Gir graviditet eller nyfødt barn rett til opphold?
Nei, graviditet eller et nyfødt barn gir ikke i seg selv rett til oppholdstillatelse. Utlendingsloven § 38 krever sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning, og et normalt svangerskap er ikke nevnt blant dem. Komplikasjoner kan likevel veie som helseforhold, og graviditeten kan være grunn til å be politiet om å utsette utreisefristen. Et barn som blir født i Norge, får ikke automatisk norsk statsborgerskap, med mindre en av foreldrene er norsk statsborger.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om graviditet
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneUtlendingsloven § 38 gir ikke graviditet som eget grunnlag for opphold. Bestemmelsen krever sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, og UDI gjør en totalvurdering. Annet ledd nevner blant annet tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket.
Et normalt svangerskap er ikke et slikt forhold. Skjer det komplikasjoner, for eksempel at kvinnen trenger oppfølging og behandling som ikke finnes i hjemlandet, kan det vurderes som et helseforhold. Det krever dokumentasjon fra lege eller jordmor. Hvordan alvorlig sykdom vurderes, har en egen artikkel.
Hva graviditeten kan bety for utreisen
Har du fått avslag og en utreisefrist, kan graviditeten gjøre det vanskelig å reise. UDI skriver at du må søke politiet om forlengelse av utreisefristen før fristen går ut. Det er politiet som avgjør. UDI opplyser samtidig at det er få som får forlenget fristen, og at det skal tas hensyn til oppholdets lengde, barn i skole og familiemessige og sosiale bånd.
Blir du værende etter fristen, blir oppholdet ulovlig, og politiet kan sende deg ut. Loven har ingen fast regel om hvor sent i svangerskapet utreise kan kreves. Det vurderes konkret, med utgangspunkt i opplysninger fra helsepersonell.
Hva fødselen betyr for barnets status
Det er en vanlig misforståelse at et barn som er født i Norge, blir norsk. Etter statsborgerloven § 4 (se statsborgerloven) blir barnet norsk statsborger ved fødselen hvis faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven. At barnet er født her, er ikke nok.
Er foreldrene utenlandske, kan barnet få foreldrenes statsborgerskap etter hjemlandets regler. Barnets rett til å bo i Norge følger da av foreldrenes situasjon. Har en av foreldrene oppholdstillatelse, kan kapittel 6 i utlendingsloven gi barnet rett til tillatelse som familiemedlem. Har foreldrene ikke lovlig opphold, må barnets sak vurderes sammen med deres.
Barnets beste og tilknytning
I saker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jf. § 38 tredje ledd. Forskriften § 8-5 sier at barnets tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt, og at botiden sammenholdt med alderen er et grunnleggende hensyn. For et nyfødt barn er botiden kort, så tilknytningen alene bærer ikke saken.
Det som kan veie for barnet, er blant annet omsorgssituasjonen ved retur og hvordan forholdene i hjemlandet er for et lite barn og dets mor. Slike forhold må beskrives og dokumenteres.
Rita venter barn
Rita, 31, har bodd to år i Norge etter et avslag på asylsøknaden. Hun er i uke 30 og har fått utreisefrist om tre uker. Hun har ikke familie i hjemlandet som kan ta imot henne, og jordmoren har notert at graviditeten er normal. Faren til barnet er også utenlandsk og har ikke tillatelse.
Hun kan søke politiet om utsatt utreise og legge frem bekreftelsen fra jordmor. Normalt svangerskap gir ikke i seg selv rett til å bli, og barnet vil ikke bli norsk av å bli født her. UDI vurderer den samlede situasjonen: at hun er alene med et spedbarn ved retur, og hvor lenge hun har bodd her.
Hvis barnets far er norsk eller har lovlig opphold
Det kan endre bildet vesentlig hvis den andre forelderen er norsk statsborger eller har lovlig opphold. Er faren norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven, blir barnet norsk ved fødselen etter statsborgerloven § 4. Moren kan da ha rett til oppholdstillatelse som mor til et norsk barn etter utlendingsloven § 45. Bestemmelsen gjelder mor eller far til et norsk barn under 18 år som bor fast sammen med den andre av foreldrene i riket, og den har egne vilkår om blant annet samvær med barnet. Vilkårene må være oppfylt.
Har faren oppholdstillatelse, men ikke norsk statsborgerskap, vurderes barnets og morens sak etter reglene om familieinnvandring i kapittel 6. Der gjelder blant annet krav til inntekt og bolig.
Hva du kan dokumentere
Graviditeten bør dokumenteres med en bekreftelse fra jordmor eller lege, med termindato og opplysninger om om svangerskapet er normalt. Er det komplikasjoner, trengs en legeerklæring som forklarer hva slags oppfølging som er nødvendig, og om den kan gis i hjemlandet. Har du familie eller nettverk i Norge, bør også det beskrives.
Dokumentasjon om omsorgssituasjonen ved retur er viktig for barnets sak. Spørsmålet er hvem som skal ta seg av mor og barn, hvor de skal bo, og om det finnes helsetjenester de kan bruke.
Kort oppsummert
- Graviditet gir ikke i seg selv rett til opphold etter utlendingsloven § 38, men komplikasjoner kan telle som helseforhold.
- Søknad om utsatt utreisefrist sendes politiet før fristen går ut, og få får den innvilget.
- Barn født i Norge blir norske bare hvis en av foreldrene er norsk statsborger.
- For barnet gjelder barnets beste og tilknytning, men et nyfødt barn har kort botid.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.