Grupper som er vernet mot hatefulle ytringer

Grupper som er vernet mot hatefulle ytringer

Hvem som er vernet mot hatefulle ytringer, står i straffeloven § 185 annet ledd. Paragrafen straffer ytringer som truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av en av disse egenskapene: hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og nedsatte funksjonsevne.

Listen er uttømmende. Ytringer mot andre grupper rammes ikke av § 185, uansett hvor sårende de er. Det er likevel verdt å se på hva hvert grunnlag omfatter, siden uttrykkene dekker mer enn man tror ved første øyekast.

Hudfarge, nasjonal og etnisk opprinnelse

Dette grunnlaget dekker ytringer som angriper noen på grunn av utseende, hvor de eller familien kommer fra, eller hvilken folkegruppe de tilhører. Det omfatter både ytringer mot innvandrere og deres barn og ytringer mot nasjonale minoriteter og urfolk. Lovteksten sier «deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse», og peker ikke på bestemte grupper. Beskyttelsen gjelder dermed alle, også dem som tilhører flertallet.

Merk at «opprinnelse» handler om hvor noen kommer fra, ikke hvilket statsborgerskap de har. Å kalle noen «utlending» på grunn av utseendet, selv om vedkommende er født og oppvokst i Norge, treffer opprinnelse eller hudfarge.

Religion og livssyn

Religion dekker de store trossamfunnene og mindre grupper. Livssyn dekker overbevisninger som ikke er religiøse, for eksempel humanisme eller ateisme. Den som truer eller forhåner kristne, muslimer, jøder, buddhister eller ikke-troende som gruppe, kan ramme seg selv.

Vernet gjelder personene som tror eller har et livssyn. Det betyr ikke at religionen eller læren i seg selv er beskyttet mot kritikk. Å kritisere en religions lære, historie eller praksis er i utgangspunktet lov. Det som kan bli straffbart, er å angripe de troende som mennesker, for eksempel ved å si at de bør drepes, drives ut eller er mindreverdige.

Seksuell orientering

Seksuell orientering dekker homofile, lesbiske, bifile og heterofile. Paragraf 185 bruker uttrykket «seksuelle orientering», som er bredere enn «homofil orientering». Det omfatter også ytringer som angriper noen fordi de er heterofile, selv om slike saker er sjeldne.

Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Kjønnsidentitet handler om hvilket kjønn en person opplever å ha. Kjønnsuttrykk handler om hvordan hun eller han viser kjønn utad, gjennom klær, stemme, atferd og utseende. Grunnlaget dekker transpersoner og ikke-binære, og også personer som ikke passer inn i forventninger til kjønn uten å definere seg som trans. Ytringer som hetser noen fordi de «ser feil ut» eller bryter med kjønnsroller, kan rammes.

Vær oppmerksom på at kjønn alene, altså det å være kvinne eller mann, ikke står på listen. Det er kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som er vernet.

Nedsatte funksjonsevne

Nedsatt funksjonsevne dekker fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser, og utviklingshemming. Loven omtaler ikke hvilke diagnoser som er med, og avgjørelsen gjøres ut fra om ytringen angriper noen på grunn av at de har en nedsatt funksjonsevne. Å kalle noen «åndssvak» eller si at personer i rullestol «ikke fortjener å leve», kan være over grensen, avhengig av sammenhengen.

Hva som ikke er med på listen

Flere grupper som mange tenker på som sårbare, står ikke i § 185. Det gjelder blant annet alder, kjønn, politisk overbevisning, yrke, sosial status, bosted og vekt. En ytring mot «de gamle» eller «politikere» rammes ikke av bestemmelsen. Dette betyr ikke at slike ytringer alltid er lovlige. De kan for eksempel være trusler eller hensynsløs atferd. For gruppene på listen gjelder dessuten flere regler samtidig: straffeloven § 264 om grove trusler legger vekt på om trusselen er motivert av de samme egenskapene, og § 186 straffer nekting av varer og tjenester på liknende grunnlag.

Regelen i diskrimineringsloven har en annen liste. Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, omsorgsoppgaver, alder og andre grunnlag som ikke står i straffeloven. De to lovene har ulikt formål og ulike kriterier, så en gruppe kan være vernet av den ene og ikke av den andre.

Kombinasjoner og antatte egenskaper

Mange ytringer treffer flere grunnlag på én gang. En ytring mot en svart, homofil mann kan angripe både hudfarge og seksuell orientering. Du trenger ikke velge ett grunnlag. Begge kan trekkes inn i vurderingen.

Loven sier at ytringen skal ramme noen «på grunn av» egenskapen. Det som teller, er hva ytringen angriper. Hvis den som ytrer seg tar feil av personens bakgrunn, for eksempel ved å tro at en norsk kristen er muslim, er det mer usikkert hvordan det vurderes. Det avgjøres i den enkelte saken.

Kort oppsummert

• Straffeloven § 185 verner mot hatefulle ytringer rettet mot hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og nedsatte funksjonsevne.
• Listen er uttømmende, og kjønn, alder og politisk overbevisning er ikke med.
• Vernet gjelder alle, også flertallet, og gjelder personer og ikke lærer eller ideer.
• Andre grupper kan være vernet av trusselbestemmelsene og diskrimineringsloven.
• Ta med hvilket grunnlag ytringen rammer når du anmelder.