Gjelder norsk lov når jeg selger varer til en kunde i Sverige?
Selger du varer til en svensk bedriftskunde og dere ikke har avtalt noe annet, gjelder som hovedregel norsk rett, fordi du som selger har forretningssted i Norge. Siden Sverige er et nordisk land, gjelder ikke FNs kjøpskonvensjon, men den vanlige kjøpsloven. Dere kan avtale at en annen lov skal gjelde, og avtalen går foran lovens regler. En svensk domstol avgjør lovvalget etter svenske regler hvis saken havner der.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Lovvalg ved salg til en kunde i Sverige handler om to ting: hvilket lands regler som skal brukes, og hva som faktisk står i dem. Her går vi gjennom begge deler for salg mellom bedrifter. Salg til svenske privatpersoner følger andre regler og er ikke tema her.
Lovvalg ved salg til kunde i Sverige: hvem bestemmer
Den første regelen er partenes egen avtale. Etter kjøpslovvalgsloven § 3 står kjøpet under rettsreglene i det landet som kjøper og selger har avtalt, enten det er sagt med rene ord eller går klart fram av avtalen. En setning i ordrebekreftelsen eller i salgsvilkårene er nok: «Kjøpet reguleres av norsk rett».
Har dere ikke avtalt noe, peker § 4 på selgerens land. Kjøpet står da under rettsreglene i landet der selgeren hadde bosted da han tok imot bestillingen, eller der forretningsstedet var hvis bestillingen ble mottatt der. For deg som selger fra et norsk firma betyr det norsk rett.
Dette er norske lovvalgsregler. De brukes av norske domstoler. Havner en tvist hos en svensk domstol, bruker den svenske regler for å avgjøre hvilket lands lov som gjelder. I et vanlig varekjøp mellom bedrifter kommer det ofte til samme resultat, men det kan du ikke ta for gitt.
Hvorfor FNs kjøpskonvensjon ikke gjelder mot Sverige
FNs konvensjon om internasjonale løsørekjøp gjelder som norsk lov etter kjøpsloven § 87, og kjøpsloven § 5 sier at den gjelder for kjøp innenfor konvensjonens virkeområde. Men bestemmelsen har et unntak: Den gjelder ikke når selgeren har forretningssted i Norge, Danmark, Finland, Island eller Sverige og kjøperen har forretningssted i et annet av disse landene. Slike kjøp kalles nordisk kjøp.
Selger du fra Norge til en bedrift i Sverige, er det et nordisk kjøp. Konvensjonen er da satt til side, og kjøpsloven gjelder på vanlig måte. Selger du derimot til en bedrift i et land utenfor Norden, for eksempel Tyskland, kan konvensjonen gjelde hvis landet er tilsluttet den og dere ikke har avtalt noe annet. Hvis dere vil unngå konvensjonen, må dere skrive det uttrykkelig i avtalen.
Hva kjøpsloven sier om dette kjøpet
Kjøpsloven § 3 sier at lovens regler gjelder bare så langt noe annet ikke følger av avtalen, etablert praksis mellom dere eller handelsbruk. Det betyr at de fleste reglene kan endres ved avtale, for eksempel om leveringstid, betaling og reklamasjon.
Noen av de viktigste reglene kjøperen kan påberope seg:
- krav på at varen skal passe til avtalen og til vanlig bruk (§ 17)
- reklamasjon innen rimelig tid, og senest to år etter overtakelsen (§ 32)
- retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning ved mangel (§ 30)
- renter etter forsinkelsesrenteloven hvis betalingen kommer for sent (§ 71)
Kjøperen må være en bedrift for at dette skal gjelde slik. Er kjøperen en privatperson, gjelder forbrukerregler som du ikke kan avtale deg bort fra.
Dag selger bildeler til Göteborg
Dag driver et firma i Drammen som produserer tilhengerkoblinger. Camilla eier en verkstedkjede i Göteborg og bestiller 200 koblinger for 380 000 kroner. Bestillingen går per e-post, og Dag bekrefter ordren uten å skrive noe om lovvalg.
Tre måneder senere hevder Camilla at tjue av koblingene er mangelfulle. Dag får saken for norsk domstol og må finne ut hvilke regler som gjelder. Han har ikke avtalt noe, så § 4 i kjøpslovvalgsloven peker på Norge, der han har forretningssted. Siden kjøpet er mellom bedrifter i Norge og Sverige, gjelder ikke konvensjonen, og kjøpsloven brukes. Camilla fikk varene for mindre enn to år siden, og spørsmålet blir om hun reklamerte innen rimelig tid.
Hadde Dag skrevet i ordrebekreftelsen at norsk rett gjelder og at tvister skal avgjøres av Drammen tingrett, ville begge spørsmålene vært avklart på forhånd. Hvis Camilla svarte med egne vilkår som sa noe annet, ville det vært en ny tvist om hvilke vilkår som gjelder. Se motstridende standardvilkår.
Slik sikrer du deg i avtalen
Selv om hovedregelen peker på norsk rett, tjener du på å skrive det ned. Tre ting bør stå i salgsvilkårene eller ordrebekreftelsen:
- hvilket lands lov som gjelder
- hvilken domstol eller voldgiftsrett som skal avgjøre tvister (se voldgiftsloven hvis du vurderer det)
- hvilket språk avtalen gjelder på
Vilkårene må være kjent for kunden før kjøpet. Vilkår du først sender sammen med fakturaen, binder normalt ikke en kunde som ikke har sett dem.
Kort oppsummert
- Uten avtale gjelder norsk rett når selgeren har forretningssted i Norge (kjøpslovvalgsloven § 4).
- Ved lovvalg og salg til kunde i Sverige gjelder ikke FNs kjøpskonvensjon, fordi det er et nordisk kjøp (kjøpsloven § 5).
- Dere kan avtale en annen lov, og avtalen går foran (kjøpslovvalgsloven § 3).
- En svensk domstol bruker svenske lovvalgsregler, så skriv også inn hvilken domstol som skal ha saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.