Fristen for å reise skiftetvist ved offentlig skifte
Loven har ingen fast frist for å reise skiftetvist, men retten kan sette en frist, og oversittes den, faller kravet bort (§ 170). Er et krav omtvistet i et offentlig skifte, kan tingretten bestemme hvem som skal reise tvist og sette en frist for saksanlegget. Retten må i beslutningen opplyse om hva det får å si å oversitte fristen, og beslutningen skal forkynnes. Oversitter den som skal reise tvist fristen, faller kravet bort, men det er mulig å be om oppfriskning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva en skiftetvist er
Under et offentlig skifte oppstår det ofte uenighet som ikke kan løses ved at bostyreren bare treffer en beslutning. En slik uenighet kalles en skiftetvist, og den avgjøres av tingretten som en del av skiftet. Hvilke tvister som regnes som skiftetvist, står i arveloven § 168. Det gjelder blant annet tvist om det skal åpnes offentlig skifte, tvist om rett til arv og omfanget av arvekrav, tvist om krav mot boet og om boets krav mot andre, og tvist om krav på bestemte ting som er i boets eller ektefellens besittelse.
Et typisk tilfelle er at en kreditor sier at boet skylder penger, mens bostyreren eller arvingene mener kravet er feil eller foreldet. Retten må da avgjøre om kravet er gyldig, og noen må få saken fram for retten.
Fristen for å reise skiftetvist: retten setter den, ikke loven
Etter arveloven § 170 kan retten, når den skal avgjøre et omtvistet krav og det ikke er inngitt noe prosesskriv om kravet, bestemme hvem som skal reise tvist. Den kan også sette en frist for saksanlegget. Hvor lang fristen er, avgjør retten ut fra saken. Det finnes altså ikke noe tall du kan slå opp i loven, slik det finnes for eksempel for ankefrist.
Det betyr at du må lese beslutningen fra retten nøye. Der skal det stå hvem som skal reise tvist, og hva fristen er. Denne fristen er en annen ting enn fristen kreditorene har for å melde krav etter proklama (offentlig oppfordring til å melde krav mot boet).
Er det allerede levert et prosesskriv som tar stilling til kravet, er det ikke nødvendig å sette en slik frist. Da er saken i gang.
Hva retten må gjøre for at fristen skal binde deg
Fristen kan ikke bare dukke opp. Loven setter to formkrav. Rettens beslutning skal opplyse om konsekvensene av å oversitte fristen, og beslutningen skal forkynnes for den som skal reise tvist. Forkynnelse er en formell måte å levere et dokument på, slik at retten kan dokumentere at mottakeren har fått det.
Er begge kravene oppfylt og fristen likevel oversittes, faller kravet bort. Det er en streng følge. Kravet er ikke bare svekket, det er borte som krav i skiftet. Var ikke beslutningen forkynt, eller sto det ikke noe om konsekvensene, kan ikke fristen brukes mot deg på den måten.
Saksanlegget i en tvist som skal gå som vanlig sivil rettssak (allmennprosess), har sine egne regler om frist for å ta ut stevning. Også der gjelder reglene i § 170 tilsvarende (§ 173).
Geir og kravet fra søsteren
Geir og Tone skifter dødsboet etter moren offentlig. Tone mener moren skyldte henne 240 000 kroner for hjelp med oppussing. Bostyreren bestrider kravet. Ingen har levert noe prosesskriv til retten om saken.
Tingretten bestemmer at Tone skal reise tvist og setter en frist på fire uker. Beslutningen sier hva som skjer om fristen oversittes, og den blir forkynt for Tone. Hun samler regninger, bilder og meldinger fra den tiden arbeidet pågikk, og leverer prosesskriv til retten i god tid før fristen.
Hadde Tone ikke gjort noe, ville kravet hennes på 240 000 kroner falt bort fra skiftet. Geir ville fått en større arv, og bostyreren trengte ikke ta hensyn til kravet i booppgjøret. Fordi beslutningen var korrekt forkynt og inneholdt informasjonen loven krever, kunne hun ikke ha vist til at hun ikke visste om reglene.
Oppfriskning hvis du er for sen
Paragrafen sier at reglene om oppfriskning i tvisteloven gjelder tilsvarende. Oppfriskning betyr at retten gir deg en ny sjanse etter at fristen er gått ut. Etter tvisteloven § 16-12 skal oppfriskning gis når det var gyldig grunn til at du oversittet fristen, det vil si når hindringer utenfor din kontroll gjorde det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å gjøre det i tide, og du ikke kan bebreides for å ha unnlatt å be om utsettelse. I andre tilfeller kan oppfriskning gis hvis det ville være urimelig å nekte deg videre behandling på grunn av forsømmelsen.
Fristen for å be om oppfriskning er som utgangspunkt én måned (tvisteloven § 16-13). Den løper fra forsømmelsen når retten ikke har truffet noen avgjørelse. Ta kontakt med retten så fort du oppdager at du har oversittet en frist.
Oppfriskning har en grense i arveloven. Når kjennelsen om booppgjøret er rettskraftig, kan det ikke gis oppfriskning mot fristforsømmelser som skjedde under skiftet (§ 169). Da er det for sent.
Kort oppsummert
- Loven har ingen fast frist for å reise skiftetvist, men retten kan sette en frist, og oversittes den, faller kravet bort (§ 170). Det er tingretten som setter fristen, ut fra saken.
- Retten kan bestemme hvem som skal reise tvist når et krav er omtvistet og det ikke er inngitt prosesskriv.
- Beslutningen skal opplyse om konsekvensene av å oversitte fristen og forkynnes for den som skal reise tvist.
- Er disse reglene fulgt og fristen oversittes, faller kravet bort. Oppfriskning kan prøves etter tvisteloven.
- Etter at booppgjøret er rettskraftig, kan du ikke få oppfriskning for fristforsømmelser under skiftet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.