Kan man havne i fengsel for gjeld i Norge?
Nei, i Norge finnes det ikke fengsel for gjeld. Ubetalte regninger, lån og husleie inndrives med utlegg i eiendeler og trekk i lønn, ikke med soning. To forhold forveksles ofte med gjeldsfengsel. En bot du ikke betaler, kan ende som subsidiær (reserve) fengselsstraff, og du kan straffes hvis du skjuler eller selger ting som kreditorer har tatt utlegg i.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer i stedet for fengsel for gjeld
En kreditor som ikke får betalt, må først skaffe seg et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom fra forliksrådet eller tingretten. Deretter kan han be namsmannen om utlegg. Utlegg tas i det du eier, enten som utleggspant i ting og konti eller som utleggstrekk i lønn og trygd (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1). Loven gir ingen mulighet til å få deg arrestert eller satt i fengsel fordi pengene ikke strekker til.
Finnes det ingenting å ta utlegg i, avsluttes saken som «intet til utlegg». Gjelden består, og den kan føre til betalingsanmerkning. Er situasjonen varig håpløs, kan du søke om gjeldsordning. Det er en sivil prosess, og målet er at du skal få en ny start, ikke en straff.
Når en bot kan bli til fengsel
En bot er en straff, ikke gjeld til en privat kreditor. Derfor følger den andre regler. Når retten eller politiet ilegger en bot, fastsettes samtidig en subsidiær fengselsstraff på mellom 1 og 120 dager (straffeloven § 55). Den brukes bare hvis boten ikke blir betalt.
Veien dit er lang. Innkrevingsmyndigheten forsøker først å få inn pengene, blant annet ved trekk i lønn. Først når boten verken blir betalt eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrdelse, kan soning bli aktuelt (straffeprosessloven § 456). Vilkåret er at du har evne til å betale boten, eller at allmenne hensyn tilsier at straffen sones. Det er politiet som treffer vedtaket.
Bøter har også høyere prioritet enn vanlige regninger når flere krav deles på samme lønnstrekk (dekningsloven § 2-8). Les mer om subsidiær fengselsstraff når boten ikke er betalt.
Hvis du skylder både bøter og vanlig gjeld
Har du flere kreditorer på samme utleggstrekk, deles pengene etter en fast rekkefølge i dekningsloven § 2-8. Først kommer krav fra den som har rett til underholdsbidrag, deretter krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling, så bøter, så skatt og avgift, og til sist alle andre krav. Bøtene står altså foran låneselskapet og telefonregningen.
Innkrevingsmyndigheten kan dessuten kreve renter og gebyr på bøter som ikke er betalt, og dom eller forelegg på bot er tvangsgrunnlag for disse tilleggene (straffeprosessloven § 456). Utsetter du betalingen, vokser altså beløpet. Skylder du så mye at du ikke kommer deg ut av det, kan gjeldsordning også omfatte bøter. Straffebøter fastsatt ved dom skal da dekkes fullt ut.
Straffbare handlinger rundt gjelden
Selve gjelden er ikke straffbar. Det du gjør mens kreditorene prøver å få dekning, kan være det.
Straffeloven § 169 gjelder ting som det er tatt utlegg i. Den som ulovlig tilintetgjør, skader, skjuler, bortfører eller avhender slike ting, kan straffes med bot eller fengsel i inntil 6 måneder (§ 169). Selger du bilen som namsmannen har tatt utleggspant i, er du innenfor.
Straffeloven § 403 er videre. En skyldner som under en tvangsfullbyrdelse forsettlig eller grovt uaktsomt gjør noe som er egnet til å hindre at et formuesgode går til dekning for kreditorene, kan straffes med bot eller fengsel i inntil 2 år. Å flytte penger til en annen persons konto mens namsmannen er i gang, kan falle inn under denne bestemmelsen.
Sindre, lånet og boten
Sindre er 29 år og skylder 52 000 kroner på et forbrukslån. Han har også fått et forelegg på 9 800 kroner for å ha kjørt for fort, med 12 dagers subsidiær fengselsstraff.
Låneselskapet tar saken til forliksrådet og får dom. Sindre betaler ikke, og namsmannen setter i gang et utleggstrekk på 2 100 kroner i måneden. Det er hele konsekvensen av lånet. Ingen kan kreve at han soner for det.
Boten er en annen sak. Sindre overser purringene, og innkrevingsmyndigheten legger boten inn i trekket. Samtidig har han ført 6 000 kroner av lønnen over til kontoen til broren sin for å holde dem unna. Det kan han bli straffet for. Hadde han i stedet bedt om delbetaling av boten og holdt avtalen, hadde det aldri blitt noen soning.
Slik unngår du at det går så langt
- Svar på brev fra namsmannen og innkrevingsmyndigheten. Det er uteblivelsen som gjør saker verre.
- Be om delbetaling av en bot i stedet for å la den ligge.
- La utlegg være utlegg. Selg, gi bort eller flytt ikke ting som namsmannen har tatt pant i.
- Snakk med namsmannen om økonomien din. Det er hans oppgave å se hva som kan tas og hva som er beskyttet.
Kort oppsummert
- Det finnes ikke fengsel for gjeld i Norge. Sivil gjeld inndrives med utlegg og trekk.
- Ubetalte bøter kan gjøres om til subsidiær fengselsstraff på 1 til 120 dager, men først etter at innkreving er forsøkt.
- Å skjule eller selge ting det er tatt utlegg i, er straffbart.
- Risikoen ligger i boten du ikke betaler og i det du gjør med eiendeler kreditorene har krav på.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.