Gaver på dødsleiet: når «gaven» egentlig er et testament

En gave på dødsleiet: Emma får pengene tre uker før faren dør

Faren til Emma ble innlagt med kreft i februar og døde i mars. To uker før han døde, overførte han 1,8 millioner kroner fra sparekontoen sin til Emmas konto, med meldingen «til deg, Emma» i overføringen. Han sa ingenting til de to andre barna om pengene før han døde, og ingen skriftlig forklaring følger overføringen utover den korte meldingen. Søsknene fikk vite om beløpet først da de gikk gjennom kontoutskriftene etter dødsfallet, og reagerte umiddelbart: hvorfor skulle Emma få så mye, uten at noen andre visste noe, rett før faren gikk bort. Emma på sin side mener faren visste nøyaktig hva han gjorde, og at pengene var en takk for at hun bodde nærmest og hadde fulgt ham til de fleste sykehusavtalene det siste året. Ingen av søsknene bestrider at hun stilte opp mer enn dem, men de mener det ikke er det samme som at hele beløpet skulle gå utenom boet og utenom det de tre etter planen skulle dele likt.

Forskjellen mellom en ekte gave og en forkledd disposisjon

En gave som gis mens giveren fortsatt lever et normalt liv, og som mottakeren får full rådighet over med en gang, er en livsdisposisjon, og den kan i utgangspunktet ikke angripes bare fordi den ble gitt kort tid før et dødsfall. En overføring som derimot er ment å først få virkning ved eller etter døden, eller der giveren beholder kontrollen eller bruksretten frem til det siste, regnes som en dødsdisposisjon. Slike disposisjoner må følge testamentets formkrav i arveloven kapittel 6, med skriftlighet og to vitner, for å være gyldige. En kontooverføring med en kort tekstmelding oppfyller ikke disse kravene, uansett hvor tydelig avsenderen mente det.

Hva som peker mot at Emmas gave egentlig var et testament

Flere trekk ved situasjonen trekker i retning av en dødsdisposisjon i Emmas sak. Faren visste at han var alvorlig syk og hadde kort tid igjen da han overførte pengene, tidspunktet ligger tett opp mot dødsfallet, og handlingen skjedde uten at noen andre i familien fikk vite om den. Har giveren derimot gitt bort penger han fortsatt hadde god tid til å angre seg på, eller sagt fra til flere at gaven var reell og endelig, trekker det i motsatt retning. Ingen av disse momentene avgjør saken alene, det er helheten som teller når arvingene og til slutt tingretten skal vurdere hva som faktisk skjedde. I Emmas sak taler tidspunktet og hemmeligholdet klart i én retning, mens meldingen «til deg, Emma» i overføringen isolert sett ikke sier noe om hvorvidt faren tenkte på pengene som en umiddelbar, endelig gave eller som noe han i realiteten ønsket skulle erstatte et testament han aldri fikk skrevet.

Hva som skjer dersom gaven blir kjent ugyldig

Blir Emmas overføring vurdert som en dødsdisposisjon som ikke oppfyller testamentets formkrav, faller den bort, og pengene går tilbake til boet som om overføringen aldri skjedde. Det samme boet fordeles deretter etter loven eller et eventuelt gyldig testament, mellom Emma og søsknene hennes som om faren fortsatt satt med de 1,8 millionene på kontoen sin da han døde. Dette er en helt annen konsekvens enn ved avkorting, der gaven i utgangspunktet står seg, men trekkes fra i mottakerens senere arv. Her forsvinner gaven i sin helhet dersom den kjennes ugyldig, og Emma kan i så fall miste hele beløpet fra boet, selv om hun samtidig fortsatt har krav på sin vanlige arveandel som ett av de tre barna.

Slik går søsknene frem, og hvor lang tid det tar

Søsknene bør først samle det de har av dokumentasjon, tekstmeldinger, e-poster og eventuelle vitner til samtaler faren hadde om pengene i sine siste uker. Deretter må spørsmålet legges frem for boet, gjerne gjennom en bostyrer dersom det blir offentlig skifte, eller direkte overfor Emma dersom boet skiftes privat og alle prøver å bli enige uten videre hjelp utenfra. Kommer familien ikke til enighet, må saken til slutt avgjøres i tingretten, og slike bevisspørsmål kan ta over et år å få avklart dersom partene står steilt mot hverandre. En advokat med arverett bør vurdere bevisene tidlig, både fordi terskelen for å sette til side en overføring som denne er høy, og fordi en forgjeves rettssak fort koster mer enn de 1,8 millionene den handler om.

Kort oppsummert

• En gave på dødsleiet kan i realiteten være en dødsdisposisjon dersom den først er ment å tre i kraft ved eller etter giverens død.
• Dødsdisposisjoner må følge testamentets formkrav om skriftlighet og to vitner, og en vanlig kontooverføring oppfyller ikke det.
• Tidspunktet tett opp mot dødsfallet, giverens kjennskap til egen sykdom og at ingen andre visste om gaven, peker i retning av en dødsdisposisjon.
• Blir gaven kjent ugyldig, går pengene tilbake til boet og fordeles på nytt, i motsetning til ved avkorting, der gaven består men trekkes fra senere.
• Samle dokumentasjon tidlig og få en advokat til å vurdere bevisene, før en eventuell sak i tingretten som kan ta over et år.