelsregelen i naboloven § 3, der tallet tre brukes til å gange opp avstanden.
  2. Avstandskrav i plan- og bygningsloven, som gjelder bygninger – ikke trær. Der finnes en hovedregel om fire meter til nabogrensen for bygg, men det handler om hus og garasjer, ikke om bjørker og graner.

Resultatet er at «tre meter» og «trær» smelter sammen i folks hoder til en regel som egentlig ikke finnes.

Hva tredjedelsregelen faktisk sier

Den ekte regelen står i naboloven § 3 (om trær nær grensen). Den sier at et tre, en grein eller en rot ikke skal være nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrkede mark enn en tredjedel av treets høyde – dersom treet er til skade eller særlig ulempe for naboen, og det ikke betyr noe nevneverdig for eieren eller naturmangfoldet å beholde det.

Det betyr at den tillatte avstanden vokser med treets høyde:

  • Et tre på 6 meter skal stå minst rundt 2 meter unna (6 delt på 3).
  • Et tre på 12 meter skal stå minst rundt 4 meter unna (12 delt på 3).
  • Et tre på 21 meter skal stå minst rundt 7 meter unna (21 delt på 3).

Eksempel: Naboen til Kari har en svær osp som er 15 meter høy og står 3 meter fra grensa. Etter tredjedelsregelen burde treet stått minst 5 meter unna (15 delt på 3). Det står altså for nær. Men en «tremetersregel» ville feilaktig sagt at 3 meter er innafor – og det er nettopp derfor den misforståelsen kan lure folk.

Regelen virker begge veier

Det fine med tredjedelsregelen er at den er rettferdig begge veier. Et lavt tre kan stå nær grensen, mens et høyt tre må stå lenger unna. En liten prydapal på 4 meter kan stå 1,5 meter fra grensa uten å bryte regelen, mens en 18 meter høy gran på samme sted ville vært langt over streken. Det betyr også at et tre kan begynne lovlig og bli ulovlig over tid: en gran som var helt grei da den var 5 meter høy, kan etter noen år ha vokst til 15 meter og dermed bryte regelen på den samme avstanden. Tredjedelsregelen er ikke noe du sjekker én gang for alle – den følger treet gjennom hele livet.

Husk de to andre vilkårene

Som med resten av treregelen er ikke avstanden nok alene. Selv om et tre står for nær etter tredjedelsregelen, kan du bare kreve det fjernet hvis:

  • treet er til skade eller særlig ulempe for deg, og
  • det betyr lite for naboen og for naturmangfoldet å beholde det.

Et høyt tre som står tett i grensen, men som ikke skygger eller plager noen, kan altså bli stående.

Unntak du må kjenne til

  • Hekk: En lovlig hekk følger ikke tredjedelsregelen.
  • Verneverdige trær: Fredede eller særlig verdifulle trær er unntatt.
  • Tre på grensen: Et tre midt i grenselinjen eies normalt i fellesskap og kan ikke felles uten enighet.

Hva med greiner og røtter som allerede har vokst over?

Tredjedelsregelen handler om hele treet. Hvis problemet bare er enkeltgreiner eller røtter som krysser grensen, har du en egen rett etter naboloven § 12 til å kappe det som stikker inn på din side, langs grenselinjen, etter å ha varslet naboen og gitt en rimelig frist. Det er en annen og enklere fremgangsmåte enn å kreve hele treet fjernet.

Hva med de fire meterne mange har hørt om?

Det firemeterskravet du kanskje har lest om, kommer fra plan- og bygningsloven og gjelder hvor nær grensen du kan sette opp en bygning – som et hus, en garasje eller et uthus – uten å søke om dispensasjon eller få naboens samtykke. Det har altså ingenting med trær å gjøre. Du kan godt plante et tre én meter fra grensa uten å bryte plan- og bygningsloven; om treet senere blir et naboproblem, er det naboloven og tredjedelsregelen som avgjør, ikke byggereglene. Mange blander disse to lovene fordi begge handler om «avstand til nabogrensen», men de regulerer helt forskjellige ting: den ene bygninger, den andre vegetasjon.

Hvorfor en forholdsregel er smartere enn en fast meter

Tenk på hvor urettferdig en fast tremetersgrense egentlig ville vært. Den ville tillatt en svær, 20 meter høy gran tre meter fra hagen din – et tre som lett kan skygge for hele eiendommen – mens den ville forbudt en liten prydbusk på to meter som står 2,5 meter unna og ikke plager noen. Tredjedelsregelen unngår dette ved å la den tillatte avstanden følge treets faktiske størrelse. Jo høyere og mer dominerende treet er, desto lenger unna må det stå. Det er en mer fornuftig avveining mellom eierens frihet til å ha trær og naboens rett til lys og bruk av egen tomt.

Slik bruker du regelen riktig

  1. Glem «tre meter». Mål heller den faktiske avstanden fra treet til grensen eller huset.
  2. Anslå treets høyde.
  3. Del høyden på tre. Det tallet er den minste lovlige avstanden.
  4. Sammenlign med den virkelige avstanden – står treet nærmere enn dette, kan avstandsdelen være brutt.
  5. Vurder så om treet faktisk plager deg, og hva det betyr for naboen og naturen.

Kort oppsummert

«Tremetersregelen» for trær er en myte. Naboloven § 3 har en tredjedelsregel, der du deler treets høyde på tre for å finne minste lovlige avstand. Tallet tre er en regnefaktor, ikke et antall meter. Avstandskravet på rundt fire meter i plan- og bygningsloven gjelder bygninger, ikke trær. Og uansett avstand må treet være til skade eller særlig ulempe – og bety lite for eier og natur – før du kan kreve det fjernet. Glem altså jakten på en fast meter, og bruk i stedet enkel hoderegning: høyde delt på tre. Da har du den regelen som faktisk gjelder.