Trær er en av de aller vanligste kildene til nabokrangel. De vokser sakte, slik at problemet sniker seg innpå, og folk er ofte sterkt knyttet til et tre de har plantet.

To regler du må kjenne til

Trær vurderes etter to bestemmelser i naboloven:

Den generelle regelen i paragraf 2 (§ 2): et tre kan ikke være urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for deg. Her ser man på hvor ille plagen faktisk er, og om treet har en verdi for naboen som veier opp.

Tredjedelsregelen i paragraf 3 (§ 3): denne handler om hvor nær grensen treet står. Forenklet sier den at et tre ikke må stå nærmere huset, hagen eller tomtegrensen din enn en tredjedel av treets høyde, hvis det ikke er nevneverdig om å gjøre for naboen å ha det stående der. Står et 15 meter høyt tre mindre enn 5 meter fra grensen, kan tredjedelsregelen være brutt.

Begge reglene må vurderes sammen. Et tre kan stå langt nok unna etter § 3, men likevel være en urimelig plage etter § 2, eller omvendt.

Et konkret eksempel

Naboen til Ingrid har tre høye grantrær like ved grensen. De står så tett at hagen hennes nesten aldri får sol etter klokka to om ettermiddagen. Jorda blir aldri ordentlig tørr, plenen mosegror, og terrassen er glatt og grønn store deler av året. Trærne er rundt 14 meter høye og står bare 3–4 meter fra grensen.

Her har Ingrid en god sak: plagen er konkret og merkbar (fukt, skygge, mosegroing), og avstanden tyder på at tredjedelsregelen kan være brutt. Men hun må kunne forklare hvorfor nettopp disse trærne, på dette stedet, gir en urimelig ulempe.

Hva veier inn i vurderingen?

  • Hvor stor er plagen din, helt konkret? «Litt skygge» er noe man må tåle. «Hagen tørker aldri opp og terrassen råtner» er mye sterkere.
  • Hva betyr treet for naboen? Et tre som gir le for vind, skjermer for innsyn eller har stor verdi som naturminne, veier tyngre for naboen.
  • Avstanden til grensen, jamfør tredjedelsregelen.
  • Stedets karakter: i et tett skogområde må man tåle mer enn i et åpent boligfelt.

Steg for steg

  1. Skriv ned plagen i detalj over tid: hvilke tider på døgnet og året er det skygge? Hvor mye fuktskade ser du? Ta bilder gjennom flere måneder.
  2. Mål eller anslå treets høyde og avstanden til grensen din. Det hjelper deg å vurdere tredjedelsregelen.
  3. Snakk med naboen. Mange er villige til å beskjære eller tynne ut hvis du tar det rolig. Foreslå gjerne en deling av kostnaden ved beskjæring.
  4. Skriv et vennlig brev hvis praten ikke fører frem, og forklar plagen og hva du ønsker.

Et viktig forbehold

Selv om du mener trærne er ulovlige, kan du ikke uten videre felle naboens tre selv. Du kan kappe greiner og røtter som henger over på din side (mer om det i neste artikkel), men selve treet er naboens eiendom. Vil du ha det felt, må naboen gå med på det, eller saken må avgjøres av forliksrådet eller domstolen.

Når må du bare tåle det?

Det er viktig å være ærlig med seg selv her. Trær gir skygge, det ligger i sakens natur, og en viss skygge er noe alle med naboer må regne med. Loven er ikke ment å gi deg rett til perfekt sol i hele hagen hele dagen. Noen typiske situasjoner der du sannsynligvis må tåle treet:

  • Treet gir bare skygge en kort stund på dagen, eller bare på en liten del av tomten.
  • Treet stod der lenge før du flyttet inn, og du visste om det da du kjøpte.
  • Området er preget av mye natur og trær fra før, slik at høye trær er en del av strøkets karakter.
  • Treet har stor verdi for naboen, for eksempel som lehegn, innsynsskjerm eller et tre med personlig eller historisk betydning.

Jo mer av dette som passer på din situasjon, jo svakere står saken din, selv om du synes treet er plagsomt.

Hva med fukt spesielt?

Mange undervurderer fuktargumentet, men det kan faktisk være sterkere enn skyggeargumentet. Hvis tette trekroner gjør at tomten din aldri tørker opp, slik at det vokser mose, at terrassebordene råtner, eller at du får fuktproblemer langs husveggen, er dette en mer konkret skade enn «det er litt mørkt». Dokumenter dette grundig, med bilder over tid og gjerne notater om hvordan det utvikler seg gjennom året.

Et eksempel på en løsning som ikke er felling

Trær må ikke nødvendigvis felles for å løse problemet. I mange tilfeller er beskjæring eller tynning nok. Naboen til Ingrid fra eksemplet over kunne for eksempel gått med på å tynne ut de tre grantrærne og fjerne de nederste greinene, slik at mer lys og luft slapp inn, uten å miste trærne helt. Slike mellomløsninger er ofte lettere å bli enige om, fordi naboen får beholde noe, og du får mindre plage. Foreslå gjerne dette fremfor å kreve full felling med en gang.

Hva med frukt, kongler og løv?

En vanlig kilde til irritasjon er alt som faller ned fra naboens trær: epler som råtner på plenen, kongler, nåler og bøtter med løv om høsten. Her er det viktig å være realistisk. Litt nedfall fra naboens trær er noe man normalt må tåle, det hører med til å bo med trær rundt seg, og det gir sjelden grunnlag for et krav etter loven. Det skal mer til, for eksempel at nedfallet er så omfattende at det tetter takrenner og avløp gjentatte ganger og skaper reell skade. Et godt råd er å skille mellom det som bare er kjedelig, og det som faktisk gir skade eller en urimelig ulempe. Det første må du som regel leve med, det andre kan du ta opp.

Kort oppsummert

Trær som gjør tomten din fuktig og skyggefull, vurderes etter både § 2 (er plagen urimelig?) og tredjedelsregelen i § 3 (står treet for nær?). Dokumenter plagen, mål avstanden, og start med en vennlig prat. En viss skygge må du tåle, men sterk fukt og store fuktskader veier tungt. Du kan ikke felle naboens tre på egen hånd, men du kan foreslå beskjæring eller tynning, og kreve saken vurdert hvis plagen er stor nok.