Må jeg ha diagnose eller behandling for å endre juridisk kjønn?
Nei, du trenger ikke diagnose, hormonbehandling, operasjon eller utredning for å endre juridisk kjønn. Loven krever bare at du er bosatt i Norge og opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med. Det eneste kravet om helsedokumentasjon gjelder barn under 6 år, som må ha en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Skattekontoret behandler søknaden.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever for voksne
Lov om endring av juridisk kjønn § 2 sier at personer som er bosatt i Norge og som opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det de er registrert med i Folkeregisteret, har rett til å få endret juridisk kjønn. Det er alt. For personer over 6 år nevner ikke loven legeerklæring, diagnose, psykologisk vurdering, hormoner eller kirurgi som vilkår, men for barn under 6 år kreves dokumentasjon fra helsepersonell på medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Det er din egen opplevelse som er grunnlaget.
Det betyr at du kan ha et uendret kroppslig utseende, ikke ha oppsøkt lege og ikke ha planer om behandling, og likevel ha rett til å endre. Skattekontoret skal ikke be om bevis for at du har gjennomgått noe medisinsk. Loven har rett og slett ikke tatt med et slikt krav.
Hva ordet juridisk betyr her
Juridisk kjønn er kjønnet i Folkeregisteret (§ 1). Det er en registrering, og den følger av en søknad. Behandling er helsehjelp, og den følger helselovgivningen. Å få en diagnose er heller ikke noe du gjør for å få gjennomført en administrativ endring.
Loven bygger på din egen opplevelse. Du trenger ikke fortelle skattekontoret hvordan du lever, hva du har gjort med kroppen din eller hvorfor du opplever kjønnet slik du gjør.
Eneste unntak: barn under 6 år
For barn under 6 år er det et vilkår at barnet har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Søkeren må legge fram dokumentasjon på tilstanden fra helsepersonell (§ 4 tredje ledd). Det er dette som er helsekravet i loven. Det handler om barnets kroppslige kjønnsutvikling, ikke om en diagnose på kjønnsidentitet.
For barn mellom 6 og 16 år og for alle fra 16 år gjelder ingen slik dokumentasjon. Barn mellom 6 og 16 søker sammen med foreldrene, og de som har fylt 16, søker selv. Personer under vergemål søker selv (§ 3).
For barn mellom 6 og 16 år gjelder det ikke noe helsekrav. De søker sammen med foreldrene. Er det bare én av to med felles foreldreansvar som medvirker, vurderer Statsforvalteren om endringen er til barnets beste, og vedtaket kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (§ 5 andre ledd). Ungdom fra 16 år søker selv, på samme vilkår som voksne.
Selv om familien kan ha vært i kontakt med helsetjenesten, er det ikke et vilkår i loven. Utredning er altså ikke noe barnet må ha gjennomgått.
Hva skattekontoret kan og ikke kan be om
Skattekontoret er folkeregistermyndighet og skal kontrollere at vilkårene er oppfylt: at du er bosatt i Norge, at du søker innenfor aldersreglene og at søknaden er riktig utfylt. Forvaltningen kan ikke stille nye vilkår som loven ikke har. Får du avslag, kan du klage til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus (§ 5).
Vil du få hormonbehandling eller operasjon, er det en annen prosess med andre aktører. Der er det helsepersonell som vurderer, ikke skattekontoret.
Ønsker du hormonbehandling eller kirurgi, går veien gjennom fastlegen, som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du har da rett til en vurdering innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt, og til informasjon om resultatet og klageadgangen (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 a). Hva som regnes som nødvendig helsehjelp, avgjør helsetjenesten. Du kan altså endre juridisk kjønn først og ta behandlingen senere, eller omvendt.
Zainab bytter kjønn uten legebesøk
Zainab er 31 år og har lenge kjent seg som kvinne, men er registrert som mann. Hun har aldri vært hos lege om dette og har ikke planer om det. Hun sender søknad til skattekontoret og forklarer at hun opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det hun er registrert med. Hun legger ikke ved noen legeerklæring.
Skattekontoret innvilger. Zainab får nytt fødselsnummer, og hun melder fra til arbeidsgiver og bank. Ville hun senere ha hormonbehandling, måtte hun gå til fastlegen eller spesialisthelsetjenesten. Den avgjørelsen har ikke noe med det juridiske kjønnet å gjøre.
Hva endringen betyr videre
Det juridiske kjønnet legges til grunn i annen lovgivning (§ 6), unntatt der fødselskjønnet er nødvendig for å fastslå foreldreskap etter barneloven. Du beholder rettigheter og plikter som følger av farskap, morskap eller medmorskap. Diskrimineringsloven verner kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som grunnlag, og vernet gjelder uavhengig av om du har endret juridisk kjønn (likestillings- og diskrimineringsloven § 6).
Reglene finner du i lov om endring av juridisk kjønn.
Kort oppsummert
- Du trenger ikke diagnose, behandling eller utredning for å endre juridisk kjønn.
- Vilkåret er at du er bosatt i Norge og opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det du er registrert med.
- Bare barn under 6 år må ha dokumentasjon fra helsepersonell, og da om medfødt usikker kjønnsutvikling.
- Avslag kan klages inn for Statsforvalteren.
- Diagnose og behandling er ikke vilkår, så du kan søke uten å ha vært hos lege.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.