Trusler mot lærer, lege eller saksbehandler straffes hardere
Dina mistet besinnelsen på NAV-kontoret etter et avslag hun mente var urettferdig, og ropte noe til saksbehandleren som politiet senere vurderte som en trussel. Ja, en trussel mot en offentlig ansatt som utfører jobben sin, kan straffes strengere enn en tilsvarende ytring mot en privatperson, fordi loven gir bestemte yrkesgrupper et særskilt vern når de utsettes for vold eller trusler i forbindelse med tjenesten. Det avgjørende er ikke bare hva som ble sagt, men at det ble sagt mot noen som på det tidspunktet utøvde en offentlig funksjon, og at ytringen var egnet til å skape reell frykt.
Hva som skal til for at noe regnes som en straffbar trussel
Straffeloven § 263 gjelder trusler: den rammer den som gjennom ord eller konkrete handlinger truer med noe straffbart, under forhold der trusselen objektivt sett er egnet til å skape alvorlig frykt, og kan straffes med bot eller fengsel i opptil tolv måneder. Det holder altså ikke at noen blir skremt eller ubehagelig berørt av noe du sier i affekt, ytringen må objektivt sett være egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos en person i den situasjonen. En frustrert kommentar om at du er sint eller fortvilet, er noe annet enn en konkret formulert trussel om vold eller skade.
Grov trussel straffes med fengsel inntil 3 år. Momenter som trekker i retning av at en trussel regnes som grov, er blant annet at den rammer noen i en forsvarsløs stilling, kommer uprovosert, fremsettes av flere sammen, eller bunner i fornærmedes rase, nasjonale eller etniske bakgrunn, religion, livssyn, seksuelle orientering eller nedsatte funksjonsevne. Den som blir utsatt for en trussel på jobb, kan i tillegg ha egne rettigheter overfor arbeidsgiveren sin, se hva som gjelder når vold eller trusler skjer i forbindelse med jobb, som er en helt egen vurdering ved siden av selve straffesaken.
Hvorfor offentlig ansatte har et ekstra vern i loven
Straffeloven § 155 gir et eget, forsterket vern for offentlige tjenestemenn utsatt for vold eller trusler i forbindelse med jobben, som kommer i tillegg til den generelle trusselbestemmelsen i § 263. Tanken bak et slikt ekstra vern er den samme som ved vold mot politiet i en pågripelsessituasjon: samfunnet er avhengig av at offentlig ansatte kan utføre jobben sin, som saksbehandling, undervisning eller helsehjelp, uten å måtte frykte represalier hver gang en avgjørelse går imot noen. Dette gjelder saksbehandlere i NAV, lærere i klasserommet, ansatte på legevakten og andre som utøver en offentlig funksjon på vegne av det offentlige.
Hvilke yrkesgrupper som omfattes, og hva som kreves
Vernet gjelder først og fremst der den ansatte utøver en offentlig funksjon på tidspunktet for trusselen, altså mens vedkommende faktisk er i tjeneste og håndterer den konkrete saken. En lærer som blir truet av en elev midt i undervisningen, eller en saksbehandler som blir truet under et møte om en konkret sak, står i en annen posisjon enn dersom det samme skulle skjedd i en helt privat sammenheng uten noen tilknytning til jobben. Det er situasjonen og konteksten som avgjør om det ekstra vernet kommer til anvendelse, ikke bare stillingstittelen til den som blir utsatt for ytringen.
Hva som skiller en trussel fra sinne og frustrasjon
Grensen mellom en straffbar trussel og en kraftig, men lovlig ytring om misnøye kan være vanskelig å se for den som selv sitter midt i en opphetet situasjon. Å si at man er rasende, at avgjørelsen er urettferdig, eller at man vurderer å klage til høyere instans, er noe helt annet enn å konkret formulere at man vil skade noen. Det som gjør en ytring til en trussel i lovens forstand, er at den formidler et budskap om at noe straffbart vil skje dersom kravene eller ønskene ikke etterkommes, formulert på en måte som objektivt sett kan skape reell frykt hos mottakeren, ikke bare irritasjon over en vanskelig samtale.
Hva som skjer hvis du blir anmeldt for en trussel du angrer på
Ble du sint og sa noe du ikke mente bokstavelig, er det likevel opp til politiet å vurdere om ytringen objektivt sett var egnet til å skape alvorlig frykt der og da, ikke om du i ettertid mener du ikke ville gjennomført noe. Har du hatt en akutt, forbigående reaksjon uten noen historikk av lignende episoder, kan dette være relevant for hvordan saken vurderes videre, men det fjerner ikke automatisk straffansvaret. Er situasjonen alvorlig, ta kontakt med en forsvarer og avklar hvordan du bør forklare deg om det du faktisk mente med det som ble sagt.
Arbeidsgiveren til den som ble truet, enten det er en kommune, en skole eller et NAV-kontor, vil ofte følge opp saken uavhengig av hva som skjer i straffesaken, blant annet for å ivareta den ansattes trygghet på arbeidsplassen videre. Dette kan i praksis bety at du får et møteforbud eller andre begrensninger på kontakt med kontoret eller skolen, som noe helt separat fra en eventuell straffereaksjon fra politiet og domstolene. Den som ble truet, kan for sin del også ha egne rettigheter til erstatning knyttet til selve trusselen, uavhengig av hvordan straffesaken mot deg ender.
Kort oppsummert
- Trusler mot offentlig ansatte i tjeneste kan straffes strengere enn tilsvarende trusler mot en privatperson.
- En straffbar trussel må objektivt sett være egnet til å fremkalle alvorlig frykt, ikke bare skape ubehag.
- Grov trussel straffes med fengsel inntil 3 år, blant annet ved trusler mot forsvarsløse personer eller motivert av diskriminerende grunnlag.
- Det avgjørende for det ekstra vernet er at den ansatte faktisk utøvde en offentlig funksjon da trusselen ble fremsatt.