Helsehjelp, kosmetikk eller vanlig tjeneste: hvem du kan kreve

Det som teller er hvem som behandlet deg

Kosmetisk tjeneste eller helsehjelp: for kravet ditt er det hvem som gjorde behandlingen, som teller. To kunder kan få samme laserbehandling mot hårvekst og samme brannskade. Den ene ble behandlet av en lege, den andre av en hudterapeut på en salong. Den første søker NPE. Den andre må kreve salongen.

Pasientskadeloven § 1 gjelder skade voldt av helsepersonell som gir helsehjelp, og av personer som opptrer på vegne av dem. Helsepersonell er de som har autorisasjon eller lisens etter helsepersonelloven, for eksempel leger, sykepleiere, tannleger, fysioterapeuter og optikere. Helsehjelp er handlinger som har et forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleiende formål og som utføres av helsepersonell, se helsepersonelloven § 3.

Tre situasjoner og hvem du kan kreve

Det er nyttig å dele sakene i tre grupper.

Helsehjelp av helsepersonell. Operasjoner, injeksjoner, tannbehandling, fysioterapi og laser på øynene hos øyelege hører hit. Du søker NPE. Du trenger ikke vise at noen har vært uaktsom. Det holder at det har skjedd svikt i behandlingen, teknisk svikt, infeksjon, eller unntaksvis en særlig stor eller uventet skade.

Kosmetiske inngrep av helsepersonell. Kosmetisk kirurgi kan bare gjøres av spesialister i plastikkirurgi eller andre spesialister med særskilt tillatelse. Fillers og botox gjøres ofte av leger, tannleger og sykepleiere. Når helsepersonell gjør slike inngrep i en klinikk, behandler NPE sakene på vanlig måte, selv om formålet er utseendet.

Vanlige tjenester uten helsepersonell. Hudpleie, vipper, negler, tatovering, piercing og hårfjerning på salong er tjenester, ikke helsehjelp. Kravet går til virksomheten etter skyldregelen (culpa). Du må vise at noen har opptrådt uaktsomt, og at det var årsaken til skaden. Salongen svarer for feil de ansatte gjør, etter skadeserstatningsloven § 2-1.

Gråsonene

Noen saker er mindre klare.

En hudterapeut ansatt på en legeklinikk kan gjøre behandlinger på oppdrag fra en lege. Da kan skaden være omfattet, fordi loven også gjelder personer som opptrer på vegne av helsepersonell. Spør klinikken hvem som hadde ansvaret for behandlingen, og hva som står i journalen.

En sykepleier som har sin egen skjønnhetssalong, er fortsatt helsepersonell. Gjør hun injeksjoner der, er det helsehjelp. Gjør hun vanlig ansiktsbehandling som enhver hudpleier kunne gjort, er det mer usikkert.

En tannlege som setter fillers i leppene, gir helsehjelp på samme måte som når hun fyller et hull i en tann. Det samme gjelder en lege som setter botox på en klinikk i et kjøpesenter, så lenge det er legen selv som setter sprøytene. Står en assistent uten autorisasjon for selve behandlingen, kommer det an på om assistenten opptrådte på vegne av legen.

Kjøper du selv behandlingen i et annet land, gjelder pasientskadeloven som hovedregel ikke, selv om den som utførte den, var helsepersonell.

I gråsonene er det NPE som tar stilling til om saken hører inn under loven. Får du avslag fordi behandleren ikke var helsepersonell eller behandlingen ikke var helsehjelp, kan du klage på det til Pasientskadenemnda. Samtidig står kravet mot virksomheten åpent etter de vanlige reglene.

Slik finner du ut hva du har fått

Du kan sjekke om behandleren har autorisasjon i Helsepersonellregisteret, som er åpent for alle på nett. Se også på avtalen og kvitteringen. Står det et legesenter eller en medisinsk klinikk som avtalepart, og fikk du journal og samtykkeskjema, peker det mot helsehjelp. Fikk du bare en kvittering fra en salong, peker det mot en vanlig tjeneste. Spør også klinikken direkte om den er registrert hos NPE. En klinikk med helsepersonell skal ha meldt seg dit og vet svaret.

Er du i tvil, kan du gjøre begge deler. NPE avgjør selv om saken hører inn under loven. Meldingen til NPE stopper foreldelsesfristen bare overfor NPE, se pasientskadeloven § 5. Send derfor også et skriftlig krav til virksomheten, så kravet der ikke foreldes mens du venter. Fristen er tre år fra du fikk eller burde skaffet deg kunnskap om skaden og hvem som var ansvarlig.

Kort oppsummert

• Spørsmålet om kosmetisk tjeneste eller helsehjelp avgjøres av hvem som behandlet deg.
• Helsepersonell, også ved kosmetiske inngrep: krav til NPE uten at du må vise skyld.
• Salonger og andre tjenesteytere: krav mot virksomheten, og du må vise uaktsomhet.
• I gråsoner kan du melde saken til NPE og samtidig sende kravet til virksomheten.