Godkjenning av barnevernsinstitusjoner forklart
Alle barnevernsinstitusjoner må være godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) før de kan ta imot barn. Bufetat regionalt avgjør godkjenningen. En institusjon kan bare godkjennes hvis den drives i samsvar med barnevernsloven og forskriftene og ellers på en forsvarlig måte, og godkjenningen gjelder for bestemte målgrupper. Oppfyller institusjonen ikke lenger vilkårene, skal godkjenningen falle bort.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av en barnevernsinstitusjon
Det er to paragrafer i barnevernsloven som sammen skaper godkjenningsordningen. Paragraf 10-17 sier at enhver barnevernsinstitusjon skal være godkjent av Bufetat. Samme paragraf stiller en rekke krav til hvordan institusjonen drives. Paragraf 10-19 regulerer selve godkjenningen.
Kravet gjelder alle institusjoner, uansett om de drives av staten, en kommune, en stiftelse eller et privat selskap. Loven nevner ikke noe unntak for små institusjoner. Er du i tvil om en institusjon er godkjent, kan du spørre barnevernstjenesten i omsorgskommunen, som skal følge opp barnet på institusjonen (§ 10-21).
Godkjenningen er et forvaltningsvedtak. Det betyr at Bufetat må vurdere om vilkårene er oppfylt, og at avgjørelsen kan påklages.
Hvem som godkjenner og hvem som kan klage
Det er Bufetat regionalt som godkjenner institusjonene. Etaten er en statlig etat, og den godkjenner både private og andre institusjoner.
Avgjørelser om godkjenning kan påklages til sentralt nivå i Bufetat, ifølge § 10-19. Det er altså institusjonen som kan klage hvis den får avslag eller mister godkjenningen. Paragrafen nevner ikke klagerett for foreldre og barn på selve godkjenningen. De kan derimot klage på institusjonens enkeltvedtak og brudd på rettigheter til statsforvalteren etter § 10-16.
Vilkårene for å bli godkjent
En institusjon kan bare godkjennes hvis den drives i samsvar med loven og forskriftene og ellers på en forsvarlig måte. Sammen med kravene i § 10-17 betyr det blant annet at institusjonen må ha en definert målgruppe og et formulert mål for virksomheten, bruke metoder som er faglig og etisk forsvarlige, ha en skriftlig plan og føre internkontroll.
Paragraf 10-18 stiller krav til bemanning og kompetanse. Institusjonen skal til enhver tid ha forsvarlig bemanning, en stillingsplan som sikrer faglig forsvarlig drift, og en arbeidstidsordning som gir kontinuitet og stabilitet for barna. Faglig personell skal som hovedregel ha relevant bachelorutdanning, men loven åpner for unntak, blant annet for personer med minst tre års arbeidserfaring fra barnevernsinstitusjon eller tilsvarende. Fra 1. januar 2031 skal leder og stedfortreder ha barnevernsfaglig mastergrad eller tilsvarende, med overgangsregler.
Godkjenningen gjelder for bestemte målgrupper
En godkjenning gis for en bestemt målgruppe. Godkjenningen sier altså hvilke barn institusjonen er godkjent for. En institusjon som er godkjent for en målgruppe, er ikke dermed godkjent for alle.
Har institusjonen flere avdelinger, kreves det egen godkjenning for en avdeling som utfører selvstendige faglige og administrative oppgaver. En stor institusjon kan derfor ha ulike godkjenninger for ulike avdelinger.
Det er viktig for barn og foreldre fordi det avgjør hvem institusjonen er rustet til å hjelpe. Sier barnevernet at barnet skal bo på en institusjon, kan du spørre hva godkjenningen gjelder.
Når godkjenningen faller bort
Oppfyller institusjonen ikke lenger vilkårene, skal det treffes vedtak om at godkjenningen bortfaller. Loven sier at dette skal gjøres, og den gir ikke Bufetat valgfrihet så lenge vilkårene er brutt.
Godkjenningen er ikke det eneste kontrollmiddelet. Staten fører også tilsyn med institusjonene etter lovens kapittel 17, og statsforvalteren behandler klager fra barn og foreldre. Godkjenningen sier noe om forholdene på institusjonen i bred forstand. Tilsynet kontrollerer at barna faktisk får forsvarlig omsorg.
Departementet kan gi forskrift om godkjenningsordningen, om regnskapsføring og om offentlige myndigheters innsyn i regnskapene. Lov 19. juni 2026 nr. 35 endrer både § 10-17 og § 10-19. Endringene trer i kraft først når Kongen bestemmer det, og er derfor ikke gjeldende ennå.
Karin og institusjonen som mistet godkjenningen
Karin er mor til Jonatan (14), som bor på en privat institusjon etter frivillig plassering. Hun hører fra en annen forelder at institusjonen har problemer med bemanningen, og at ansatte har sluttet. Hun spør barnevernstjenesten om institusjonen er godkjent og for hvilken målgruppe.
Barnevernstjenesten svarer at institusjonen har godkjenning, men at Bufetat har varslet at forholdene vurderes. Etter noen måneder treffer Bufetat vedtak om at godkjenningen faller bort fordi institusjonen ikke lenger har forsvarlig bemanning. Institusjonen klager til sentralt nivå i Bufetat.
Mens klagen behandles, får Karin og barnevernstjenesten en samtale om hva som skjer med Jonatan. Barnevernstjenesten finner et nytt sted som er godkjent for hans målgruppe, og Jonatan flytter dit.
Hva du som forelder eller barn kan gjøre
Du kan spørre barnevernstjenesten hvilken institusjon barnet er plassert på, og om den er godkjent. Har du konkrete bekymringer for forholdene, kan du klage til statsforvalteren etter § 10-16, som behandler brudd på barnets rettigheter og kan prøve alle sider av saken. Statsforvalteren fører dessuten tilsyn med institusjonene.
Kort oppsummert
- Alle barnevernsinstitusjoner må være godkjent av Bufetat (§ 10-17).
- Bufetat regionalt godkjenner, og avgjørelsen kan påklages til sentralt nivå i etaten.
- Godkjenningen krever lovlig og forsvarlig drift og gjelder for bestemte målgrupper.
- Oppfyller institusjonen ikke lenger vilkårene, skal godkjenningen falle bort.
- Du kan klage til statsforvalteren på brudd på barnets rettigheter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.