Du søker om gjeldsordning ved å sende en søknad til namsmannen i kommunen der du bor. Før du søker, bør du ha forsøkt å komme frem til en frivillig løsning med kreditorene dine, gjerne med bistand fra NAVs økonomiske rådgivning, og du bør ha satt opp en fullstendig oversikt over inntekt, utgifter og all gjelden din. Namsmannen vurderer deretter om vilkårene er oppfylt, og bistår med selve gjeldsforhandlingen.
Steg 1: Forbered deg med hjelp fra en rådgiver
Før du sender inn søknaden, er det klokt å kontakte NAVs økonomiske rådgivning i kommunen din. Rådgiveren kan hjelpe deg å sette opp en fullstendig oversikt over inntekt, utgifter og gjeld, vurdere om gjeldsordning faktisk er riktig løsning for deg, eller om en vanlig avdragsordning er tilstrekkelig, og fylle ut søknadsskjemaet riktig, slik at saksbehandlingen ikke forsinkes unødig.
Denne bistanden er gratis, og for mange er den også et praktisk nødvendig steg, siden namsmannen vil se etter dokumentasjon på at du har forsøkt en frivillig løsning før du søker om den formelle ordningen.
Steg 2: Samle dokumentasjon
Til søknaden må du dokumentere den økonomiske situasjonen din grundig. Dette inkluderer typisk en oversikt over all gjeld, med kreditor, beløp, rente og eventuelle avtaler som allerede er inngått. Videre trenger du dokumentasjon på inntekt, som lønnsslipper, NAV-vedtak eller ligningsopplysninger, en oversikt over faste utgifter til bolig, strøm og andre nødvendige kostnader, og en oversikt over eiendeler av betydning, som bolig, bil eller andre verdigjenstander.
Jo mer komplett og ryddig denne dokumentasjonen er, desto raskere kan namsmannen behandle saken din.
Steg 3: Send søknaden til namsmannen
Søknaden sendes til namsmannen (i enkelte byer omtalt som namsfogden) i din bostedskommune. Skjema og informasjon om hvordan søknaden skal sendes inn finner du normalt på namsmannens egne nettsider, eventuelt kan NAV-kontoret ditt bistå med å videreformidle søknaden riktig sted.
Steg 4: Namsmannen vurderer vilkårene
Når søknaden er mottatt, vurderer namsmannen om du oppfyller vilkårene for gjeldsordning - blant annet om du er varig ute av stand til å betale gjelden, om du har forsøkt en frivillig løsning på egen hånd, og om ordningen ikke virker støtende gitt hvordan gjelden har oppstått. Namsmannen kan også be om ytterligere dokumentasjon underveis dersom noe er uklart eller mangelfullt.
Steg 5: Åpning av gjeldsforhandling
Vurderer namsmannen at vilkårene er oppfylt, åpnes en gjeldsforhandling. Fra dette tidspunktet stanses normalt videre rettslige skritt fra kreditorene mot deg for den gjelden som omfattes av forhandlingen, og du får et pusterom mens saken behandles videre. Namsmannen kontakter samtlige kreditorer og legger frem et forslag til betalingsplan basert på din økonomiske situasjon.
Steg 6: Frivillig eller tvungen gjeldsordning
Godtar alle kreditorene forslaget, inngås en frivillig gjeldsordning som blir bindende for alle parter. Er det uenighet - for eksempel fordi én kreditor mener forslaget er for dårlig - kan saken bringes videre til tingretten, som kan beslutte en tvungen gjeldsordning. Da blir avtalen bindende for alle kreditorene, også de som opprinnelig protesterte, forutsatt at retten finner vilkårene oppfylt og forslaget rimelig.
Steg 7: Betalingsplanen iverksettes
Når gjeldsordningen er på plass, enten frivillig eller tvungen, starter betalingsplanen - normalt med en varighet på fem år. Du betaler et fast, forhåndsberegnet beløp hver måned, beregnet ut fra inntekten din etter fradrag for nødvendige bo- og livsoppholdsutgifter. Ved planens utløp slettes den gjenværende gjelden som var omfattet av ordningen.
Hvor lang tid tar prosessen?
Saksbehandlingstiden hos namsmannen varierer avhengig av sakens kompleksitet, antall kreditorer, og om saken må videre til tingretten for tvungen gjeldsordning. Det kan ta alt fra noen måneder til over et år fra søknaden sendes til en endelig ordning er på plass, avhengig av hvor komplisert saken er og hvor stor arbeidsmengde namsmannen har i din kommune. Dette er en av grunnene til at det er lurt å søke tidlig snarere enn å vente til situasjonen er enda mer presset.
Kan du få avslag på søknaden?
Ja. Oppfyller du ikke vilkårene - for eksempel fordi namsmannen vurderer at problemene dine er midlertidige snarere enn varige, eller fordi du ikke har forsøkt en frivillig løsning på forhånd - kan søknaden avslås. Et avslag er ikke nødvendigvis endelig; endrer situasjonen din seg, for eksempel ved at inntekten faller ytterligere eller gjelden øker, kan du søke på nytt senere med oppdatert dokumentasjon.
Eksempel: Henrik søker gjeldsordning etter flere mislykkede avdragsforsøk
Henrik har i to år forsøkt å forhandle avdragsordninger med sine seks ulike kreditorer, men gjelden - på til sammen 520 000 kroner - er så stor i forhold til inntekten hans at avdragene han klarer knapt dekker de løpende rentene. Etter å ha snakket med NAVs økonomiske rådgivning, som bekrefter at situasjonen er varig og at avdragsordninger ikke lenger er tilstrekkelig, sender Henrik søknad til namsmannen med full oversikt over inntekt, utgifter og gjeld. Namsmannen åpner gjeldsforhandling, kontakter samtlige kreditorer, og fem av de seks godtar det foreslåtte betalingsbeløpet på 3 100 kroner i måneden. Den siste kreditoren protesterer, og saken bringes til tingretten, som stadfester en tvungen gjeldsordning med samme vilkår. Henrik betaler nå fast hver måned i fem år, og vet nøyaktig når gjelden vil være ute av verden.
Underveis: Hva om situasjonen din endrer seg?
Endrer den økonomiske situasjonen din seg vesentlig mens gjeldsordningen løper - for eksempel ved varig inntektsøkning eller -reduksjon - kan betalingsplanen justeres. Namsmannen har ansvar for oppfølgingen underveis, og du plikter å melde fra om vesentlige endringer i økonomien din som kan påvirke betalingsevnen din i perioden.
Koster det noe å søke?
Selve søknaden og namsmannens behandling av saken koster deg ikke noe direkte - dette er en offentlig tjeneste. Du trenger heller ikke advokat for å søke, selv om du selvsagt kan velge å bruke en dersom saken er komplisert. Blir saken brakt videre til tingretten fordi en eller flere kreditorer ikke godtar forslaget, kan det i noen tilfeller påløpe rettsgebyr, men dette håndteres normalt som en del av den videre saksbehandlingen og er ikke noe du må betale forskuddsvis for å få søknaden din vurdert.
Denne artikkelen bygger på dagens inkassolov (1988) med inkassoforskriften, som er gjeldende rett. En ny inkassolov er vedtatt (2026), men ikke trådt i kraft ennå; ikrafttredelse er signalisert til 1. januar 2027. Kontroller mot lovdata.no ved tvil.