Må fullmektigen føre regnskap for pengene?
Vergemålsloven pålegger ikke fullmektigen i en fremtidsfullmakt en fast, årlig regnskapsplikt overfor noen. Fullmektigen skal likevel holde fullmaktsgiverens midler atskilt fra sine egne og oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon om avgjørelsene som tas. Fullmakten kan bestemme at fullmektigen skal gi opplysninger eller føre regnskap overfor en tredjeperson. Statsforvalteren kan pålegge fullmektigen å føre regnskap og kreve innsyn i det der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av dokumentasjon og regnskap
Mange fullmektiger spør om de må levere et regnskap hvert år, slik en verge gjør. Svaret fra vergemålsloven er at fullmektigen ikke har noen automatisk regnskapsplikt overfor statsforvalteren. Vergers rapporterings- og regnskapsplikt følger av egne regler i § 53 og en forskrift. For fullmektigen er bildet et annet.
Men oppgaven stopper ikke der. Etter § 85 tredje ledd skal fullmektigen oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon om de avgjørelsene som blir tatt på fullmaktsgiverens vegne. Det er en plikt, ikke et råd. Dokumentasjonen skal ligge klar hvis noen spør, og det er ofte statsforvalteren som spør.
Hva som er tilstrekkelig, avhenger av hva du har gjort. En månedlig husleie som alltid betales fra samme konto, trenger lite. Salg av en bil, et uttak på 80 000 kroner eller en overføring til et barn krever mer: avtale, verdivurdering, begrunnelse og dato.
Pengene skal holdes atskilt
Samme paragraf slår fast at fullmektigen skal holde fullmaktsgiverens midler atskilt fra sine egne. Det er selve grunnlaget for at regnskap kan føres i etterkant. Hvis pengene ligger på én konto og dine på en annen, er det lett å se hva som er gått ut av hvilken. Blander du dem, mister du det.
Praktisk betyr dette at fullmaktsgiverens inntekter, som pensjon og husleie, settes inn på fullmaktsgiverens konto. Regninger og utgifter betales derfra. Betaler du noe av egen lomme, skriv det ned og la fullmaktsgiveren refundere deg mot kvittering. Utgifter du har hatt som fullmektig, kan du dekke fra fullmaktsgiverens midler, med mindre fullmakten sier noe annet (§ 88).
Bruk ikke fullmaktsgiverens kort i butikk for å handle for deg selv, heller ikke med den hensikt å betale tilbake senere.
Fullmakten kan pålegge deg mer
Etter § 90 første ledd kan det fastsettes i fremtidsfullmakten at fullmektigen skal ha opplysnings- eller regnskapsplikt overfor en tredjeperson. Mange fullmaktsgivere velger et barn, en bror eller en venn som kontrollør. Da blir regnskap en del av oppdraget. Har fullmakten angitt hvor ofte og i hvilken form, følger du det. Står det ingenting om form, gir du en rimelig oversikt som viser inntekter, utgifter og eventuelle større disposisjoner.
Formen på regnskapet kan variere. En enkel oversikt i regneark med dato, beløp, mottaker og formål er nok i de fleste saker. Vedlegg kvitteringene.
Det samme gjelder vederlag. Tar du betalt for arbeidet etter § 88, skriv ned hvor mange timer du har brukt, hva du gjorde og hvilken timesats du regnet med. Da kan andre vurdere om vederlaget er passende. Mangler det, blir det vanskelig å forsvare selv et beløp som er moderat.
Oppbevar dokumentene så lenge oppdraget varer, og lenge nok etterpå til at fullmaktsgiveren eller arvingene kan få svar på hva som skjedde. Loven angir ikke noen bestemt oppbevaringstid for fullmektigen, så ta heller vare på for mye enn for lite.
Statsforvalteren kan kreve regnskap
Etter § 90 annet ledd skal fullmektigen på begjæring fra statsforvalteren legge frem de opplysningene om fullmaktsforholdet som statsforvalteren krever. Embetet kan dessuten pålegge fullmektigen å føre regnskap og gi statsforvalteren innsyn i det der det er nødvendig for å sikre fullmaktsgiverens interesser.
Dette skjer typisk når noen har meldt fra om bekymring, eller når det er begjært vergemål etter § 91. Da vil statsforvalteren se på om fullmektigen ivaretar fullmaktsgiverens interesser slik fullmakten forutsetter. Er du uten dokumentasjon, står du dårlig i den vurderingen.
En fullmektig som har ført oversikt fra første dag, bruker kort tid på å svare. Den som må rekonstruere to år med overføringer fra kontoutskrifter, får det tungt, og kan risikere at statsforvalteren mistenker misbruk selv der det ikke har skjedd noe galt.
Aslak og farens konto
Aslak er fullmektig for faren Knut, 78, som har fått en hjerneblødning. Etter stadfestingen åpner Aslak en egen konto til Knuts pensjon på 21 400 kroner i måneden, og betaler husleie 9 800, strøm 1 600 og hjemmesykepleie 2 100 derfra.
I august kjører Aslak faren til sykehuset tre ganger. Han legger ut for bompenger og parkering på 640 kroner, tar dem tilbake fra farens konto og fører dem som utgift under § 88, med kvitteringer. Han betaler også 25 000 kroner for en rullestol, og legger ved fakturaen og anbefalingen fra ergoterapeuten.
I desember ber statsforvalteren om opplysninger etter en bekymringsmelding fra Knuts søster. Aslak sender oversikten som regneark, kontoutskrifter og fakturaen. Saken avsluttes uten videre tiltak. Hadde han ikke ført oversikten, ville statsforvalteren hatt grunn til å gå dypere.
Kort oppsummert
- Fullmektigen har ingen fast regnskapsplikt overfor statsforvalteren, men skal oppbevare tilstrekkelig dokumentasjon (§ 85 tredje ledd).
- Fullmaktsgiverens midler skal holdes atskilt fra fullmektigens egne.
- Fullmakten kan pålegge deg å gi opplysninger eller føre regnskap overfor en tredjeperson (§ 90 første ledd).
- Statsforvalteren kan kreve opplysninger og pålegge deg å føre regnskap (§ 90 annet ledd).
- Regnskap for en fremtidsfullmakt er enklest å føre hvis du begynner første dag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.