Hovedregelen for akkurat dette
Byggesaksgebyret dekker kommunens arbeid med å behandle søknaden. Fordi det skal følge selvkost, kan ikke kommunen tjene penger på det — men nivået varierer mye fordi hver kommune beregner og vedtar sitt eget regulativ årlig. Et enkelt tiltak koster derfor langt mindre enn en enebolig, og to kommuner kan ha ulik pris for samme tiltak.
Lovgrunnlaget
Adgangen til å kreve gebyr følger av plan- og bygningsloven § 33-1. Bestemmelsen gir kommunestyret hjemmel til å fastsette byggesaksgebyrer i forskrift, og slår fast at gebyrene ikke skal settes høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har — altså selvkost.
Konkret eksempel
Frode skal bygge en garasje og bor i en kommune som grenser til der broren hans bor. De søker om omtrent samme garasje, men betaler ulikt gebyr, fordi hver av de to kommunene har vedtatt sitt eget gebyrregulativ. Det er ikke fordi den ene kommunen tar mer urettmessig — begge skal holde seg til selvkost, men kostnadsberegningen og satsene er ulike.
Unntak og nyanser
Gebyret er som regel det samme enten du får tillatelse eller avslag, fordi kommunen har gjort arbeidet uansett. Selve gebyrets størrelse kan du normalt ikke klage på når det er hjemlet i § 33-1, men du kan be om at et åpenbart urimelig gebyr settes ned. Overskrider kommunen behandlingsfristen, kan gebyret bli redusert.
I praksis
Slå opp gebyrregulativ på nettsidene til din kommune for å finne prisen for nettopp din tiltakstype. Husk at du betaler selv om søknaden skulle bli avslått.