Fotografen krever betaling for et bilde jeg delte, må jeg betale?
Hvis bildet er vernet og du delte det uten tillatelse, kan fotografen kreve betaling, og som hovedregel må du betale rimelig vederlag for bruken. Størrelsen på kravet skal ha forbindelse med hva en lisens til samme bruk ville kostet. Fotografen kan også kreve erstatning, og ved forsettlig eller grovt uaktsom bruk kan kravet bli dobbelt vederlag. Du bør ikke betale en faktura blindt, men sjekke om bildet er fotografens, hva bruken var, og om beløpet er rimelig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når fotografen har et krav
Et brev fra en fotograf eller et byrå, med en faktura på flere tusen kroner for et bilde du delte, kan være skremmende. Kravet bygger på åndsverkloven § 81. Den som forsettlig eller uaktsomt gjør inngrep i en annens rett, skal betale til den forurettede rimelig vederlag for bruken, og erstatning for skade som følge av overtredelsen.
Forutsetningene er at bildet er vernet, at fotografen eller byrået har rettighetene, og at du har brukt det på en måte som krever tillatelse. Alle tre kan etterprøves. Be gjerne om dokumentasjon på at avsenderen er rettighetshaver, og om å få se hvor og når bruken ble oppdaget.
Bildet er vernet etter § 23 selv om det er et enkelt fotografi uten kunstnerisk ambisjon. Vernet gjelder fotografens levetid og 15 år etter, og minst 50 år fra bildet ble laget.
Hva «delte» betyr
Det som teller, er hva du faktisk gjorde. Hvis du lastet opp bildet på din egen Facebook-side, i en bedriftsprofil, på en nettside eller i en gruppe der andre kan se det, har du gjort det tilgjengelig for allmennheten. Det krever tillatelse. Å sende bildet i en privat melding til en venn er noe annet.
Hva som gjelder når du bruker «del»-knappen på et innlegg som en annen allerede har lagt ut, gir ikke lovteksten noe enkelt svar på, og det blir derfor ikke sagt noe bestemt om det her. I saken din teller uansett hva du gjorde, og hvor bildet kom fra.
Hvor stort kravet kan være
Paragrafen setter opp tre mulige beregninger. Vederlag og erstatning fastsettes etter den av dem som er gunstigst for den forurettede:
- rimelig vederlag for bruken, pluss erstatning for skade som ikke ville oppstått ved avtale om bruk
- erstatning for skade som følge av overtredelsen
- vederlag som svarer til vinningen du fikk ved overtredelsen
For en privatperson som delte ett bilde, er den første ofte den mest naturlige. Utgangspunktet er hva det ville kostet å kjøpe en lisens til samme bruk. Ved forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse tas også ikke-økonomisk skade med i utmålingen. Det betyr at fotografen kan få mer enn lisensprisen hvis det gjelder bevisst misbruk, for eksempel at navnet er fjernet fra bildet.
Har du handlet i god tro, skal du i den grad det ikke fremstår som urimelig betale vederlag svarende til rimelig vederlag for bruken eller til vinningen, ikke ut over det.
Det finnes også en regel om dobbelt vederlag. Er det handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, kan rettighetshaveren i stedet kreve det dobbelte av rimelig vederlag for bruken, hvis det ikke fremstår som urimelig.
Mateusz og turbildet
Mateusz driver et lite rørleggerfirma og deler et bilde av en fjelltopp på firmaets Facebook-side for å ønske god helg. Bildet har han funnet på nettet. To måneder senere får han en faktura fra et bildebyrå på 7 500 kroner.
Mateusz svarer og ber om dokumentasjon på rettighetene og om byråets pris for en tilsvarende lisens til sosiale medier. Byrået oppgir 1 800 kroner. Han fjerner bildet med en gang. Siden han delte det på en åpen bedriftsside, kan han ikke si at det var privat. Samtidig er 7 500 kroner over fire ganger lisensprisen, så han har et godt utgangspunkt for å tilby 1 800 kroner og be om at saken avsluttes.
Hvis byrået mener Mateusz burde ha forstått at bildet var vernet, og krever dobbelt, vil beløpet bli 3 600 kroner. Et krav over det har byrået vanskelig for å begrunne uten å vise til en reell skade ut over bruken.
Tallene i eksempelet er konstruerte. Det som teller i din sak, er byråets faktiske pris og hva bruken var.
Slik reagerer du på kravet
Svar skriftlig og saklig. Ikke ignorer kravet, siden rettighetshaveren da kan gå videre.
Fjern bildet, så bruken stopper. Det fjerner ikke kravet for tiden bildet lå ute, men det hindrer at kravet vokser.
Be om dokumentasjon på rettighetene og om grunnlaget for beløpet.
Tilby betaling som svarer til hva en lisens ville kostet, hvis du erkjenner bruken. Skriv at betalingen skjer «uten anerkjennelse av ansvar utover dette» hvis du vil holde muligheten åpen for å bestride mer.
Avvis kravet hvis du kan vise at du hadde tillatelse, at bildet er ditt, eller at avsenderen ikke har rettighetene.
Reises det sak, må den etter § 85 tas til Oslo tingrett. Det er sjelden verdt for begge parter ved lave beløp, og de fleste slike krav avsluttes ved et forlik.
Straff og fremtidig bruk
Inngrep i eneretten er straffbart etter § 79 med bot eller fengsel inntil ett år. Ved et enkeltstående bilde delt på en liten side er sivilt krav det vanlige. Fotografen kan i tillegg kreve forbud mot gjentakelse etter § 78.
Kort oppsummert
- Fotografen kan kreve rimelig vederlag og erstatning etter åndsverkloven § 81 når du har delt et vernet bilde uten tillatelse.
- Størrelsen skal følge det en lisens til samme bruk ville kostet, med høyere beløp ved forsett eller grov uaktsomhet.
- Be om dokumentasjon, fjern bildet og tilby betaling som tilsvarer lisensprisen når kravet er riktig.
- Er fakturaen mange ganger høyere enn lisensprisen, har du grunn til å forhandle.
- Å betale for et bilde du delte som fotografen krever, handler om hva som er rimelig for bruken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.