Hjemmekontor som tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse
Ja, hjemmekontor kan være et egnet tiltak når du har en funksjonsnedsettelse og arbeidet kan gjøres hjemmefra. Loven nevner ikke hjemmekontor særskilt, men gir rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, så langt det ikke er en uforholdsmessig byrde. Arbeidsgiver kan avslå hvis arbeidet ikke lar seg utføre hjemmefra, eller hvis hjemmekontor blir for tungt for virksomheten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om hjemmekontor
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneHjemmekontor står ikke i lovteksten. Likestillings- og diskrimineringsloven § 22 gir arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse rett til egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Det er opp til hvert tilfelle om hjemmekontor er et egnet tiltak. Loven sier ikke at du har krav på det, og heller ikke at arbeidsgiver kan avvise det uten å se på saken.
Hjemmekontor blir typisk aktuelt hvis arbeidsveien er en hindring, hvis kontoret gir for mange sanseinntrykk, eller hvis du trenger å hvile og ha kontroll over omgivelsene. Det kan også hjelpe ved kroniske smerter eller tilstander som svinger gjennom uken.
Har du fått redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller slitasje, gir arbeidsmiljøloven § 4-6 en parallell regel. Der skal arbeidsgiver så langt det er mulig sette inn nødvendige tiltak slik at du kan beholde eller få et passende arbeid, fortrinnsvis i ditt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden.
Når hjemmekontor er et egnet tiltak
Det første spørsmålet er om arbeidet kan gjøres hjemmefra. Saksbehandling, programmering, skriving og mye kontorarbeid kan som regel det. Arbeid som krever fysisk tilstedeværelse, som pasientbehandling, butikkarbeid eller industri, kan som regel ikke gjøres på distanse.
Det andre spørsmålet er om tiltaket faktisk fjerner et hinder. Loven forutsetter at tiltaket er egnet. Hvis problemet er at du blir sliten av reisen eller av støyen på kontoret, er hjemmekontor et tiltak som direkte treffer hindringen. Er problemet derimot at kontorstolen er dårlig, bør tiltaket være en bedre stol.
Det kan også være aktuelt med delvis hjemmekontor, for eksempel to dager i uken. Det er lettere for arbeidsgiver å si ja til en avgrenset ordning, og den kan være nok til å fjerne det verste.
Når arbeidsgiver kan avslå
Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. Etter loven skal det særlig legges vekt på effekten av tiltaket, kostnadene og virksomhetens ressurser.
Det betyr at arbeidsgiver kan avslå hjemmekontor hvis det ikke lar seg gjøre å utføre oppgavene hjemmefra, hvis du trenger utstyr eller oppfølging virksomheten ikke kan gi på distanse, eller hvis hjemmekontor skaper store problemer for resten av avdelingen. Arbeidsgiver må likevel vurdere om delvis hjemmekontor eller et annet tiltak kan gi omtrent samme effekt. Det er ikke nok å vise til at «vi ikke har hjemmekontor her».
Har du hatt hjemmekontor tidligere, men blir kalt tilbake til kontoret, er det et annet spørsmål som er behandlet i artikkelen om tilbake til kontoret etter hjemmekontor.
Sunniva i prosjektavdelingen
Sunniva er 44 år og jobber som prosjektleder i et konsulentselskap med 120 ansatte. Hun har revmatisk sykdom, og på dårlige dager klarer hun ikke å gå opp trappene eller sitte rolig i lange møter. Å reise en time hver vei til kontoret gjør at hun er utslitt etter tre dager.
Sunniva ber skriftlig om å jobbe hjemmefra to dager i uken, og begrunner det med reisetid og behovet for å kunne variere stilling. Hun foreslår å komme inn på tirsdag og torsdag, som er dagene med flest møter. Utstyret hun trenger hjemme, har hun allerede.
Selskapet har ellers ikke noen ordning for fast hjemmekontor, og lederen sier han er redd for at andre ansatte vil kreve det samme. Sunniva svarer at behovet hennes er knyttet til en sykdom og er individuelt begrunnet. Etter en prøveperiode på tre måneder blir ordningen fast. Kostnaden for selskapet er svært lav, og effekten er stor.
Slik begrunner du kravet
Beskriv hindringen og hvordan hjemmekontor løser den. Foreslå en konkret ordning, for eksempel antall dager, og si hva du trenger av utstyr. Tilby gjerne en prøveperiode med evaluering. Be om skriftlig svar.
Du må ikke oppgi diagnosen, men arbeidsgiver trenger å forstå behovet. En uttalelse fra lege kan gjøre saken lettere, men er ikke et krav etter lovteksten.
Hvis arbeidsgiver nekter
Brudd på retten til tilrettelegging regnes etter § 12 som diskriminering. Du kan etter § 38 kreve oppreisning og erstatning. Bevisbyrden følger § 37. Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen koster ingenting.
Kort oppsummert
- Hjemmekontor kan være et egnet tiltak ved funksjonsnedsettelse, men loven gir ingen automatisk rett til det. Det er hjemmekontor som tilrettelegging som vurderes.
- Arbeidet må kunne gjøres hjemmefra, og tiltaket må fjerne en reell hindring.
- Arbeidsgiver kan avslå hvis tiltaket er en uforholdsmessig byrde, men bør vurdere delvis hjemmekontor.
- Foreslå en konkret ordning og be om skriftlig svar.
- Brudd regnes som diskriminering og kan gi erstatning og oppreisning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.