Selve skilsmissen er gebyrfri
Det er en viktig opplysning til klienter at den administrative behandlingen hos statsforvalteren ikke koster noe. Det betales ikke gebyr for å søke om separasjon eller skilsmisse. Dette skiller skilsmisse fra mange andre forvaltnings- og domstolssaker hvor det påløper rettsgebyr. For den som bare ønsker å bli skilt, og som er enig med ektefellen om det praktiske, er kostnaden i utgangspunktet null ut over egen tidsbruk på å fylle ut skjema og skaffe nødvendige vedlegg.
Tilsvarende er mekling gratis. Etter ekteskapsloven § 26 må ektefeller med felles barn under 16 år møte til mekling før sak om separasjon eller skilsmisse kan fremmes, og denne meklingen, som etter ekteskapsloven § 27 skjer ved familievernkontoret eller hos annen godkjent megler, er kostnadsfri for partene. Staten dekker meklingsordningen, slik at den økonomiske terskelen for å oppfylle dette prosessvilkåret er lav.
Hvor kostnadene faktisk oppstår
Når klienter spør hva en skilsmisse koster, er det viktig å lede samtalen over på det som faktisk er kostnadsdrivende: uenighet om penger, eiendeler og bolig.
Det første kostnadselementet er advokatbistand til det økonomiske oppgjøret. Fordelingen av formue og gjeld skjer etter ekteskapslovens kapittel 12. Er partene enige, kan oppgjøret ordnes uten store kostnader, ofte med begrenset advokatbistand til å sette opp en skifteavtale. Er de uenige om verdsettelse, skjevdeling, gjeld eller eiendeler, kan advokatsalær raskt bli betydelig fordi slike saker er faktisk og rettslig kompliserte og krever grundig gjennomgang av partenes økonomi.
Det andre kostnadselementet er tvist om boligen. Spørsmålet om hvem som har rett til å overta felles bolig etter ekteskapsloven §§ 67–69 er en hyppig kilde til konflikt, særlig der det er barn involvert. En rettslig tvist om bolig medfører både advokatutgifter og rettsgebyr, og kan i tillegg kreve takster og annen dokumentasjon som koster penger.
Det tredje elementet er domstolsbehandling. Dersom oppgjøret ikke lar seg løse ved avtale, kan saken bringes inn for tingretten, eventuelt etter offentlig skifte. Da påløper rettsgebyr, og ved offentlig skifte påløper også utgifter til bobestyrer som dekkes av boet. Jo høyere konfliktnivå og jo flere tvistepunkter, desto høyere blir totalkostnaden.
Fri rettshjelp i enkelte saker
For klienter med begrenset økonomi er det relevant å vurdere fri rettshjelp. Saker om økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd og om foreldreansvar, bosted og samvær kan etter rettshjelpsloven kvalifisere for fri rettshjelp dersom inntekts- og formuesgrensene er oppfylt. Dette kan redusere kostnaden betydelig for parten som har rett til slik bistand, og advokaten bør alltid vurdere om klienten er innenfor grensene før det inngås avtale om salær.
Kostnader knyttet til § 23-saker
Ved skilsmisse etter ekteskapsloven § 23 på grunn av overgrep eller tvangsekteskap er selve skilsmissen, som ved de øvrige sporene, gebyrfri hos statsforvalteren. Disse sakene reises imidlertid for domstolen og kan innebære kostnader knyttet til dokumentasjon, eventuell parallell straffesak og bistand fra advokat. Voldsutsatte kan i mange tilfeller ha rett til bistandsadvokat i den tilknyttede straffesaken, noe som kommer i tillegg til den sivile siden, og som dekkes av det offentlige. Dette gjør at den voldsutsatte i praksis ofte ikke bærer de fulle kostnadene selv.
Et praktisk kostnadsbilde
Et nøkternt anslag til klienten er at en ukomplisert, enig skilsmisse i praksis er nær kostnadsfri ut over eventuell egen tidsbruk. En konfliktfylt skilsmisse med uenighet om bolig og oppgjør kan derimot koste fra noen titusen kroner og oppover, avhengig av konfliktnivå, antall tvistepunkter og om saken må til domstolen. Det er konflikten, ikke skilsmissen som sådan, som koster. Den beste kostnadsdempende strategien er derfor å arbeide for enighet om oppgjøret så tidlig som mulig, gjerne med bistand fra advokat i en forhandlings- og rådgivningsrolle fremfor en ren prosessrolle.
Kostnader ved offentlig skifte
En særlig kostnadspost oppstår dersom partene ikke blir enige om det økonomiske oppgjøret og en av dem begjærer offentlig skifte. Da oppnevner tingretten en bobestyrer, og utgiftene til bobestyrerens arbeid dekkes av boet, altså av de verdiene som skal deles. I tillegg påløper rettsgebyr. Offentlig skifte kan derfor tære betydelig på det beløpet som til slutt blir igjen til fordeling, særlig dersom boet er komplisert eller konflikten trekker ut i tid. Dette er et sterkt økonomisk argument for å forsøke å oppnå et privat skifte ved avtale, hvor partene selv styrer kostnadene og unngår bobestyrerhonorar.
Hva med kostnader til mekling og barnefordeling?
For ektefeller med felles barn under 16 år er det verdt å minne om at meklingen etter ekteskapsloven §§ 26–27 er gratis. Dette gjelder den obligatoriske meklingen som må gjennomføres før saken kan fremmes. Skulle det imidlertid oppstå en tvist om foreldreansvar, fast bosted eller samvær som ikke løses i meklingen og som må bringes inn for domstolen etter barneloven, vil dette være en egen sak med egne kostnader. Slike barnefordelingssaker kan kvalifisere for fri rettshjelp avhengig av partenes økonomi. Det er derfor viktig å skille mellom den gratis meklingen, som er et vilkår for skilsmissen, og en eventuell etterfølgende rettslig tvist om barna, som er en separat prosess med egne kostnadsmessige konsekvenser.
Hvordan holde kostnadene nede
For å begrense kostnadene bør partene tilstrebe enighet om så mange punkter som mulig før de eventuelt kobler inn full prosessbistand. Det kan være kostnadseffektivt å bruke advokat til å sette opp en skifteavtale partene i hovedsak er enige om, fremfor å føre en langvarig tvist. Der det er reell uenighet om verdsettelse av bolig, kan en felles takstmann være rimeligere enn at hver part innhenter egne takster som senere må prosederes mot hverandre. Og dersom inntekts- og formuesforholdene tilsier det, bør advokaten alltid vurdere om klienten har rett til fri rettshjelp, som kan redusere kostnaden vesentlig.
Oppsummering
Skilsmissen i seg selv er gratis i Norge, både hos statsforvalteren og ved mekling etter §§ 26–27. Kostnadene knytter seg til uenighet om det økonomiske oppgjøret etter kapittel 12 og til bolig etter §§ 67–69, og kan øke betraktelig ved offentlig skifte. Fri rettshjelp kan være aktuelt for parter med begrenset økonomi, og bistandsadvokat kan dekkes i voldssaker etter § 23. Den beste kostnadsdempende strategien er å oppnå enighet om oppgjøret.