Fredsplikt og lovlig streik forklart

Hva fredsplikt er

Fredsplikt er plikten til å la være å bruke arbeidskamp, altså streik eller lockout (arbeidsgivers motstykke, der arbeidstakere stenges ute). Regelen står i arbeidstvistloven § 8. Første ledd sier at en rettstvist ikke må søkes løst ved streik, lockout eller annen arbeidskamp. Andre ledd sier at en interessetvist ikke må søkes løst ved arbeidskamp før vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt, og at tariffavtalens gyldighetstid dessuten må være utløpt hvis tvisten gjelder revisjon av avtalen.

Plikten gjelder partene i tariffavtalen: fagforeningen, arbeidsgiveren eller arbeidsgiverforeningen. Den enkelte arbeidstaker er ikke part, men kan bli rammet av ansvaret hvis vedkommende deltar i en ulovlig streik (se nedenfor).

Rettstvist og interessetvist

Hele reglene hviler på skillet mellom to typer tvister, definert i lovens § 1.

En rettstvist er en tvist mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens, eller om krav som bygger på avtalen. Eksempel: arbeidsgiveren og fagforeningen er uenige om hvilket tillegg avtalen gir for kveldsarbeid. Slike tvister skal løses ved forhandlinger og eventuelt av Arbeidsretten, aldri ved streik.

En interessetvist er en tvist om hvordan fremtidige arbeids- og lønnsvilkår skal ordnes, enten fordi ingen tariffavtale gjelder eller fordi en avtale skal avløses. Eksempel: tariffavtalen utløper og partene er uenige om lønnsøkningen. Det er bare her streik kan bli lovlig.

Slik blir en streik lovlig

Lovens ordning er et løp med faste steg:

• En av partene krever forhandlinger om å inngå eller revidere en tariffavtale (§ 3). Møter ikke motparten, eller fører forhandlingene ikke fram, kan streik bli aktuelt når vilkårene i §§ 18 og 25 er oppfylt.
• Plassoppsigelse (oppsigelse av arbeidsavtalene for å kunne iverksette streik) gis skriftlig. Fristen er 14 dager hvis ikke annet er fastsatt i tariffavtale eller annen skriftlig avtale (§ 15).
• Samtidig gis det melding til riksmekleren (§ 16).
• Streik kan ikke iverksettes før oppsigelsesfristen er ute, og ikke før fire virkedager er gått fra riksmekleren fikk melding om at forhandlingene ikke er innledet eller er brutt (§ 18).
• Riksmekleren skal midlertidig forby streik som kan skade allmenne interesser, inntil mekling er avsluttet (§ 19). Mekling skal iverksettes når slikt forbud er lagt ned (§ 20).
• Partene kan kreve meklingen avsluttet ti dager etter at forbudet ble lagt ned (§ 25).
• Forkastes et meklingsforslag og plassoppsigelsen fortsatt gjelder, kan streiken iverksettes med fire dagers varsel (§ 28).

Streiken omfatter som hovedregel alle arbeidstakere som plassoppsigelsen gjelder, med mindre partene er enige om noe annet (§ 17). Det er altså ikke opp til den enkelte å bestemme at han eller hun skal streike eller ikke, når plassoppsigelsen først er gitt.

Samlet betyr dette at en lovlig streik ikke kommer fra den ene dagen til den andre. Den har en forhistorie som er registrert hos riksmekleren, og fristene gir partene tid til å forhandle. Staten og kommunene har egne regler i tjenestetvistloven, som arbeidstvistloven viser til i flere bestemmelser.

Hva som gjelder mens konflikten pågår

Så lenge det ikke er lov å streike, gjelder tariffavtalen og lønns- og arbeidsvilkårene som gjaldt da tvisten brøt ut, med mindre noe annet er avtalt (§ 8 tredje ledd). Du har altså ikke «ingen avtale» fordi tariffperioden er over.

Hva ulovlig streik kan koste

Er en streik ulovlig, kan fagforeningen og arbeidstakere som deltar bli erstatningsansvarlige (§ 9). Foreningen svarer bare når den selv er skyld i bruddet eller i fortsettelsen av det. Spørsmål om brudd på fredsplikten og om erstatningsansvar behandles av Arbeidsretten (§ 34 første ledd). Det gjelder ikke saker som bare er anlagt mot arbeidstakere som har deltatt (andre ledd). Les mer om hva streiken betyr for lønn og stilling i streik, lønn og oppsigelse.

Et eksempel: Bakeriet og kantinen

Elin er tillitsvalgt ved et større bakeri. Tariffavtalen utløper 31. mars, og fagforeningen vil ha høyere lønn. Forhandlingene er brutt i mai. Fagforeningen gir plassoppsigelse med 14 dagers frist og melding til riksmekleren. Streiken kan tidligst starte når fristen er ute og de fire virkedagene har gått, og først etter mekling dersom riksmekleren har lagt ned forbud.

Samme høst blir bakeriet og fagforeningen uenige om hvorvidt tariffavtalen gir kantinepersonalet et eget tillegg. Noen kollegaer foreslår å «legge ned verktøyet» til det er løst. Det er en rettstvist om hva en gjeldende avtale betyr, og fredsplikten gjelder fullt ut. Streik ville være ulovlig. Saken må løses ved forhandlinger, og om nødvendig i Arbeidsretten. Den som likevel går av jobben, kan bli møtt med krav om erstatning.

Kort oppsummert

• Fredsplikt betyr at streik og lockout ikke kan brukes mot tvister om en gjeldende tariffavtale.
• Streik er først lovlig i en interessetvist, for eksempel om revisjon av en avtale som er utløpt.
• Før streik må plassoppsigelse, melding til riksmekleren og fristene i arbeidstvistloven §§ 15, 16 og 18 være overholdt, og mekling gjennomført etter § 25.
• Ulovlig streik kan gi erstatningsansvar for fagforeningen og for deltakerne.
• Tariffavtalen og vilkårene gjelder videre mens det ikke er lov å streike.