Må jeg ha sagt nei før det regnes som seksuell trakassering?

Hvorfor mange ikke sier nei

Mennesker reagerer ulikt. Noen fryser. Noen tuller det bort for å unngå konflikt. Noen sier ingenting fordi den som trakasserer, er sjefen, læreren eller en kunde som kan bestemme over lønn, karakterer eller arbeidsplassen deres. Andre vet ikke om de kan si fra.

Loven tar høyde for dette ved å ikke stille krav til din reaksjon. Det er den andres oppførsel som vurderes.

Når du har sagt nei

Har du sagt tydelig fra, og oppmerksomheten fortsetter, blir det vanskelig å hevde at den var velkommen. Gjentatte meldinger etter et «nei», fortsatte kommentarer etter at du ba noen slutte, eller at noen møter opp der du er, vitner om at oppmerksomheten er uønsket. Et «nei» dokumenterer dessuten at den andre visste.

Det er også enklere å bevise. Skriftlige avvisninger, for eksempel en melding der du skriver «Jeg ønsker ikke dette», kan brukes som dokumentasjon om du klager. Hva du kan gjøre når noen fortsetter etter et klart nei, står i en egen artikkel.

Men det er altså ikke et krav.

Hvordan uønsket blir vurdert når du ikke har sagt noe

Når du ikke har sagt noe, ser nemnda eller domstolen på hele situasjonen:

• hvordan handlingen eller ordene var, og hvor grove de var
• forholdet mellom dere, særlig om den ene hadde makt over den andre
• om dere kjente hverandre fra før, og hva slags tone som var vanlig
• hvordan du oppførte deg etterpå, for eksempel om du unngikk personen, meldte deg syk eller fortalte noen om det

Tegn som å unngå personen, bytte skift eller fortelle en venn, kan vise at oppmerksomheten var uønsket selv uten et uttalt nei. Det er ikke lovens vilkår, men det kan hjelpe når saken skal bevises.

Er handlingen veldig grov, som beføling eller grove seksuelle krav, er det sjelden tvil om at den var uønsket.

Straffeloven: samtykke er det sentrale

Straffeloven bruker et annet begrep enn diskrimineringsloven, men det peker i samme retning. Seksuell omgang med noen som ikke har samtykket, er voldtekt etter straffeloven § 291, med fengsel inntil 6 år. Strafferammen er opp til 10 år blant annet når den andre i ord eller handling gir uttrykk for ikke å ville det, eller er ute av stand til å motsette seg handlingen. Seksuell handling uten samtykke straffes etter § 297 med bot eller fengsel inntil 1 år, og seksuelt krenkende atferd mot noen som ikke har samtykket, etter § 298.

Straffeloven starter dermed også fra samtykke, ikke fra protest. Å si nei er én måte å vise at man ikke vil. Mangler samtykket, er det nok til å være innenfor straffebudene.

Plikten til å si fra på jobb

Arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav d sier at arbeidstaker skal sørge for at arbeidsgiver eller verneombud blir underrettet så snart hun blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Dette er en plikt til å varsle ledelsen, ikke et krav om at du må konfrontere den som trakasserer. Plikten gjør ikke et uttalt nei til vilkår for at noe skal være trakassering. Si gjerne fra tidlig til noen med myndighet, skriftlig om du kan.

Kort oppsummert

• Du må ikke ha sagt nei for at noe skal regnes som seksuell trakassering. Loven krever at oppmerksomheten er uønsket.
• Har du sagt fra og det fortsetter, er saken sterkere, og det er lettere å dokumentere.
• Mange sier ikke fra av frykt eller fordi den andre har makt. Loven krever ikke det.
• Straffeloven starter også fra samtykke, ikke fra protest.
• Fortell noen, skriv ned hva som skjedde, og meld fra til arbeidsgiver eller skole, så de kan gripe inn.