Fosterhjem eller barnevernsinstitusjon: forskjellen forklart

Fosterhjem og institusjon: forskjellen i loven

Barnevernsloven § 9-1 definerer fosterhjem som private hjem som tar seg av omsorgen for barn på grunnlag av vedtak etter barnevernsloven. Fosterforeldrene er ikke ansatte i vanlig forstand. De har inngått en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten og får godtgjøring og utgiftsdekning.

En barnevernsinstitusjon er et sted der barn bor sammen med andre barn og blir passet på av ansatte. Reglene står i kapittel 10 i barnevernsloven. Institusjonen skal være godkjent av Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) og kan være statlig, kommunal eller privat.

Den mest synlige forskjellen er hverdagen. I et fosterhjem bor barnet sammen med de samme voksne hele tiden, ofte med fosterforeldrenes egne barn. På en institusjon er det voksne på jobb i skift, og barnet bor gjerne sammen med noen få andre ungdommer.

Hvem bestemmer om barnet skal i fosterhjem eller institusjon

Ved omsorgsovertakelse er det barneverns- og helsenemnda (nemnda) som bestemmer. Etter barnevernsloven § 5-3 skal vedtaket si om barnet skal bo i fosterhjem eller i institusjon. Barnevernstjenesten skal legge frem sitt syn, og nemnda kan stille krav til tiltaket.

Ved valget skal det blant annet legges vekt på barnets mening, behovet for et stabilt miljø, kontinuitet i oppdragelsen og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i familien eller det nære nettverket kan være fosterhjem.

Institusjon kan også brukes uten omsorgsovertakelse. Et barn som utsetter sin egen utvikling for alvorlig fare, for eksempel gjennom alvorlige lovbrudd eller vedvarende rusbruk, kan få opphold i institusjon. Det kan skje med samtykke etter § 6-1, eller uten samtykke etter vedtak fra nemnda etter § 6-2. Da er det barnets egen atferd som er grunnlaget, ikke svikt hos foreldrene.

Krav til fosterforeldre og krav til institusjoner

Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. De skal gjennomføre grunnleggende opplæring og legge frem uttømmende og utvidet politiattest. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen godkjenner fosterhjemmet for det enkelte barnet.

En institusjon godkjennes for bestemte målgrupper. Den kan bare godkjennes hvis den drives i samsvar med loven og forskriftene og ellers på en forsvarlig måte. Godkjenningen kan falle bort hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt. Alle som jobber på institusjonen og har kontakt med barna, skal legge frem politiattest.

Ved opphold uten samtykke etter § 6-2 kan nemnda bare vedta opphold på en institusjon som er faglig og materielt i stand til å gi barnet forsvarlig hjelp, og som er godkjent for den typen opphold.

Grenser, tvang og barnets rettigheter

I et fosterhjem gjelder ingen egne tvangsregler. Fosterforeldrene setter grenser slik foreldre flest gjør, innenfor barnevernstjenestens rammer. Barnet skal behandles hensynsfullt og med respekt, og skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det passer med alder og modenhet.

På en institusjon er reglene mer detaljerte. Institusjonen kan sette grenser omtrent som foreldre, for eksempel for bevegelsesfrihet, besøk, mobil og internett, når det er nødvendig ut fra barnets alder og modenhet. Er det åpenbart nødvendig, kan de ansatte bruke milde former for fysisk makt, som å holde barnet kortvarig fast eller lede det.

Mer inngripende tiltak krever særskilt hjemmel i loven. Eksempler er kroppsvisitasjon og undersøkelse av rommet ved begrunnet mistanke om rusmidler eller farlige gjenstander. Slike avgjørelser er enkeltvedtak som skal protokollføres. Barnet og foreldrene kan klage direkte til statsforvalteren, og institusjonen skal hjelpe barnet med å skrive klagen hvis barnet ønsker det.

Stortinget har vedtatt endringer som gir institusjonene noe større adgang til begrensninger, blant annet om mobil, internett og besøk. Når endringene trer i kraft, er ikke fastsatt i det vi har funnet. Til da gjelder reglene som er beskrevet her.

Tilsyn med fosterhjem og med institusjoner

Tilsynet er organisert ulikt. For fosterhjem har kommunen der hjemmet ligger, ansvaret for å føre tilsyn med hvert enkelt barn, etter barnevernsloven § 9-10. En tilsynsperson besøker barnet og skriver rapport.

For institusjoner er det statsforvalteren som fører tilsyn med at institusjonen drives i samsvar med loven og forskriftene. Barnet og foreldrene kan også ta opp andre forhold ved oppholdet med statsforvalteren, muntlig eller skriftlig.

Kort oppsummert

• Forskjellen på fosterhjem og institusjon er at fosterhjemmet er et privat hjem, mens institusjonen drives av ansatte og må være godkjent av Bufetat.
• Ved omsorgsovertakelse bestemmer nemnda om barnet skal i fosterhjem eller institusjon.
• Institusjoner har egne regler om grenser og inngrep, og barnet kan klage til statsforvalteren.
• Kommunen fører tilsyn med barn i fosterhjem, statsforvalteren med institusjonene.