Gjeldsordning for andre gang — unntaket som krever særlige grunner
Camilla gjennomførte en gjeldsordning for seks år siden, men etter et samlivsbrudd og uventede helseutgifter har hun igjen fått gjeld hun ikke klarer å betjene. Gjeldsordningsloven bygger på at en skyldner som hovedregel bare skal få gjeldsordning én gang i livet, fordi ordningen er ment som et endelig oppgjør. Loven åpner likevel for et unntak når det foreligger særlige grunner, typisk der den nye gjelden har oppstått av forhold utenfor skyldnerens kontroll. Terskelen for å få innvilget gjeldsordning andre gang ligger høyere enn ved første gangs søknad, og namsmannen legger vekt på både hvorfor den første ordningen ikke løste situasjonen varig og hvordan den nye gjelden oppsto.
Hovedregelen: én gjeldsordning i livet
I dag er utgangspunktet at gjeldsordning skal være et endelig oppgjør mellom skyldner og kreditorer, ikke en ordning man kan gå inn og ut av gjentatte ganger. Bakgrunnen er dels hensynet til kreditorene, som må kunne stole på at en avsluttet gjeldsordning faktisk avslutter saken, og dels hensynet til de skyldnerne som overholder avtalen sin uten å pådra seg ny gjeld etterpå.
Har du en gang fullført en gjeldsordning, er derfor utgangspunktet at namsmannen avviser et nytt forsøk med mindre du kan vise til noe som skiller din sak fra normaltilfellet. Dette gjelder uavhengig av hvor lang tid som har gått siden forrige ordning ble avsluttet, selv om lang tid mellom sakene i praksis kan gjøre det lettere å sannsynliggjøre at den nye gjelden ikke bare er en fortsettelse av det gamle mønsteret. For Camilla var det gått seks år siden forrige ordning ble avsluttet, noe som i seg selv talte for at den nye situasjonen måtte vurderes på selvstendig grunnlag.
Hva regnes som særlige grunner
Loven bruker begrepet særlige grunner uten å liste opp en uttømmende oversikt, men i praksis er det gjennomgående forhold utenfor skyldnerens kontroll som veier tyngst. Alvorlig sykdom som rammer etter at forrige ordning ble avsluttet, et samlivsbrudd som splitter en felles økonomi, eller at skyldneren blir påført ansvar for gjeld vedkommende ikke visste om, kan alle være eksempler på slike forhold.
Det som svekker en søknad, er om den nye gjelden i stor grad skyldes nye forbrukslån eller kredittkort tatt opp etter at forrige ordning var avsluttet. Namsmannen ser med andre ord på om skyldneren har gjort det som med rimelighet kan forventes for å unngå å havne i samme situasjon igjen, og om den nye gjelden er en naturlig følge av en konkret hendelse eller heller et resultat av vedvarende forbruk utover det inntekten tåler. Et samlivsbrudd som utløser en ny, selvstendig husholdning med dobbelt sett faste utgifter, regnes normalt som et klarere eksempel på en særlig grunn enn en gradvis opparbeidet kredittkortgjeld over flere år.
Slik vurderer namsmannen en ny søknad
Camilla la ved dokumentasjon på skilsmissen, en oversikt over hvilken gjeld som fantes før bruddet og hvilken som kom til etterpå, samt kvitteringer som viste at helseutgiftene faktisk hadde oppstått. Namsmannen ba i tillegg om et nytt gjeldsbrev med oversikt over samtlige kreditorer, akkurat som ved en førstegangssøknad.
Behandlingen følger de samme grunnreglene som en ordinær gjeldsforhandling, men saksbehandleren bruker mer tid på å undersøke bakgrunnen for at skyldneren søker igjen, gjerne ved å innhente tidligere saksdokumenter fra forrige ordning. Er dokumentasjonen mangelfull, er det større sjanse for avslag enn ved en førstegangssøknad, fordi terskelen i utgangspunktet ligger høyere og namsmannen har mindre å gå på i tvilstilfeller.
Vanlige fallgruver ved søknad nummer to
Den vanligste feilen er å tro at en ny gjeldsordning innvilges automatisk fordi den forrige ble gjennomført uten mislighold. Det er det motsatte som er tilfellet: en plettfri historikk sier ingenting om hvorvidt den nye gjelden skyldes særlige forhold. En annen fallgruve er å vente for lenge med å søke, slik at gjelden vokser og bildet blir vanskeligere å dokumentere i ettertid.
Mange overser også at kreditorene får uttale seg på nytt, og at innsigelser fra dem kan trekke saken ut i tid dersom grunnlaget for søknaden fremstår som svakt begrunnet. Det lønner seg derfor å legge frem så mye dokumentasjon som mulig allerede i søknaden, i stedet for å regne med å supplere den etter at kreditorene har kommet med sine innvendinger. En tredje fallgruve er å søke på nytt uten først å ha ryddet opp i det som faktisk kan ordnes selv, for eksempel ved å be om en betalingsutsettelse direkte hos den enkelte kreditor før saken sendes til namsmannen.
Hva koster det å søke gjeldsordning andre gang
En søknad om gjeldsordning koster ikke noe å levere til namsmannen, uavhengig av om det er første eller andre gang. Advokatbistand er sjelden nødvendig for selve søknaden, men kan være verdt kostnaden dersom namsmannen avslår og saken skal bringes videre til retten, siden bevisføringen rundt særlige grunner da blir mer krevende enn i en ordinær sak.
Prisen for slik bistand varierer med sakens omfang, og du bør spørre om et anslag før du bestiller time. Har du lav betalingsevne, er det verdt å undersøke om fri rettshjelp kan dekke deler av kostnaden, selv om saker om gjeldsordning som hovedregel er behovsprøvd på samme måte som andre sakstyper.
Les også om hva som gjelder ved en vanlig søknad om gjeldsordning, slik søker du gjeldsordning generelt og hvorvidt kravet til egenforsøk fortsatt gjelder.
Kort oppsummert
- Gjeldsordningsloven bygger på at gjeldsordning som hovedregel bare gis én gang, fordi ordningen skal være et endelig oppgjør.
- Å få gjeldsordning andre gang krever særlige grunner, typisk forhold utenfor skyldnerens kontroll som sykdom eller samlivsbrudd.
- Namsmannen legger vekt på om den nye gjelden skyldes nye forbrukslån eller forhold skyldneren kunne unngått.
- Søknaden koster ingenting å levere, men terskelen for å bli innvilget ligger høyere enn ved første gangs søknad.
- Fri rettshjelp er behovsprøvd også når en sak om gjeldsordning nummer to ender i retten.