Gjelder EØS-reglene også for sveitsiske borgere?

Hvorfor Sveits er med når Sveits ikke er i EØS

Sveits sa nei til EØS i en folkeavstemning i 1992 og står utenfor EØS-avtalen. Landet er likevel medlem av EFTA (Det europeiske frihandelsforbund), sammen med Norge, Island og Liechtenstein. EFTA-konvensjonen ble revidert i Vaduz-konvensjonen, som trådte i kraft 1. juni 2002. Den reviderte konvensjonen har regler om fri bevegelighet for personer og om koordinering av trygd mellom Norge og Sveits.

I norsk rett er dette tatt inn i utlendingsloven § 110. Første ledd sier at EØS-borgere omfattes av kapittel 13, og at Kongen i forskrift kan bestemme at borgere av land som omfattes av EFTA-konvensjonen, men ikke EØS-avtalen, «helt eller delvis» skal omfattes. Det er gjort i utlendingsforskriften. Kapittel 13 sier også i § 109 at det regulerer retten til opphold for utlendinger som omfattes av «EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen».

UDI definerer selv EU/EØS-borgere som statsborgere av et EU-land, Island, Liechtenstein eller Sveits. I praksis er sveitsiske borgere og opphold i Norge derfor behandlet etter de samme reglene som for en tysk eller fransk borger.

Hva sveitsiske borgere har rett til i Norge

Som sveitsisk borger har du de samme oppholdsgrunnlagene som EØS-borgere:

• opphold i inntil tre måneder med gyldig pass eller ID-kort (§ 111)
• inntil seks måneder som arbeidssøker, og i særlige tilfeller lenger
• opphold utover tre måneder som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, tjenesteyter, student eller med egne midler (§ 112)
• rett til å ta med familiemedlemmer etter §§ 113 og 114
• varig oppholdsrett etter fem års sammenhengende lovlig opphold (§ 115)
• det samme utvidede vernet mot utvisning etter § 122

Skal du bo her i mer enn tre måneder, registrerer du deg hos politiet innen tre måneder etter innreise, jf. utlendingsloven § 117. Registreringen er gratis, og du får registreringsbevis når dokumentasjonen er i orden.

Trygd og helse for sveitsere i Norge

EØS-reglene om koordinering av trygd gjelder også for Sveits. NAV skriver at EØS-avtalens trygderegler gjelder for deg hvis du flytter mellom Norge og et EØS-land eller Sveits og er borger av et av disse landene. Det betyr blant annet at opptjening i Sveits kan få betydning for rettigheter i Norge, og omvendt.

Kommer du som student eller på egne midler, må du ha sykeforsikring som dekker oppholdet. Det er et vilkår for oppholdsretten, akkurat som for EØS-borgere.

Hvorfor det heter «i hovedsak» samme rett

Lovteksten sier at Kongen kan bestemme at EFTA-borgere «helt eller delvis» skal omfattes av EØS-kapitlet. Det er grunnen til at det er mer presist å si at sveitsere har i hovedsak samme rett, enn at reglene er helt like. Utgangspunktet i loven er EØS-avtalen, og sveitsere er med fordi forskriften trekker dem inn.

I praksis skiller UDI ikke mellom sveitsere og EØS-borgere i informasjonen om registrering, arbeidssøking, familiemedlemmer og varig oppholdsrett. For de vanlige situasjonene, som å flytte hit for å jobbe, studere eller bo sammen med familien, får du som sveitser de samme rettighetene og de samme pliktene som en borger fra et EU-land.

Er saken uvanlig, for eksempel en tvist om hvilke slektninger som har rett til å følge deg, er det likevel lurt å spørre UDI direkte om regelen gjelder fullt ut for sveitsiske borgere. Du bør også vite at sveitsere fortsatt må ha gyldig pass eller nasjonalt ID-kort ved innreise og registrering, slik som EØS-borgere.

Sveits og Storbritannia er ikke i samme stilling

Det er lett å tro at alle land i Europa utenfor EU behandles likt. Det gjør de ikke. Britiske borgere som flytter til Norge nå, omfattes ikke av EØS-reglene etter brexit og må søke oppholdstillatelse som andre borgere fra land utenfor EØS. Sveitsere er i en annen stilling, fordi EFTA-konvensjonen gjelder mellom Norge og Sveits.

Kort oppsummert

• Sveitsiske borgere har i hovedsak samme rett til opphold i Norge som EØS-borgere.
• Grunnlaget er EFTA-konvensjonen og utlendingsloven § 110, ikke EØS-avtalen.
• Sveitsere registrerer seg hos politiet og trenger ikke oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse.
• Familiemedlemmer fra land utenfor EØS søker oppholdskort, slik de ville gjort med en EØS-borger.
• Britiske borgere omfattes ikke av disse reglene etter brexit.