Frihetsberøvelse: når det er straffbart å holde noen igjen

Når er det «rettsstridig»?

Mye frihetsberøvelse er lovlig. Politiet kan pågripe og holde noen tilbake når vilkårene i straffeprosessloven er oppfylt. Kriminalomsorgen kan holde domfelte i fengsel. Etter straffeprosessloven § 176 kan også «enhver annen» pågripe den som treffes eller forfølges på fersk gjerning, men skal straks overgi vedkommende til politiet. Den som holder en butikktyv tilbake i påvente av politiet, handler derfor innenfor loven, så lenge pågripelsen er nødvendig og ikke går lenger enn den bør.

Nødverge etter straffeloven § 18 kan også gjøre en handling lovlig når den er nødvendig for å avverge et ulovlig angrep. Samtykke er et annet tema. Den som frivillig har blitt med inn i et rom, er ikke fratatt friheten før hun vil ut og blir hindret.

Hvor lenge og hvor sterkt

Loven oppgir ikke en minstetid. Selv få minutter kan i prinsippet være nok, men i praksis skiller man mellom frihetsberøvelse og kortvarig hindring. Å stille seg foran døren i et sekund under et krangel er ikke det samme som å låse noen inne i et bad i tre timer. Hvor grensen går, vil bero på hvor inngripende og hvor langvarig hindringen var. Kortvarige hindringer kan i stedet være tvang etter § 251. Den bestemmelsen rammer den som med urettmessig atferd tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, med bot eller fengsel inntil to år.

Grov frihetsberøvelse

Straffeloven § 255 gjelder grov frihetsberøvelse, som straffes med fengsel inntil ti år. Retten skal særlig legge vekt på varigheten, om frihetsberøvelsen har voldt ualminnelige lidelser, død eller betydelig skade på kropp eller helse. En innesperring over flere dager, eller en bortføring der offeret blir mishandlet, kan høre hjemme her. Er det begått andre lovbrudd i tillegg, straffes de for seg.

Forsøk er straffbart. Den som inngår forbund med noen om å begå grov frihetsberøvelse, kan straffes med fengsel inntil seks år etter § 256.

Erstatning og voldsoffererstatning

Den som er utsatt, kan kreve erstatning fra gjerningspersonen. Skadeserstatningsloven § 3-3 nevner § 254 blant bestemmelsene som gir rett til slik erstatning for krenkelse, og oppreisning kan komme etter § 3-5 hvis handlingen var forsettlig eller grovt uaktsom. Grov frihetsberøvelse etter § 255 står på listen i voldserstatningsloven § 1, slik at offeret kan søke voldsoffererstatning fra staten. Vanlig frihetsberøvelse etter § 254 står ikke der, men tvang etter § 251 og grove trusler gjør det. Hvilken bestemmelse påtalemyndigheten tiltaler for, får derfor betydning for erstatningen. Se Hva er voldsoffererstatning?.

Gunnar, Tuva og den låste døra

Gunnar er 41 år og krangler med Tuva, som han har vært sammen med i to år. Han tar nøkkelen hennes, drar henne inn på badet og låser døra utenfra. Han sier at hun ikke slipper ut før hun forteller hvem hun har skrevet med. Tuva banker på døra og roper, men det er ingen i nabolaget som hører henne. Etter tre timer låser han opp.

Gunnar har fratatt Tuva friheten ved innesperring. Det var ikke lovlig, for ingen regel ga ham rett til det, og hun samtykket ikke. Dette er frihetsberøvelse etter § 254. Varigheten, at hun var redd, og om hun ble skadet, kan spille inn om det blir vurdert som grovt etter § 255. Gunnar kan også straffes for andre forhold, for eksempel trusler eller mishandling i nære relasjoner.

Hva du bør gjøre hvis du er rammet

Ring 112 hvis du fortsatt er i en situasjon der du ikke kommer deg ut. Er du ute, men redd, kan du be politiet om hjelp til å komme deg i sikkerhet. Du kan anmelde i etterkant, selv om det har gått tid. Skriv ned tid og sted og hva som skjedde, og ta bilder av skader. Politiet kan vurdere besøksforbud og andre tiltak, som beskrevet i Redd for gjerningspersonen – tiltakene politiet kan sette inn.

Kort oppsummert

• Å holde noen innesperret er frihetsberøvelse etter straffeloven § 254, altså å fratas friheten ved innesperring, bortføring eller på annen måte, når det er rettsstridig. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år.
• Grov frihetsberøvelse etter § 255 gir fengsel inntil ti år. Varighet, lidelser og skade veier tungt.
• Politiets pågripelse, pågripelse på fersk gjerning etter § 176 og nødverge er lovlig frihetsberøvelse.
• Kortvarig hindring kan i stedet være tvang etter § 251.
• Offeret kan kreve erstatning og oppreisning, og ved grov frihetsberøvelse kan voldsoffererstatning fra staten komme på tale.