Hovedavtalen forklart: hva den regulerer og når den gjelder
Hovedavtalen er en tariffavtale mellom hovedorganisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, og den regulerer det som er felles for et helt tariffområde. Den gjelder i virksomheter som er bundet av den, og kommer i tillegg til bransjens egen tariffavtale, som tar for seg lønn og arbeidstid. Hovedavtaler har vanligvis regler om samarbeid i bedriften, om de tillitsvalgtes stilling og om hvordan forhandlinger og tvister skal håndteres. Hvilken hovedavtale som gjelder hos deg, finner du i arbeidsavtalen eller hos den tillitsvalgte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva hovedavtalen er
Hovedavtalen er en tariffavtale. Det er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeidsforhold, slik begrepet er definert i arbeidstvistloven § 1. Det som kjennetegner en hovedavtale, er hvem som inngår den og hva den handler om. Partene er hovedorganisasjonene, altså de store sammenslutningene av fagforeninger og arbeidsgiverforeninger. Innholdet er det som er felles for alle bransjene innenfor området, ikke lønnssatser for ett yrke.
Det finnes ikke én hovedavtale for hele Norge. Det finnes flere, for eksempel i privat sektor mellom LO og NHO, og egne i staten og i kommunene. Hvilken du er omfattet av, avhenger av hvor du jobber og hvilke organisasjoner arbeidsgiveren og fagforeningen hører til.
Hva hovedavtalen ikke er
Hovedavtalen er ikke en lov, og den gjelder ikke for hele arbeidslivet. Den binder bare dem som er bundet av den. Den er heller ikke det samme som arbeidsavtalen din. Arbeidsavtalen er avtalen mellom deg og arbeidsgiver. Hovedavtalen er en avtale mellom organisasjonene, som arbeidsavtalen kan ha som bakgrunn.
Hva hovedavtalen regulerer
Innholdet varierer mellom hovedavtalene, og her gjengis ingen bestemte paragrafer eller tall. Vanligvis tar hovedavtaler for seg spørsmål som er felles for virksomhetene:
- samarbeid mellom ledelse og ansatte i bedriften
- de tillitsvalgtes rettigheter og plikter
- informasjon og drøfting av endringer i virksomheten
- hvordan lokale forhandlinger og tvister skal føres
Den bransjespesifikke tariffavtalen, som ofte kalles overenskomst, regulerer typisk lønn, arbeidstid, tillegg og ferie for et bestemt yrke eller en bransje. Tenk på hovedavtalen som spillereglene og på tariffavtalen som innholdet i spillet. I offentlig sektor heter den bransjespesifikke avtalen ofte hovedtariffavtale. Det er ikke det samme som hovedavtale.
Hvordan den henger sammen med loven
Fordi hovedavtalen er en tariffavtale, gjelder arbeidstvistlovens regler også for den. Tariffavtalen skal opprettes skriftlig (§ 4). Med mindre noe annet er fastsatt, gjelder en tariffavtale i tre år fra den ble underskrevet, og den kan sies opp skriftlig senest tre måneder før den utløper (§ 5). Er både du og arbeidsgiver bundet av avtalen, er bestemmelser i arbeidsavtalen som strider mot den, ugyldige (§ 6). Hovedavtalen kan altså bli et ankerpunkt hvis arbeidsavtalen din sier noe som går mot den.
Arbeidsmiljøloven bruker begrepet tillitsvalgt flere steder, for eksempel i reglene om drøfting før oppsigelse (§ 15-1), men definerer ikke vervet nærmere. Det er i hovedavtalene og i tariffavtalene det er beskrevet hvordan tillitsvalgte velges og hvilken stilling de har.
Når den gjelder for deg
Arbeidsavtalen skal opplyse om tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet, og om hvem tariffpartene er når avtalen er inngått av parter utenfor virksomheten (arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav n). Der finner du som regel navnet på tariffavtalen, og dermed hvilken hovedavtale den bygger på. Står det ingenting, kan du spørre den tillitsvalgte, fagforeningen eller arbeidsgiver.
Om du personlig er bundet, avhenger av om du er medlem av fagforeningen som har inngått avtalen. Er du ikke medlem, kan du likevel få del i vilkårene hvis arbeidsgiver bruker tariffavtalen overfor alle eller viser til den i arbeidsavtalen. Se tariffavtale uten fagforeningsmedlemskap.
Hva du kan bruke den til
Hovedavtalen er nyttig når du lurer på hvordan en sak skal tas opp på arbeidsplassen. Den kan si noe om hvordan tillitsvalgte velges, hvilke rettigheter de har og hvordan lokale forhandlinger skal gå. Spørsmål om fri til tillitsvalgtarbeid og om retten til å ha med tillitsvalgt kan ha svar i både hovedavtalen og loven. Slå opp i den avtalen som gjelder for deg.
Et eksempel: Reza og den nye jobben
Reza er 35 og har fått jobb ved et mellomstort industriforetak. Arbeidsavtalen sier at bedriften er bundet av en tariffavtale for bransjen, og at den bygger på en hovedavtale. Reza vet ikke hva den inneholder. Han spør Silje, som er tillitsvalgt, og får begge avtalene på e-post.
Reza leter først etter det som gjelder tillitsvalgtes stilling og drøfting av endringer, siden det er slike spørsmål hovedavtaler vanligvis tar opp. Lønn og arbeidstid slår han opp i tariffavtalen for bransjen. Han blir kjent med hvordan lokale forhandlinger foregår, og hvem han kan henvende seg til når han lurer på noe. Han legger også merke til når tariffavtalen utløper og hvilken oppsigelsesfrist den har.
Kort oppsummert
- Hovedavtalen er en tariffavtale mellom hovedorganisasjonene, og den regulerer det som er felles for et tariffområde.
- Bransjens egen tariffavtale tar vanligvis for seg lønn og arbeidstid.
- Arbeidstvistlovens regler om tariffavtaler gjelder også for hovedavtalen, blant annet skriftlighet, varighet og ugyldighet av stridende arbeidsavtale.
- Arbeidsavtalen skal opplyse om hvilke tariffavtaler som gjelder, og dermed vise vei til hovedavtalen.
- Spør den tillitsvalgte eller fagforeningen om å få avtalen, og les det som gjelder det du lurer på.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.