Hva betyr egentlig «personinntekt»?

Tenk på personinntekt som «det du tjener på å jobbe eller på pensjonen din», før noe som helst er trukket fra. Det er en av to viktige inntektsbegreper i norsk skatt, og det er lurt å holde dem fra hverandre:

  • Personinntekt = brutto arbeids- og pensjonsinntekt. Brukes til å regne ut trinnskatt og trygdeavgift.
  • Alminnelig inntekt = inntekt etter at fradrag er trukket fra. Skattlegges med 22 prosent.

Det spesielle med personinntekt er at du ikke får trekke fra vanlige fradrag (som minstefradrag eller renteutgifter) når dette tallet beregnes. Det er en «ren» bruttostørrelse. Tenk på det som råtallet før noen sliper det ned.

Hvorfor finnes det to inntektsbegreper?

Det kan virke rart at staten opererer med to forskjellige inntekter for samme person. Forklaringen er at de ulike skattene har ulikt formål. Trygdeavgiften skal finansiere folketrygden og knyttes til hva du faktisk tjener på arbeid – derfor brukes brutto. Skatten på 22 prosent skal ta hensyn til at folk har ulike kostnader og fradrag – derfor brukes inntekten etter fradrag. Trinnskatten skal være progressiv og treffe høye arbeidsinntekter, og bruker derfor også brutto personinntekt. Når du forstår skillet, blir lønnsslippen og skatteoppgjøret mye lettere å lese.

Hva regnes som personinntekt?

Personinntekt omfatter blant annet:

  • Lønn fra arbeidsgiver
  • Feriepenger
  • Pensjon (både fra folketrygden og tjenestepensjon)
  • Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger
  • Uføretrygd
  • Foreldrepenger
  • Beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak (egen næring)

Det som ikke er personinntekt, er typisk renteinntekter fra banken, gevinst ved salg av aksjer, utbytte eller leieinntekter fra en utleiebolig. Slike kapitalinntekter inngår bare i den alminnelige inntekten, og er aldri grunnlag for trygdeavgift eller trinnskatt.

Et regneeksempel: Sara, butikkmedarbeider

Sara jobber i en klesbutikk og tjener 420 000 kroner i lønn i 2025. Hun har ingen næringsinntekt og ingen pensjon.

  • Personinntekten hennes er 420 000 kroner. Dette er tallet som brukes til trinnskatt og trygdeavgift.
  • For trinnskatten betaler hun i trinn 1 og 2, fordi inntekten ligger mellom innslagspunktene 217 401 og 697 150 kroner.
  • For trygdeavgiften betaler hun 7,7 prosent (lønnssats i 2025) av 420 000 kroner = 32 340 kroner.

Den alminnelige inntekten hennes blir lavere, fordi hun får minstefradrag. I 2025 er minstefradraget for lønn 46 prosent av inntekten, men maks 92 000 kroner. 46 prosent av 420 000 er over taket, så hun får fullt fradrag på 92 000 kroner. Hun får i tillegg personfradrag på 108 550 kroner.

  • Alminnelig inntekt = 420 000 − 92 000 = 328 000 kroner
  • Trekker så personfradrag: 328 000 − 108 550 = 219 450 kroner
  • Skatt på alminnelig inntekt: 22 prosent av 219 450 = 48 279 kroner

Legg merke til forskjellen: personinntekten (420 000) er mye høyere enn grunnlaget for 22-prosentskatten (219 450). Det er fordi personinntekt er brutto, mens alminnelig inntekt er etter fradrag. Begge tallene gjelder samtidig, men de brukes til hver sine skatter.

Et eksempel til: Bjørn med både lønn og pensjon

Bjørn er 67 år, jobber halv stilling og har begynt å ta ut litt alderspensjon. I 2025 har han 250 000 kroner i lønn og 180 000 kroner i pensjon.

  • Personinntekt totalt = 250 000 + 180 000 = 430 000 kroner. Det er denne summen som avgjør hvilket trinn på trinnskatten han havner i.
  • Trygdeavgift beregnes derimot med ulik sats: lønnen får 7,7 prosent, pensjonen får 5,1 prosent. Det gir 250 000 × 7,7 % + 180 000 × 5,1 % = 19 250 + 9 180 = 28 430 kroner.

Dette viser at personinntekt kan være satt sammen av flere typer inntekt, og at trygdeavgiften kan ha forskjellig sats på de ulike delene.

Hvorfor er det viktig å forstå personinntekt?

Det er fordi to av de største skatteelementene henger direkte på dette tallet:

  1. Trinnskatten øker trappetrinnsvis jo høyere personinntekten din er.
  2. Trygdeavgiften er en fast prosent av personinntekten (7,7 prosent for lønn i 2025).

Hvis du tar på deg en ekstrajobb eller får et tillegg, er det personinntekten som stiger – og dermed både trinnskatt og trygdeavgift. Det er også derfor det å øke fradragene (for eksempel via renteutgifter) ikke hjelper på disse to skattene: de bryr seg ikke om fradrag.

For deg med egen næring

Driver du enkeltpersonforetak, regnes ikke hele omsetningen som personinntekt. Skatteetaten beregner en personinntekt basert på overskuddet etter at driftsutgiftene er trukket fra, og justert for kapital i bedriften (en såkalt skjerming). Denne beregnede personinntekten er grunnlaget for trinnskatt og trygdeavgift, og for næring er trygdeavgiften høyere – 10,9 prosent i 2025. Det er fordi du ikke har en arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift for deg.

Vanlige misforståelser om personinntekt

Mange blander sammen personinntekt med «alt jeg har av penger». Her er noen punkter som rydder opp:

  • Personinntekt er ikke det samme som det du har på konto. Det er brutto arbeids- og pensjonsinntekt, ikke sparepenger eller formue.
  • Fradrag senker ikke personinntekten. Selv om du har store renteutgifter eller andre fradrag, er personinntekten den samme. Fradrag virker bare på den alminnelige inntekten.
  • Utbytte er ikke personinntekt. Eier du aksjer og får utbytte, er det kapitalinntekt – det inngår ikke i grunnlaget for trygdeavgift eller trinnskatt.
  • Naturalytelser kan telle med. Hvis arbeidsgiveren gir deg goder som fri bil eller telefon, regnes verdien som lønn og dermed personinntekt.

Hvor finner du personinntekten din?

Du finner tallet i skattemeldingen din (selvangivelsen) under postene for lønn og pensjon, og i skatteoppgjøret. På skatteetaten.no kan du logge inn og se hva som er registrert. Det kan være lurt å sjekke at arbeidsgiveren har innrapportert riktig lønn, særlig hvis du har byttet jobb eller hatt flere arbeidsgivere i løpet av året. Stemmer ikke tallet, kan du melde fra til Skatteetaten.

Kildehenvisning i klartekst

Tallene over står på Skatteetatens egne satssider for trinnskatt, trygdeavgift og fradrag for 2025 (skatteetaten.no/satser). Begrepene personinntekt og alminnelig inntekt er definert i skatteloven. Satsene oppdateres hvert år når statsbudsjettet vedtas, så sjekk gjeldende tall på skatteetaten.no før du regner på din egen situasjon.

Kort oppsummert

  • Personinntekt er brutto lønn, pensjon eller næringsinntekt – uten fradrag.
  • Den er grunnlag for trinnskatt og trygdeavgift.
  • Alminnelig inntekt er noe annet: inntekt etter fradrag, som skattlegges med 22 prosent.
  • For en lønnstaker med 420 000 kroner er personinntekten 420 000, mens 22-prosentgrunnlaget kan være rundt 219 000 etter fradrag.
  • Renter, aksjegevinster, utbytte og leieinntekter er ikke personinntekt.
  • Har du flere inntektstyper, legges de sammen i personinntekten.
  • Sjekk alltid årets satser på skatteetaten.no.

Dette er generell informasjon om skattereglene, ikke individuelt skatteråd. Skattesatser og beløpsgrenser endres årlig — kontroller alltid mot oppdaterte tall på skatteetaten.no før du baserer deg på dem.