Må helsepersonell melde til barnevernet når en ungdom ruser seg?
Helsepersonell må melde til barnevernet når en ungdom under 18 år har vist alvorlige atferdsvansker ved problematisk bruk av rusmidler, og i noen andre alvorlige tilfeller. Å prøve rus eller drikke seg full en helg er ikke nok. Meldeplikten gjelder uten hinder av taushetsplikten, så ungdommen kan ikke nekte det. Melding betyr ikke at barnevernet tar over, bare at barnevernet får vite om situasjonen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om helsepersonell og rus
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkenePlikten står i helsepersonelloven § 33. Helsepersonell skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold. Ett av tilfellene er når et barn har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd.
Barnevernsloven har en tilsvarende regel i § 13-2, som gjelder alle som arbeider for et forvaltningsorgan. Der er ordlyden at barnet «har utsatt sin utvikling for alvorlig fare» på de samme måtene. For helsepersonell er det helsepersonelloven som gjelder, og det er hjemmelen helsepersonell bør forholde seg til. Hovedpoenget er det samme i begge lovene: det må være snakk om noe alvorlig eller gjentatt.
Første ledd i § 33 pålegger i tillegg alle som yter helsehjelp å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernet.
Hva som er «problematisk bruk»
Loven definerer ikke hvor grensen går, og det finnes ingen liste over stoffer eller mengder. Ordet «problematisk» peker på bruk som skader eller truer ungdommens utvikling. Noen momenter helsepersonell kan veie:
- om bruken er vedvarende eller gjentatt, ikke en enkeltstående hendelse
- om ungdommen har mistet kontrollen, for eksempel ved overdose, bevisstløshet eller fravær fra skole
- om rusbruken er knyttet til annen risikoatferd eller kriminalitet
- om ungdommen har et trygt nettverk av voksne som følger opp
At en 16-åring drakk seg full på en fest og kom på legevakten, er ikke automatisk grunn til å melde. Gjentatte innleggelser, daglig bruk av tyngre stoffer eller et forfall i skole og venner kan være det. Vurderingen avhenger av helheten.
Hva meldingen betyr for ungdommen
Meldeplikten gjelder uten hinder av taushetsplikt. Det betyr at ungdommen eller foreldrene ikke kan hindre meldingen ved å nekte samtykke. Ofte er det likevel best om helsepersonellet snakker med ungdommen først og forklarer hvorfor det sendes en melding og hva som vil skje.
Når barnevernet mottar meldingen, skal det gjennomgå den innen en uke og vurdere om det skal åpnes en undersøkelse. Undersøkelsen er ikke det samme som tiltak. Barnevernet kan finne at ungdommen og familien trenger hjelp, eller at det ikke er grunnlag for å gjøre mer. Mer om hva som skjer når barnevernet tar kontakt, står i barnevernet har tatt kontakt, hva skjer.
Tiltak som kan komme på tale, er frivillige hjelpetiltak, og i alvorlige tilfeller opphold i institusjon. Frivillig opphold krever samtykke fra ungdommen selv og foreldrene, eller bare fra ungdommen hvis hun eller han har fylt 15 år. Det står i barnevernsloven § 6-1, og er nærmere forklart i frivillig plassering og samtykke. Plassering uten samtykke krever vedtak i nemnda og en vedvarende rusbruk som utsetter ungdommens utvikling for alvorlig fare.
Mehmet på legevakten
Mehmet er 16 år og kommer for tredje gang på tre måneder til legevakten, besvimt etter å ha tatt flere stoffer. Legen ser at han ikke har fått hjelp av foreldrene, som ikke vet hvor han er om nettene, og at han har droppet ut av skolen.
Legen snakker med Mehmet. Han forklarer at han er pålagt å melde fra til barnevernet, og at han hellere vil gjøre det sammen med Mehmet enn bak ryggen hans. Mehmet er sint, men er med på å ringe hjem til moren.
Meldingen sendes samme dag. Barnevernet åpner en undersøkelse, og Mehmet og familien tilbys oppfølging. Ruspoliklinikken blir med i planen. Ingen er plassert noe sted. Hadde Mehmet bare hatt én ruspåvirket kveld, uten andre bekymringer, ville legen trolig ikke hatt grunn til å melde.
Hva ungdommen og foreldrene kan gjøre
Er du ungdommen, kan du fortsatt søke hjelp hos lege, helsestasjon for ungdom eller rusklinikk uten å risikere automatisk melding. Plikten utløses av alvoret og gjentakelsen, ikke av at du ber om hjelp. Du kan spørre helsepersonellet hva som vil bli meldt før du forteller det.
Er du forelder og får vite at det er sendt en melding, kan du be om innsyn i hva som er registrert om deg og barnet. Mer om innsyn står i rett til innsyn i barnevernsmappa.
Kort oppsummert
- Helsepersonell skal etter helsepersonelloven § 33 melde til barnevernet når et barn har vist alvorlige atferdsvansker, blant annet ved problematisk bruk av rusmidler.
- Å prøve rus eller en enkeltstående full kveld er normalt ikke nok. Det avhenger av alvor, gjentakelse og ungdommens situasjon.
- Plikten gjelder uten hinder av taushetsplikt, og ungdommen eller foreldrene kan ikke nekte melding.
- Melding betyr undersøkelse, ikke automatisk plassering. Tiltak er frivillige, eller krever vedtak i nemnda.
- Ønsker du hjelp for rus, kan du søke den uten at det i seg selv utløser melding.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.