En hel gruppe sprer hets om meg på nett, hvem kan jeg anmelde?
Når en hel gruppe sprer hets om deg på nett, kan du anmelde alle du kan identifisere, og du kan anmelde hendelsen uten å vite hvem alle er. Straffansvar er personlig: hver enkelt vurderes ut fra hva vedkommende selv skrev, delte eller bidro til. Straffeloven § 266 om hensynsløs atferd er ofte den mest aktuelle bestemmelsen, og § 15 gjør at også de som medvirker, kan rammes. Anmeldelsen bør beskrive hele forløpet og navngi dem du vet hvem er, så vurderer politiet hvem det er grunnlag for å gå videre mot.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor én anmeldelse kan gjelde mange personer
Når hets kommer fra flere, er det fristende å tenke at «gruppen» er den skyldige. Strafferetten kjenner ikke gruppen som skyldig. Den ser på enkeltpersoner. Politiet og påtalemyndigheten må kunne si hva hver av de mistenkte har gjort, og om det er straffbart.
Det betyr ikke at du må ha full oversikt før du anmelder. Du kan levere én anmeldelse som beskriver hele sammenhengen, og legge ved navn, brukernavn og skjermbilder av dem du kjenner til. Politiet kan sette flere personer under etterforskning i samme sak, hvis det er rimelig grunn til å undersøke forholdet, jf. straffeprosessloven § 224.
Hvilke bestemmelser som kan komme på tale
Straffeloven § 266 rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller krenker en annens fred. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Når mange deltar i en kampanje mot deg, kan summen av det som skjer, være hensynsløs atferd, også om hvert innlegg for seg ville vært tvilsomt.
Straffeloven § 15 sier at et straffebud også rammer den som medvirker til overtredelsen. Den som oppfordrer andre til å skrive til deg, eller som deler innlegg for å holde det gående, kan komme i betraktning.
Andre bestemmelser kan også passe, avhengig av innholdet:
- Trusler mot deg faller under § 263.
- Deling av bilder eller film av krenkende eller privat karakter er omtalt i § 267 a.
- Hets mot deg på grunn av hudfarge, etnisk opprinnelse, religion, seksuell orientering eller liknende kan rammes av § 185 om hatefulle ytringer. Bestemmelsen krever at ytringen settes frem offentlig, eller i andres nærvær overfor den som rammes. Hvordan den virker i praksis, står i anmeldt for hatefull ytring på Facebook.
- Mønsteret over tid kan bli alvorlig personforfølgelse etter § 266 a.
Ikke alle i gruppen står i samme stilling
En som har startet gruppen, styrt den og oppfordret andre, kommer ofte i en annen stilling enn en som la igjen én kommentar. Likevel er det ikke slik at bare «lederne» kan straffes. Hvor mye som skal til, avhenger av hva den enkelte har gjort, og om det er straffbart i seg selv eller som del av helheten.
For deg som anmelder, er dette ikke noe du må avgjøre. Det er politiets og påtalemyndighetens oppgave. Din oppgave er å gi dem et godt grunnlag, og å si fra om alle du vet har deltatt.
Mateusz og lagets sosiale medier
Mateusz Kowalski er trener for et lokalt fotballag. Etter at han tok ut en spiller før en kamp, oppretter noen foreldre en lukket Facebook-gruppe på 31 medlemmer. Der legges det ut bilder av ham med hånlige tekster, hans bil og arbeidsplass nevnes, og to av medlemmene skriver at «noen burde ta seg av ham». En av dem skriver også at han er «på vei til jobb nå».
Et medlem som er blitt ukomfortabel, sender Mateusz skjermbilder og forlater gruppen. Han lager en oversikt over hvem som skrev hva: åtte personer har lagt ut egne innlegg, to har skrevet de grove replikkene, resten har bare reagert med emojier.
I anmeldelsen beskriver han forløpet og navngir de åtte, med de to som har skrevet grovest først. Han nevner at gruppen har 31 medlemmer, men ikke at alle er mistenkt. Politiet avgjør om alle åtte, bare de to eller færre skal etterforskes videre.
Slik bygger du anmeldelsen
Start med en kort fortelling i tidsrekkefølge: hva som utløste det, når det startet, og hva som har skjedd siden. Legg ved skjermbilder som viser avsender, tidspunkt og innhold. Er noen av kontoene anonyme, står det i anonym konto og trakassering hva som kan gjøres for å finne ut hvem som står bak.
Skriv navn og brukernavn der du kjenner dem. For personer du ikke vet hvem er, oppgir du kontonavn og lenker. Politiet har andre muligheter enn du til å finne ut hvem som står bak.
Du kan også kreve erstatning fra dem som har skadet deg. Det er et eget, sivilt spor, og det kan være med i straffesaken eller føres for seg. Hvordan det fungerer, er forklart i erstatning for sjikane på sosiale medier.
Hvis politiet henlegger mot noen av dem
En henleggelse betyr ikke at alle i gruppen går fri. Politiet kan henlegge mot noen, for eksempel fordi bevisene ikke rekker til for en bestemt person, og gå videre mot andre. Du får beskjed om vedtaket, og kan klage til nærmeste overordnede påtalemyndighet, som ofte er statsadvokaten. Fristen er tre uker fra underretningen kom frem til deg, jf. straffeprosessloven § 59 a. Mer om dette i klage til statsadvokaten etter henleggelse.
Kort oppsummert
- Du kan anmelde alle du kan identifisere som deltok i hetsen mot deg, i én anmeldelse.
- Straffansvaret er personlig. Hver persons eget bidrag vurderes, også etter bestemmelsen om medvirkning i straffeloven § 15.
- Hensynsløs atferd etter § 266 er ofte den aktuelle bestemmelsen, og trusler, delte bilder eller hatefulle ytringer kan komme i tillegg.
- Beskriv forløpet i tidsrekkefølge, legg ved skjermbilder og nevn både navn og brukernavn.
- Politiet avgjør hvem det er grunnlag for å etterforske videre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.