Fosterhjemsavtalen: hva den skal inneholde

Når avtalen skal inngås

Etter barnevernsloven § 9-7 skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen og fosterforeldrene inngå en skriftlig avtale om forpliktelsene til hver av dem. Fosterhjemsforskriften § 7 utfyller regelen.

Når barnet bor i fosterhjem etter en omsorgsovertakelse, skal kommunen bruke malen. Ved frivillig plassering og ved akuttvedtak skal malen brukes så langt den passer. Fosterhjem som Bufetat tilbyr, for eksempel beredskapshjem, har egne avtaler og omfattes ikke av malen.

Avtalen skal om mulig være inngått før barnet flytter inn. Før dere skriver under, skal barnevernstjenesten ha gått gjennom avtalen og vedleggene med dere. Bufdir sier også at barnevernstjenesten må legge frem de økonomiske rammene og oppfølgingen før avtalen inngås. Godtar dere ikke rammene, er det ikke grunnlag for å inngå avtalen.

Fosterhjemsavtale innhold del for del

Malen er kort. Den består av noen faste deler som er like for alle, og vedlegg som er tilpasset det enkelte oppdraget.

Den første delen beskriver oppdraget: barnets navn og fødselsdato og når oppdraget starter. Her står det også at fosterforeldrene ikke kan ta på seg andre fosterhjemsoppdrag uten at det er avklart med barnevernstjenesten. Avtalen slår fast at fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, eller på vegne av foreldrene ved frivillig plassering.

Deretter kommer partene. Fosterforeldrene er oppdragstaker. Barnevernstjenesten er oppdragsgiver.

Den økonomiske delen viser til § 9-6. Fosterforeldrene skal ha godtgjøring og utgiftsdekning, utbetalt hver måned. Er dere helt eller delvis ute av annet arbeid på grunn av oppdraget, skal dere også ha kompensasjon for manglende opptjening av tjenestepensjon.

Oppfølgingsdelen sier at fosterfamilien skal få helhetlig oppfølging tilpasset sine behov.

Delen om avslutning sier at fosterforeldrene kan si opp med tre måneders skriftlig frist. Barnevernstjenesten kan bare si opp når det er vedtatt flytting eller nemnda har opphevet omsorgsovertakelsen. Avtalen regulerer også godtgjøringen i oppsigelsestiden og et evalueringsmøte når barnet har flyttet.

Til slutt står det hvordan uenighet skal løses. Uenighet om rammene for oppdraget skal først søkes løst i samarbeid. Vedtak om økonomi og oppfølging kan påklages, og det kommer vi tilbake til nedenfor.

Malen lister også opp lovverk og veiledere dere skal være gjort kjent med, blant annet barnevernsloven, fosterhjemsforskriften, Bufdirs veileder om ansvaret til fosterforeldre og barnevernstjenesten og et rundskriv om hvem som bestemmer hva når et barn bor i fosterhjem. Avtalen lages i to like eksemplarer, ett til dere og ett til barnevernstjenesten.

Vedleggene er der tallene står

Avtalen selv inneholder ingen beløp. De konkrete rammene står i vedleggene:

• vedtak om økonomisk godtgjøring til fosterforeldrene
• vedtak om oppfølging av fosterforeldrene, med for eksempel frikjøp og avlastning
• fullmakt til fosterforeldrene, hvis det er gitt en slik fullmakt
• plan for oppfølging av fosterfamilien
• samværsplan

Fullmakten er ulik ved frivillig plassering og etter omsorgsovertakelse. Den viser hva dere kan gjøre på barnets vegne, for eksempel å åpne bankkonto eller søke om pass.

Bufdir har laget faglige anbefalinger om økonomiske rammer, og KS lager hvert år veiledende satser for grunnstøtte og utgiftsdekning. Satsene er veiledende. Det som gjelder for dere, er det som står i vedtaket.

Sjekk at vedtaket sier hva som er grunnstøtte og hva som er utgiftsdekning. Grunnstøtten er godtgjøring for arbeidet, mens utgiftsdekningen sammen med barnetrygden skal dekke de løpende utgiftene til barnet. Nødvendige ekstrautgifter, som tannregulering eller skyss til den gamle skolen, kan dere søke om i tillegg.

Hvorfor deler av avtalen er enkeltvedtak

Avtalen er en avtale, men vedtakene som ligger ved, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det gjelder både godtgjøringen og oppfølgingen.

Det har to praktiske følger. Barnevernstjenesten må følge reglene for saksbehandling, og vedtaket skal være begrunnet. Dere kan også klage. Klagen sendes til barnevernstjenesten, og statsforvalteren er klageinstans. Malen sier dette selv i delen om uenighet. Les mer om klage på barnevernet til statsforvalteren.

Årlig gjennomgang og endringer

Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal gå gjennom avtalen minst én gang i året og gjøre de endringene som trengs. Det står i fosterhjemsforskriften § 7.

Behov kan endre seg mellom gjennomgangene. Bufdir skriver at fosterforeldre kan henvende seg til barnevernstjenesten når de mener det trengs frikjøp, avlastning eller annen oppfølging. Barnevernstjenesten kan be om en skriftlig søknad og må avgjøre den som et enkeltvedtak.

Kort oppsummert

• Barnevernsloven § 9-7 krever en skriftlig fosterhjemsavtale, og etter omsorgsovertakelse skal Bufdirs mal brukes.
• Fosterhjemsavtale innhold: oppdraget, partene, godtgjøring, oppfølging, oppsigelse og uenighet.
• Beløpene og omfanget av oppfølgingen står i vedtak som ligger ved, og de kan påklages til statsforvalteren.
• Avtalen skal om mulig inngås før barnet flytter inn og gjennomgås minst én gang i året.