Gjeldsbrev mellom foreldre og barn: dette bør stå i det for skatten
Et skriftlig gjeldsbrev viser at pengene er et lån som skal betales tilbake, og ikke en gave. For skatten bør det stå hvem som låner og hvem som låner ut, beløpet, når pengene ble utbetalt, renten, hvordan lånet skal nedbetales og at begge har skrevet under. Rentene er inntekt for den som låner ut og fradrag for den som låner, og lånet må begge føre i skattemeldingen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor foreldre og barn bør ha et gjeldsbrev
Foreldre som hjelper barna sine med penger til bolig, bil eller studiestart, snakker sjelden om skatt først. Men om pengene er et lån eller en gave, har betydning. Et lån skal betales tilbake og kan gi renteinntekt og rentefradrag. En gave skal ikke betales tilbake.
Mellom foreldre og barn er skillet mellom lån og gave ofte uklart. Hvis pengene er overført uten noe skriftlig, kan det i ettertid være vanskelig å vise hva som var avtalt. Det gjelder overfor Skatteetaten, men like mye i et eventuelt dødsbo hvor søsken skal dele arv. Et gjeldsbrev er beviset for at partene mente at pengene skulle betales tilbake. Det er realiteten i avtalen som teller, og skriftligheten er en måte å vise den på.
Hvordan et privat gjeldsbrev fungerer som grunnlag for innkreving, er forklart i artikkelen om gjeldsbrev mellom privatpersoner.
Dette bør stå i gjeldsbrevet
Et godt gjeldsbrev er kort og konkret. Det bør inneholde:
- navn og fødselsdato på den som låner ut, og den som låner
- lånebeløpet og datoen pengene ble utbetalt
- renten, enten som en fast sats eller at lånet er rentefritt
- hvordan lånet skal nedbetales: avdrag, terminer og siste forfallsdag
- hva som gjelder hvis noen ikke betaler eller lånet sies opp
- at pengene er et lån og ikke en gave eller et forskudd på arv
- dato og underskrift fra begge
Skal lånet sikres, for eksempel med pant i boligen, må det avtales særskilt. Det er et eget tema som ikke løses av et enkelt gjeldsbrev.
Skriv gjerne inn hvordan lånet behandles ved dødsfall. Fordringen er en verdi i dødsboet til den som har lånt ut pengene, og barnet skylder boet beløpet. Står det ingenting, kan arvingene bli uenige. Hva som skjer hvis foreldrene ettergir lånet, står i artikkelen om ettergivelse av lån til barn.
Slik behandles rentene skattemessig
Setter dere en rente, er den inntekt for den som låner ut. Etter skatteloven § 5-1 er enhver fordel vunnet ved kapital skattepliktig inntekt, og skatteloven § 5-20 nevner fordringer som en kapitalform. Foreldrene må altså oppgi rentene de faktisk har fått.
For barnet er rentene fradragsberettiget. Skatteloven § 6-40 gir fradrag for renter av skattyters gjeld. Det gjelder også når långiveren er en forelder, så lenge renten faktisk er betalt eller påløpt på en gyldig avtale.
Banker melder renter på lån til Skatteetaten. Foreldre og barn gjør ikke det, så rentene står ikke forhåndsutfylt hos noen av dere. Begge må legge dem inn selv. Gjeldsbrevet og kontoutskriftene er dokumentasjonen.
Gjelden og fordringen i formuen
Lånet har også betydning for formuen. Barnet trekker gjelden fra i formuen etter skatteloven § 4-1. Foreldrene tar med fordringen. Etter skatteloven § 4-15 verdsettes et gjeldsbrev til pålydende. Krav som ikke ventes innfridd helt eller delvis, verdsettes til det kravet med rimelig sikkerhet vil innbringe.
Dermed ser Skatteetaten beløpet to steder: som gjeld hos barnet og som formue hos foreldrene. Gjeldsbrevet gjør at begge sider kan oppgi samme beløp.
Hold avtalen levende
Et gjeldsbrev hjelper bare hvis lånet behandles som et lån. Betal avdrag og renter slik avtalen sier, og gjør det via bank slik at overføringene kan dokumenteres. Hvis avtalen endres, for eksempel ved at dere avtaler avdragsfrihet et år, skriv ned endringen og la begge skrive under.
Betaler barnet aldri noe, og foreldrene ikke krever noe, kan det til slutt se ut som en gave i praksis, selv om det finnes et dokument.
Torill, Gunnar og Elise
Torill og Gunnar Dahl lånte datteren Elise 400 000 kroner til egenkapital i hennes første bolig. De skrev et gjeldsbrev med lånebeløp, utbetalingsdato 15. januar og en rente på 3 prosent av restgjelden. Elise skulle betale 4 000 kroner i måneden, første gang 1. mars. De skrev også at pengene var et lån og ikke forskudd på arv.
Det første året var rentene om lag 11 000 kroner. Torill og Gunnar oppgir 11 000 kroner som renteinntekt i skattemeldingen. Med 22 prosent skatt på alminnelig inntekt gir det 2 420 kroner i skatt. Elise trekker fra de samme 11 000 kronene som rentekostnad og sparer like mye i skatt. Skattemessig er det altså nøytralt for familien.
Ved årsskiftet oppgir Elise restgjelden som gjeld, og foreldrene tar med restfordringen i formuen.
Hvis lånet senere skal ettergis
Foreldre ombestemmer seg noen ganger og vil gi bort hele eller deler av lånet. Det må i så fall avtales skriftlig, med dato og underskrift fra begge. Ettergivelsen endrer lånet til en gave for den delen som ettergis, og den delen skal ikke lenger stå som gjeld hos barnet og fordring hos foreldrene. Står det ikke noe om at pengene er et lån og ikke et forskudd på arv, kan søsken senere reise spørsmål ved det i dødsboet.
Kort oppsummert
- Et skriftlig gjeldsbrev viser at foreldre og barn mener pengene er et lån, og ikke en gave.
- Gjeldsbrevet bør inneholde parter, beløp, utbetalingsdato, rente, nedbetaling og underskrift fra begge.
- Rentene er inntekt for foreldrene og fradrag for barnet, og begge må selv legge dem inn i skattemeldingen.
- Gjelden og fordringen føres i formuen hos henholdsvis barnet og foreldrene.
- Betal avdrag og renter som avtalt, via bank, så lånet fortsatt ser ut som et lån.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.