Gjelder kundens hjemlands regler når nettbutikken selger til utlandet?
Ja, i mange tilfeller. Retter nettbutikken seg mot forbrukere i et annet land, kan forbrukeren normalt påberope seg de ufravikelige reglene i sitt eget lands lovgivning, selv om vilkårene sier at norsk lov gjelder. Skal du som norsk nettbutikk selge til utlandet, må du derfor kjenne forbrukerreglene i hvert land du retter deg mot. Det gjelder særlig angrerett, reklamasjon og informasjonskrav.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor vilkårene dine ikke alltid avgjør
De fleste nettbutikker har en setning i vilkårene om at avtalen er underlagt norsk lov. Mellom to bedrifter fungerer det som regel greit. Overfor forbrukere er det annerledes. I EU gir lovvalgsreglene (reglene om hvilket lands lov som gjelder, kalt Roma I) selgeren rett til å velge lov, men valget kan ikke fjerne det vernet forbrukeren har etter ufravikelige regler i landet hun bor i. Ufravikelige regler er regler som ikke kan avtales bort til skade for forbrukeren.
Har du ikke valgt lov i vilkårene, gjelder som utgangspunkt lovgivningen i forbrukerens land, så lenge du retter virksomheten mot det landet. Med andre ord får kunden i Danmark vanligvis dansk forbrukervern, selv om du sitter i Bodø og har en norsk nettside.
Når regnes nettbutikken som rettet mot et land
Du retter deg mot et land når du faktisk tar sikte på kunder der. At nettsiden kan åpnes fra utlandet, er normalt ikke nok. Typiske tegn er at du
- tilbyr frakt til landet og har prisliste for det,
- viser priser i landets valuta,
- har nettsiden eller kundeservice på landets språk,
- markedsfører deg der, for eksempel med annonser rettet mot kunder i landet,
- bruker landets toppdomene, for eksempel .se eller .dk.
Ett enkelt tegn avgjør sjelden saken, men jo flere som slår til, jo tydeligere er det at du retter deg mot landet. Velger du bevisst å ikke levere til et land og stopper bestillinger derfra i kassen, har du et godt utgangspunkt for å si at du ikke retter deg mot det.
Hvor kunden kan klage og saksøke
Innen EU og EØS kan en forbruker som regel gå til domstolen i hjemlandet sitt mot en selger som retter virksomheten mot landet. Mellom Norge og EU-landene følger tilsvarende regler av Luganokonvensjonen. Selgeren må derimot som hovedregel saksøke forbrukeren i forbrukerens eget land.
I tillegg kan kunden bruke klageorganene i hjemlandet. Det gjør saker fra utlandet lettere å starte for kunden, men dyrere og mer tungvint for deg.
Hva e-handelsloven sier om norsk rett
E-handelsloven har en regel om at en tjenesteyter med etableringssted i Norge skal følge norsk rett innenfor det såkalte koordinerte regelområdet, også når tjenesten retter seg mot andre EØS-land (§ 4). Den kan fristille deg fra enkelte krav i andre land, for eksempel om tillatelse til å drive nettbutikk.
Loven sier samtidig at disse reglene ikke gjelder for avtaler om lovvalg og for kontraktsvilkår i forbrukeravtaler (§ 6). Det du lover kunden i en kjøpsavtale, vurderes altså fortsatt etter forbrukerreglene som kunden har krav på.
Selma selger ullsokker til Danmark
Selma Brekke driver en nettbutikk med ullsokker fra Hallingdal. Nettsiden finnes på norsk, svensk og dansk, hun viser priser i danske kroner og sender til København. Vilkårene sier at norsk lov gjelder og at feil må meldes innen 14 dager.
Mikkel i Aarhus kjøper to par for 698 danske kroner. Etter fem uker oppdager han at et par har sprukket søm. Han reklamerer. Selma svarer at fristen på 14 dager er ute og at norsk lov gjelder.
Svaret holder neppe. Selma har rettet butikken mot Danmark, og Mikkel kan støtte seg på de ufravikelige forbrukerreglene i Danmark. EUs regler gir forbrukere minst to års rett til å kreve at selgeren rydder opp i feil som fantes ved levering. Et vilkår om 14 dager vil ikke stå seg mot det. Selma har også en praktisk utfordring, for krangelen kan ende i dansk klagenemnd eller dansk domstol.
Slik begrenser du risikoen
Det første er å bestemme hvilke land du faktisk skal selge til. Hvert nytt land i kassen betyr at du må følge et nytt sett forbrukerregler. Innen EU og EØS er mye harmonisert, blant annet 14 dagers angrerett ved netthandel, men detaljene varierer, og reglene om reklamasjon, garanti og informasjon er ikke helt like.
Skriv vilkårene slik at de ikke gir forbrukeren dårligere vern enn loven i landet. Ta heller ut klausuler som bare gjelder norske kunder, eller lag egne landversjoner. Har du kunder i flere land, kan en felles minimumsstandard (for eksempel to års reklamasjonsrett og 14 dagers angrerett) være enklere å drifte enn ulike regler for hvert land.
For norske kunder gjelder det omvendte. Vil du ha et utenlandsk lovvalg overfor norske forbrukere, kan du ikke gi dem dårligere vern enn forbrukerkjøpsloven hvis valget gjelder en stat utenfor EØS og kjøpet har nær tilknytning til EØS (§ 3 i forbrukerkjøpsloven).
Selger du til land utenfor EØS, for eksempel USA eller Storbritannia, gjelder ikke EØS-reglene, og hvert lands egne regler om lovvalg og forbrukervern kommer inn. De er så ulike at de ikke kan sammenfattes her.
Kort oppsummert
- En norsk nettbutikk som vil selge til utlandet, kan ikke regne med at vilkår om norsk lov setter kundens hjemlandsregler til side.
- Retter du deg mot et land, kan forbrukeren normalt kreve vernet i sine ufravikelige regler, og ofte gå til domstolen i hjemlandet.
- Hvilke land du retter deg mot, vises av språk, valuta, frakt, markedsføring og domene.
- Se på reglene om angrerett, reklamasjon og informasjon for hvert land du selger til.
- Vil du ikke følge et lands regler, bør kassen stoppe bestillinger derfra.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.