Kan jeg holde tilbake deler av kjøpesummen som sikkerhet?

Avtalen avgjør når og hvor mye du skal betale

Når en bedrift skifter eier, er det kjøpsavtalen som sier hvor mye som skal betales og når. Står det i avtalen at hele summen skal betales ved overtakelsen, er det slik det skal gjøres. Står det at 20 prosent betales etter ett år, gjelder det.

Mangler avtalen en betalingstid, sier kjøpsloven § 49 at kjøperen betaler når selgeren krever det, men ikke før tingen er levert i samsvar med avtalen. Kjøpsloven gjelder direkte for kjøp av ting. Når en hel virksomhet selges, brukes reglene gjerne tilsvarende, så langt de passer, og det er derfor tryggest å skrive ned det partene mener.

Når du kan holde tilbake uten at det er avtalt

Har kjøperen et krav som følger av at selgeren har brutt avtalen, kan kjøperen etter kjøpsloven § 42 holde tilbake så mye av kjøpesummen som vil sikre at kravet blir dekket. Regelen gir to grenser.

Kravet må være reelt. Du kan ikke holde tilbake penger fordi du angrer på kjøpet eller synes prisen ble høy. Det må ligge en feil bak, for eksempel at utstyr som var avtalt, ikke ble levert, at varelageret er mindre enn oppgitt eller at en garanti ikke stemmer.

Beløpet må stå i forhold til kravet. Du kan holde tilbake nok til å sikre kravet, ikke hele resten av prisen. Holder du tilbake mer enn kravet tilsier, risikerer du at det er du som misligholder, og selgeren kan kreve renter og kanskje gå videre med andre krav.

Fordi dette er en rett mer enn en plikt, må du si fra. Skriv til selgeren hva du mener er feil, hva det koster og hvor mye du holder tilbake.

Tilbakehold som du har avtalt på forhånd

De fleste bedriftskjøp bygger likevel ikke på at kjøperen må rette krav i ettertid. Partene avtaler en ordning før overtakelsen. De vanligste er:

• en del av prisen holdes tilbake hos kjøperen i en bestemt periode
• en del av prisen settes på en sperret konto (en konto der ingen av partene kan ta ut pengene alene, ofte i banken eller hos en tredjepart)
• prisen betales i flere rater, der siste rate kommer etter en tid
• betalingen avhenger av hvordan bedriften går etter salget (kalt earn-out)

Ordningen skal sikre at kjøperen har noe å gå til hvis selgerens garantier viser seg å være feil, uten at han må saksøke en selger som kanskje har brukt pengene. For selgeren er det en kostnad, siden han får pengene senere.

I avtalen bør det stå hvor stort beløp som holdes tilbake, hvor lenge, hva som utløser at kjøperen kan kreve beløpet (for eksempel skriftlig krav innen en frist), hva som skjer med det som ikke kreves, og hvem som får rentene. Hvilke garantier tilbakeholdet er knyttet til, er omtalt i garantikatalog i aksjekjøpsavtale.

Selgerens side av saken

Selgeren bør se på tilbakeholdet som en forsikring kjøperen får av ham, og forhandle om omfanget. Det er rimelig å be om at beløpet frigis etappevis, at det finnes et tak for hva kjøperen kan kreve, og at krav må meldes skriftlig og begrunnes innen fristen. Selgeren bør også sørge for at kjøperen ikke kan holde tilbake mer enn kravet utgjør, og at uenighet om et krav ikke fryser hele beløpet.

Betaler kjøperen ikke det som skulle vært betalt, har selgeren egne virkemidler, som er omtalt i hva selgeren kan gjøre når kjøperen ikke betaler.

Hvis partene blir uenige

Uenighet om tilbakehold løses etter avtalen. Står det ingenting, kan kjøperen bare holde tilbake det kravet dekker, og det er kjøperen som må kunne vise at kravet finnes. Er det avtalt en sperret konto, bør avtalen si hvordan en tvist løses, og hvem som kan kreve at pengene frigis.

Husk også at tilbakehold ikke forlenger fristene. Er det en frist for å melde krav i avtalen, gjelder den, og reklamasjonsreglene i kjøpsloven kan sette en grense uansett.

Kort oppsummert

• Kan du holde tilbake kjøpesum ved bedriftskjøp? Ja, hvis avtalen gir deg rett til det, eller hvis selgeren har misligholdt og du har et reelt krav.
• Etter kjøpsloven § 42 kan du holde tilbake så mye som trengs for å sikre kravet, ikke mer.
• Uten avtale og uten krav må kjøpesummen betales når selgeren krever det og tingen er levert.
• Vanlige ordninger er tilbakeholdt beløp, sperret konto, betaling i rater og earn-out.
• Avtalen bør si beløp, varighet, hva som utløser krav, og hva som skjer med det som ikke kreves.