Er hets mot noen for deres politiske syn en hatefull ytring?
Nei, hets mot noen for deres politiske syn rammes ikke av straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Politisk syn står ikke blant grunnlagene i bestemmelsen. Hetsen kan likevel være straffbar på annet grunnlag, for eksempel som trusler (§ 263), hensynsløs atferd (§ 266) eller personforfølgelse (§ 266 a). Hvilken paragraf som passer, avhenger av hva som er sagt og gjort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva § 185 sier om grunnlagene
Straffeloven § 185 straffer den som offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Bestemmelsen definerer begrepet ved å angi hvem ytringen må være rettet mot. Det må være en ytring som truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
- hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
- religion eller livssyn
- seksuelle orientering
- kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk
- nedsatte funksjonsevne.
Politisk syn står ikke på lista. Det betyr at hets mot noen fordi de stemmer på et bestemt parti, mener noe om innvandring eller er aktive i en politisk bevegelse, ikke rammes av § 185 alene. Bestemmelsen er skrevet for å verne grupper som har vært utsatt for diskriminering på grunn av noe ved identiteten sin.
Nettopp fordi lista er konkret, er det ikke opp til politiet eller retten å legge til nye grunnlag. Ønsker man å verne politiske synspunkter på samme måte, måtte lovgiver endre loven.
Grensen mot livssyn
Livssyn står i lista, og det kan skape tvil. Livssyn handler om noens grunnleggende syn på tilværelsen og moral, for eksempel humanisme eller en religiøs overbevisning. Et partipolitisk standpunkt er normalt noe annet. Likevel finnes det grensetilfeller, for eksempel hvis et politisk syn henger tett sammen med en religion. Da kan hetsen rettes mot religionen, og § 185 kan komme inn.
Hvordan domstolene trekker denne grensen i enkeltsaker, har jeg ikke gått gjennom her. Hovedregelen er at politisk syn alene ikke er noe av grunnlagene.
Andre bestemmelser som kan ramme hetsen
At § 185 ikke passer, betyr ikke at alt er lovlig. Flere andre bestemmelser kan komme inn.
Straffeloven § 263 straffer trusler: den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Det spiller ingen rolle om motivet er politisk.
Straffeloven § 266 gjelder hensynsløs atferd. Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Gjentatte hetsende meldinger til samme person kan komme inn her.
Straffeloven § 266 a gjelder alvorlig personforfølgelse. Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.
I tillegg kommer sivile krav. Skadeserstatningsloven § 3-6 a sier at den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for lidt skade, og at retten også kan pålegge oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Det gjelder uavhengig av om ytringen var rettet mot politisk syn eller noe annet. Å kalle noen «forræder» i en diskusjon vil sjelden gi et slikt krav, mens usanne og krenkende påstander om en person kan gjøre det.
Heller ikke likestillings- og diskrimineringsloven § 6 har politisk syn som grunnlag. Forbudet mot å diskriminere gjelder kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. Politisk syn er altså utenfor både i straffeloven og i diskrimineringsloven, og vernet må i stedet søkes i de andre bestemmelsene.
Aslak og kommunestyret
Aslak sitter i kommunestyret for et lokalt parti og har tatt til orde for å legge ned en skole. I løpet av to uker får han 17 meldinger på sosiale medier. De fleste kaller ham «forræder» og «idiot». To av dem sier: «Vi vet hvor du bor, og vi kommer til å passe på at du angrer.» Én kommer fra samme profil igjen etter to dager.
De sinte kommentarene om forræderi rammes ikke av § 185. De er heller ikke i seg selv trusler. Meldingene om at avsenderen «vet hvor du bor», kan derimot vurderes som trusler etter § 263, særlig i kombinasjon. At noen sender dem gjentatte ganger, kan trekke i retning av § 266 eller i verste fall § 266 a.
Aslak sikrer skjermbilder med dato og profilnavn og anmelder. Han ber ikke politiet om å bruke § 185, for det er politiets og påtalemyndighetens oppgave å vurdere hvilke paragrafer som passer.
Hva du kan gjøre hvis du rammes
Skriv ned hva som er sagt, hvem som har sagt det, og når. Ta skjermbilder og bevar dem. Anmeld forholdet til politiet hvis hetsen inneholder trusler eller er gjentatt og skremmende. Offentlig ansatte og folkevalgte kan ha særlige regler som beskytter dem, som det er omtalt i artikkelen om trusler mot offentlig ansatte.
For deg som rammes av meldinger på nett, er det en egen artikkel om trusler på Snapchat og Instagram.
Kort oppsummert
- Hets mot noen for politisk syn er ikke en hatefull ytring etter straffeloven § 185, fordi politisk syn ikke står blant grunnlagene i bestemmelsen.
- Grunnlagene er hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne.
- Trusler (§ 263), hensynsløs atferd (§ 266) og alvorlig personforfølgelse (§ 266 a) kan ramme hets uavhengig av motivet.
- Skjermbilder, datoer og en logg gjør en anmeldelse sterkere.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.