Gi mens du lever eller etterlate arv? Fordeler og fallgruver
Foreldre kan som hovedregel gi bort det de vil mens de lever, og barna har ikke krav på å få gaven med i arven. Fordelen er at du selv bestemmer hvem som får hva, og når. Arveloven setter to grenser: gaver som egentlig er dødsdisposisjoner må stå i et testament (§ 40), og en gjenlevende ektefelle kan ikke gi gaver av uskifteformuen i misforhold til formuen uten arvingenes samtykke (§ 23). Mange fallgruver ligger i papirene og i spørsmålet om avkorting.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Gi mens du lever eller etterlate arv: hva er forskjellen?
Det du gir bort mens du lever, er en gave. Det du etterlater deg, er arv, og den fordeles etter loven eller etter testamentet ditt. Arvereglene, med pliktdel og lovens rekkefølge av arvinger, gjelder bare for det som er igjen ved dødsfallet.
Dermed er det et valg: skal du gi barnet penger til boligkjøpet nå, eller la dem arve senere? Loven forbyr ikke å gi bort mye. Arveloven beskytter arvingene i to tilfeller. Det ene er når gaven i realiteten er en dødsdisposisjon, altså noe som egentlig skal virke først ved dødsfallet. Det andre er når den gjenlevende ektefellen gir gaver fra uskifteboet. Utover det er gaver i hovedsak frie.
Skatt og avgifter ved gaver er et eget tema som ikke behandles her.
Fordeler ved å gi mens du lever
Du kan se at gaven kommer til nytte. Barnet kan trenge penger til første bolig nå, ikke om tjue år. Du bestemmer også selv hvem som skal ha hva, i stedet for at loven fordeler likt mellom barna.
En gave kan dessuten klargjøre ting mens du lever. Skriver du ned at gaven er gitt uten avkorting, eller at den skal trekkes fra i arven, vet alle hva som gjelder. Det kan forebygge konflikt når du er borte.
Fallgruve: gaven som egentlig er et testament
Etter arveloven § 40 må en dødsdisposisjon stå i et testament for å være gyldig. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Loven nevner blant annet gave fra en giver som snart skal dø og som vet det.
Poenget er at en gave bare er en gave hvis den virkelig flytter noe bort fra giveren mens hun lever. Overdrar en mor boligen, men skriver samtidig at hun beholder full rådighet til hun dør, er det tvilsomt om gaven hadde noen reell virkning for henne. Da kan arvingene hevde at den i virkeligheten er et testament, og et testament må oppfylle formkravene (§ 42) for å gjelde.
Hvor grensen går, avhenger av omstendighetene. Er du i tvil, kan du lese mer i artiklene om gaver på dødsleiet og om gaver av bolig før død.
Fallgruver ved uskifte og avkorting
Sitter ektefellen i uskifte, kan hun ikke uten arvingenes samtykke gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet (§ 23). Dette gjelder også gavesalg. Er gaven stor sett i forhold til boet, kan den som sitter i uskifte altså ikke gi den alene.
En annen fallgruve er avkorting. Gir du ett barn en gave og vil at den skal trekkes fra i arven, må avkorting være satt som betingelse da gaven ble gitt (arveloven § 75). Uten betingelsen er gaven en vanlig gave, og de andre barna kan ikke kreve noe. Har du ikke tenkt gjennom det, kan resultatet bli en fordeling du ikke ønsket.
Gaver krever også at giveren forstår hva hun gjør. Er giveren svekket, kan gyldigheten bli omstridt. Det er behandlet i Er gave fra forelder med demens gyldig?.
Ivar og barna
Ivar er 76 og eier en enebolig på 3 800 000 kroner og 900 000 kroner i sparepenger. Han har to barn, Jorunn og Sondre. Jorunn har bodd hos ham og stelt hagen i mange år. Ivar overdrar derfor huset til henne, flytter til en leilighet han leier, og skriver at overdragelsen er en gave uten avkorting.
Ivar dør to år senere med 900 000 kroner i sparepenger. Loven ser ikke noe galt i overdragelsen: Ivar flyttet ut, og gaven hadde reell virkning for ham. Jorunn beholder huset. Arven på 900 000 deles likt, 450 000 hver. Jorunn har dermed fått 4 250 000 og Sondre 450 000. Sondre kan ikke kreve at huset regnes med, siden avkorting ikke var satt som betingelse.
Hadde Ivar i stedet skrevet at huset var forskudd på arv, ville regnestykket sett annerledes ut: 3 800 000 pluss 900 000 er 4 700 000, delt på to er 2 350 000. Jorunn ville da måttet trekke fra 3 800 000 og fått ingenting av sparepengene, mens Sondre ville fått hele de 900 000. Ivar bestemte altså fordelingen, ikke loven.
Det Ivar bør ha på plass, gjelder alle som gir bort noe stort. Skriv ned hva som gis, når, og om gaven skal avkortes. La mottakeren signere. Behold en kopi. Husk at du ikke kan angre en gyldig gave, og at du må ha igjen nok til å leve av.
Kort oppsummert
- Gaver mens du lever er i hovedsak frie, og arvereglene gjelder bare det som er igjen ved dødsfallet.
- En gave som egentlig skal virke først ved dødsfallet, er en dødsdisposisjon og må stå i testament (§ 40).
- En ektefelle i uskifte kan ikke uten samtykke gi gaver som står i misforhold til boet (§ 23).
- Skal en gave trekkes fra i arven, må det være satt som betingelse da den ble gitt (§ 75).
- Gir foreldre bort mye mens de lever, er det papirene og betingelsene som avgjør hva barna får.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.