For å få innvilget gjeldsordning må du i hovedsak oppfylle fire vilkår: du må være varig ute av stand til å betale gjelden din, du må ha forsøkt å finne en frivillig løsning med kreditorene på egen hånd først, du må som hovedregel ikke ha fått gjeldsordning tidligere, og ordningen må ikke virke støtende overfor andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Alle vilkårene vurderes konkret av namsmannen i hver enkelt sak.
Vilkår 1: Varig betalingsudyktighet
Det viktigste og mest sentrale vilkåret er at du må være varig ute av stand til å oppfylle dine økonomiske forpliktelser. Dette betyr at problemene ikke kan være forbigående - de må forventes å vare i overskuelig fremtid, typisk vurdert opp mot en horisont på flere år fremover. Vurderingen tar utgangspunkt i inntekten din, nødvendige bo- og livsoppholdsutgifter, og om det er realistisk at du noen gang vil klare å betale ned gjelden på egen hånd uten en ordning.
Har du derimot bare et midlertidig likviditetsproblem - for eksempel fordi du er permittert i en periode, men har god sannsynlighet for å komme tilbake i jobb med samme inntektsnivå - vil du normalt ikke oppfylle dette vilkåret. Da er du bedre tjent med å forhandle en midlertidig avdragsordning eller betalingsutsettelse med kreditorene dine.
Vilkår 2: Du må ha forsøkt en frivillig løsning selv
Namsmannen forventer at du har gjort et reelt forsøk på å ordne opp i økonomien din på egen hånd, eller søkt hjelp hos NAVs økonomiske rådgivning, før du søker om gjeldsordning. Dette innebærer typisk at du har forsøkt å inngå avdragsavtaler med kreditorene dine, og at disse forsøkene ikke har vært tilstrekkelige til å løse den underliggende gjeldsproblematikken. Gjeldsordning er ment som en løsning for de mest alvorlige tilfellene, ikke et førstevalg før andre muligheter er utprøvd.
Vilkår 3: Du har som hovedregel ikke fått gjeldsordning tidligere
Har du allerede gjennomført en gjeldsordning tidligere, er hovedregelen at du ikke kan få innvilget en ny. Det finnes unntak dersom det har gått lang tid, eller dersom særlige omstendigheter tilsier at en ny ordning likevel bør innvilges, men dette vurderes strengt og er ikke noe du kan regne med som en selvfølge.
Vilkår 4: Ordningen må ikke virke støtende
Det siste vilkåret er noe mer skjønnsmessig: gjeldsordningen må ikke fremstå som støtende overfor andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. I praksis betyr dette at namsmannen ser på hvordan gjelden har oppstått. Har du for eksempel pådratt deg betydelig gjeld gjennom klart uaktsom eller uansvarlig opptreden - som forbruk godt utover det som er forsvarlig sett i forhold til inntekten din, eller ved å unndra deg tidligere forpliktelser - kan dette tale mot at du får innvilget ordningen. Det samme gjelder dersom gjelden stammer fra straffbare forhold, eller dersom du nylig har stiftet ny, betydelig gjeld i vissheten om at du uansett ikke ville klare å betjene den.
Det er viktig å presisere at dette vilkåret ikke er ment å ramme folk som har havnet i vanskeligheter av forhold utenfor egen kontroll - som sykdom, samlivsbrudd, arbeidsledighet eller uforutsette hendelser. Det rammer først og fremst grovere og mer bevisste tilfeller av uansvarlig økonomisk opptreden.
Hvem søker vanligvis gjeldsordning?
I praksis er det ofte personer med en kombinasjon av flere gjeldsposter - forbrukslån, kredittkortgjeld, inkassokrav og eventuelt skattegjeld - der summen av gjelden langt overstiger det som er mulig å betale ned innenfor en rimelig tidshorisont ut fra inntekten. Livssituasjoner som ofte ligger bak, er langvarig sykdom, samlivsbrudd med påfølgende økonomisk ubalanse, tap av inntektsevne, eller en gradvis opphopning av forbruksgjeld over flere år.
Hva namsmannen ser på i vurderingen
Når du søker, gjør namsmannen en helhetsvurdering som blant annet inkluderer din nåværende og forventede fremtidige inntekt, inkludert eventuelle trygdeytelser. Videre ser de på nødvendige bo- og livsoppholdsutgifter, sammenlignet med satser som er ment å sikre et forsvarlig livsopphold. De ser også på størrelsen og sammensetningen av gjelden din, og hvordan den har oppstått, om du tidligere har forsøkt å komme frem til en løsning med kreditorene, og om det finnes eiendeler av betydning som bør inngå i oppgjøret til kreditorene.
Eksempel: Kari vurderes for gjeldsordning
Kari er alenemor og har over flere år bygget opp gjeld på rundt 400 000 kroner, i hovedsak fra forbrukslån tatt opp for å dekke løpende utgifter etter et samlivsbrudd. Hun jobber i en fast, men lavtlønnet stilling, og har allerede forsøkt å forhandle avdragsordninger med flere av kreditorene sine uten at det har løst problemet - de månedlige avdragene hun kan klare, dekker knapt rentene. Namsmannen vurderer at Kari er varig ute av stand til å betjene gjelden gitt inntekten hennes, at hun har forsøkt frivillige løsninger på forhånd, at hun ikke har fått gjeldsordning tidligere, og at gjelden ikke er stiftet på en klanderverdig måte. Kari oppfyller dermed vilkårene og får innvilget gjeldsordning med en betalingsplan tilpasset det hun kan avsette av inntekten sin.
Gjelder det egen inntekt eller også ektefelle/samboers økonomi?
Namsmannen vurderer i utgangspunktet din egen inntekt, gjeld og utgifter. Bor du sammen med en ektefelle eller samboer, vil husholdningens samlede utgifter til bolig og livsopphold likevel normalt inngå i beregningen av hva som er nødvendig å leve for, siden dere i praksis deler på boutgiftene. Ektefelles eller samboers egen inntekt og gjeld holdes derimot som hovedregel utenfor selve gjeldsordningen din, med mindre dere har felles gjeld som begge er ansvarlige for. Har du felles gjeld med noen andre, må dere som regel søke hver for dere, siden gjeldsordning er en personlig ordning knyttet til den enkelte skyldner.
Hva om du er usikker på om du oppfyller vilkårene?
Er du usikker på om situasjonen din er alvorlig og varig nok til å kvalifisere for gjeldsordning, er det beste stedet å starte NAVs økonomiske rådgivning. Rådgiveren kan hjelpe deg å vurdere om gjeldsordning er riktig vei, om en vanlig avdragsordning er tilstrekkelig, eller om det finnes andre løsninger som passer bedre for din situasjon. Denne førstevurderingen er gratis, og den er ofte også et nødvendig steg før namsmannen behandler en eventuell søknad, siden du uansett må dokumentere at du har forsøkt en frivillig løsning først.
Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.