Kan fullmektigen ta betalt for jobben?
Ja, fullmektigen kan i utgangspunktet ta betalt. Hvis ikke noe annet er avtalt eller bestemt i fullmakten, kan fullmektigen dekke nødvendige utgifter av dine midler og beregne seg et passende vederlag når det er rimelig. Du kan i fullmakten bestemme at jobben skal være ulønnet, eller sette en sats. Fullmektigen må kunne dokumentere det som er tatt ut.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen i vergemålsloven § 88
Svaret står i § 88. Om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt i fullmakten, kan fullmektigen dekke sine nødvendige utgifter av fullmaktsgiverens midler. Og om ikke noe annet er avtalt eller fastsatt, kan fullmektigen, når det er rimelig, også beregne seg et passende vederlag.
Dette er altså en standardregel. Den gjelder bare hvis fullmakten tier. Står det i fullmakten at oppdraget er ulønnet, gjelder det. Står det at fullmektigen skal ha en bestemt timesats, kan han eller hun ta betalt etter den.
Setter fullmaktsgiver ingen grenser, må fullmektigen tolke «rimelig» og «passende». Her er det ingen tabell. Hva som er rimelig, avhenger av hvor mye arbeid det er, hvor krevende oppgavene er, og hvor store verdiene er.
Utgifter og vederlag er to ulike ting
Nødvendige utgifter er det fullmektigen faktisk har brukt for å utføre oppdraget: porto, reiser til møter, gebyrer, kopiering og lignende. Dette skal fullmektigen kunne dekke uten at noen har avtalt noe, så lenge utgiftene var nødvendige. Reise for å treffe en bankrådgiver er nødvendig, en ferietur er ikke.
Vederlag er betaling for selve tiden og arbeidet. Det er her konfliktene oppstår. Hos statsforvalteren er det flere klager på vergegodtgjøring og innsyn de senere årene, og det samme mønsteret ses i familier der noen får betalt og andre ikke.
Hva som taler for og imot lønn
Fullmektigen er ofte et barn eller et søsken som gjør jobben ut av omsorg. Likevel kan det være mye arbeid: regninger, skattemelding, kontakt med kommunen, oppfølging av boligen. Det er greit at arbeidet kompenseres, og § 88 åpner for det.
Samtidig står fullmaktsgiver, som kanskje ikke lenger forstår hva som skjer, svakt. Derfor er det bra å skrive det inn i fullmakten mens du kan bestemme selv. Tenk gjennom om:
- jobben skal være ulønnet
- fullmektigen skal ha en fast timesats eller et fast beløp per år
- vederlaget skal godkjennes av et annet barn eller av en tredjeperson
Nettopp slike ting kan du bestemme etter § 90, som åpner for at fullmakten pålegger fullmektigen opplysnings- eller regnskapsplikt overfor en tredjeperson.
søsken og regnskap
Bjørn Dahl (76) har gitt datteren Oda en fremtidsfullmakt om økonomien. Fullmakten sier ingenting om betaling. Etter at fullmakten er stadfestet, bruker Oda omkring seks timer i måneden på regninger, skatt og kontakt med sykehjemmet.
Oda tar 300 kroner per time i vederlag, altså 1 800 kroner i måneden, og fører opp utgifter til porto og en reise til banken på 240 kroner. Broren Nils reagerer og mener at familiemedlemmer ikke skal ta betalt.
Etter § 88 kan Oda både dekke utgiftene og beregne seg vederlag når det er rimelig, siden fullmakten ikke sier noe annet. Om 300 kroner er «passende», avhenger av arbeidets art. Oda må kunne vise hvilke timer hun har brukt og hva pengene gikk til. Hun skal ha holdt Bjørns midler atskilt fra sine egne og oppbevart dokumentasjon (§ 85).
Hadde Bjørn skrevet «oppdraget er ulønnet», kunne hun bare ha tatt utgiftene.
Det er også lurt å ta stilling til hvem som skal betale for faglig hjelp. Trenger fullmektigen en regnskapsfører til skattemeldingen eller en takstmann før et boligsalg, er det en nødvendig utgift som kan dekkes av dine midler. Dette er noe annet enn at fullmektigen betaler seg selv for tiden han eller hun bruker.
Ofte er det mest hensiktsmessig å føre en enkel logg: dato, hva som ble gjort, hvor lang tid det tok og hva det kostet. Loggen gjør det lett å forklare vederlaget overfor andre arvinger, og den gjør statsforvalterens kontroll enkel. Fullmektigen skal uansett oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon om avgjørelsene som blir tatt (§ 85 tredje ledd).
Vederlag som er tatt ut, kan senere bli et tema i dødsboet. Er det tatt ut mer enn rimelig, kan det bli en sak mellom arvingene og dødsboet.
Kontroll og klage
Fullmektigen må legge frem opplysninger om fullmaktsforholdet når statsforvalteren krever det, og statsforvalteren kan pålegge regnskap og gi seg selv innsyn der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser (§ 90 andre ledd). Er du nærstående og tror vederlaget er for høyt, kan du melde fra til statsforvalteren.
Tar fullmektigen penger uten at det er rimelig, kan det i verste fall være misbruk av fullmakten. Hvordan du stopper det, er forklart i misbruk av fremtidsfullmakt. Ta også en titt på reglene om gaver og arveforskudd, siden fullmektigen ikke kan gi seg selv gaver.
Kort oppsummert
- Fullmektigen kan ta betalt for jobben (fullmektig ta betalt godtgjøring) når det er rimelig, hvis fullmakten ikke sier noe annet.
- Nødvendige utgifter kan dekkes av fullmaktsgivers midler. Vederlaget skal være passende.
- Du kan bestemme i fullmakten at jobben er ulønnet, eller sette satser og kontroll.
- Fullmektigen må holde midlene atskilt og kunne dokumentere det som er tatt ut.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.