Gir mange år med arbeid og skatt rett til å bli?
Nei, mange år med arbeid og skattebetaling gir ikke i seg selv rett til å bli i Norge. Utlendingsloven § 38 krever sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, og UDI gjør en totalvurdering. Arbeid og lang botid kan inngå som tilknytning, men har du bodd her uten lovlig opphold, kan det telle mot deg. Utfallet kommer an på hele saken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever
Utlendingsloven § 38 er en unntaksregel. Den lar UDI gi tillatelse selv om de vanlige vilkårene ikke er oppfylt, men bare hvis det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket. Annet ledd gjelder de sterke menneskelige hensynene og lister opp eksempler: enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur, tvingende helsemessige forhold, sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen og menneskehandel. Arbeid og skattebetaling er ikke nevnt der.
Spørsmålet her er derfor om langvarig arbeid kan utgjøre «særlig tilknytning». Loven definerer ikke begrepet nærmere. Det betyr at det er en skjønnsmessig vurdering (se hele utlendingsloven), og at det ikke finnes en tidsgrense du kan telle deg frem til.
Hva arbeid og skatt sier om tilknytningen
Når du har jobbet lenge, bodd et sted, betalt skatt og bygget et liv, kan det vise at du har tilknytning til Norge. UDI kan se på hvor lenge du har bodd her, hvilket nettverk du har, om du snakker norsk, og hva som venter i hjemlandet. Slike forhold kan inngå i totalvurderingen.
Likevel er arbeid og skatt ikke noe loven gir rett til opphold for. Skatt er en plikt som følger av inntekt og bosted. Å betale den gir ingen oppholdsrett. Ved siden av ligger spørsmålet om arbeidet var lovlig. Arbeid uten tillatelse styrker ikke saken på samme måte som lovlig arbeid.
Forskriften § 8-1 slår fast at vurderingen skal være individuell. Hva som teller, er hvilke forutsetninger du personlig har for å vende tilbake, og ikke hvilket land du kommer fra.
Hva som kan veie mot deg
Etter § 38 fjerde ledd kan UDI også legge vekt på innvandringsregulerende hensyn. Det omfatter mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag, de samfunnsmessige konsekvensene, hensynet til kontroll og hensynet til respekten for lovens øvrige regler. Har du bodd i Norge uten lovlig opphold, er det slike hensyn som kommer inn.
Det gjelder også identitet. Etter forskriften § 8-12 kreves det som hovedregel dokumentasjon på identiteten for å få tillatelse etter § 38. Er identiteten uklar, kan UDI i stedet gi en begrenset tillatelse. Hva en begrenset tillatelse innebærer, står i artikkelen om tillatelser uten rett til familieinnvandring.
Hva du kan gjøre i stedet
Har du jobbet i Norge, er det mer naturlig å se på om du kan få en vanlig tillatelse, for eksempel som arbeidstaker, enn å bygge saken på lang botid. Utlendingsloven kapittel 3 gjelder arbeidstillatelser, og vilkårene der må være oppfylt. Er du i tvil om hvilken tillatelse som passer, er det UDI som svarer på det.
Har du fått endelig avslag på en asylsøknad og vært i Norge lenge fordi du ikke kan sendes ut, kan forskriften § 8-7 komme inn i bildet, og den er forklart i en egen artikkel om opphold når retur ikke lar seg gjennomføre. Er du i Norge med barn som har bodd her lenge, vurderes barnas tilknytning særskilt.
Tomas etter ti år
Tomas, 44, kom til Norge i 2016 som asylsøker. Mens saken ble behandlet, hadde han midlertidig arbeidstillatelse og betalte skatt av lønnen. Søknaden ble avslått i 2018, men han ble værende og har fortsatt å jobbe i vaskeriet uten tillatelse. Nå ønsker han å søke om opphold.
I saken hans teller at han har bodd her i ti år og har venner og arbeid. Mot ham teller at åtte av årene er uten lovlig opphold, og at han ikke har forlatt landet etter at utreisefristen gikk ut. Han har heller ikke et av de tilfellene § 38 annet ledd nevner. UDI vil derfor vurdere om det er sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning i hans sak. Arbeidet og skatten alene gir ham ikke rett til å bli.
Barn i saken
Har du barn som har vokst opp i Norge, blir de vurdert for seg. Etter § 38 tredje ledd skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, og et barn kan få tillatelse selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at en voksen ville fått det. Forskriften § 8-5 sier at barnets tilknytning skal tillegges særlig vekt. Det er altså barnets botid og forhold som teller. Foreldrenes arbeid og skatt er ikke noe av momentene forskriften lister opp.
Det kan i praksis bety at barnet får tillatelse mens foreldrene må vurderes etter en strengere standard. Hvordan det slår ut i den enkelte familie, avhenger av hele saken.
Kort oppsummert
- Mange år med arbeid og skatt gir ikke i seg selv rett til opphold etter utlendingsloven § 38.
- Loven krever sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning, og UDI gjør en totalvurdering av den enkelte saken.
- Arbeid og lang botid kan vise tilknytning, men ulovlig opphold og hensynet til kontroll kan veie mot deg.
- Identitet må som hovedregel være dokumentert, ellers kan tillatelsen bli begrenset.
- Vanlige tillatelser, som arbeidstillatelse, bør vurderes først hvis vilkårene er oppfylt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.