Hva er forskjellen på melding og søknad?
Melding finnes ikke lenger som egen sakstype. Den gamle meldingsordningen ble avviklet i 2010. I dag er et byggetiltak enten søknadspliktig eller unntatt søknad — det er ikke noe mellomnivå som heter melding. Ordet lever bare videre i dagligtale, og i den praktiske plikten til å melde fra til kommunen når et søknadsfritt tiltak er ferdig.
Hovedregelen for akkurat dette
Før 2010 fantes meldepliktige tiltak som en egen, enklere kategori. Den ble fjernet nettopp for å slippe diskusjoner om sakstype: nå kalles alt som skal behandles for søknad. Tiltak deles i tre: søknadspliktig med krav om ansvarlige foretak, søknadspliktig som du selv kan stå for, og unntatt søknad.
Lovgrunnlaget
Søknadspliktige tiltak som krever ansvarlige foretak følger av plan- og bygningsloven § 20-3. Mindre tiltak som tiltakshaver selv kan stå for, uten ansvarsrett, følger av § 20-4. Tiltak som er helt unntatt søknad følger av § 20-5. Når et søknadsfritt tiltak som en frittliggende bygning eller et tilbygg er ferdig, skal du melde plasseringen til kommunen for matrikkelføring — det er den eneste meldingen som er igjen.
Konkret eksempel
Anita har hørt at hun må melde garasjen til kommunen. Garasjen hennes er 40 m² og unntatt søknad. Hun trenger ikke sende noen søknad eller melding før hun bygger — men når garasjen står ferdig, sender hun inn kommunens skjema for å melde fra om plasseringen, slik at den blir riktig ført i kartet.
Unntak og nyanser
At noe er unntatt søknad betyr ikke at det er unntatt reglene ellers — planen, avstandskravene og tekniske krav gjelder fortsatt. For søknadspliktige tiltak er forskjellen mellom 20-3 og 20-4 om du må bruke profesjonelle foretak eller kan stå for tiltaket selv.
I praksis
Ikke bruk tid på å finne ut om noe er melding — spør i stedet om tiltaket er unntatt søknad, eller om det er søknadspliktig med eller uten krav om ansvarlige foretak. Er det unntatt og ferdig bygget, meld fra om plasseringen til kommunen.