Kort svar: Ja – dersom du har del i foreldreansvaret, kan du ta med barnet på kortere utenlandsferder uten den andres samtykke (§ 41). Men permanent utlandsflytting krever alltid samtykke fra den andre ved felles foreldreansvar. Er det usikkert om barnet vil komme tilbake, kan retten nedlegge reiseforbud.

Utgangspunktet: kortere ferder er tillatt

Barnelova § 41 første ledd første punktum:

«Den som har sams foreldreansvar, kan ta med eller sende barnet på stuttare utanlandsferder.»

Begge foreldre med felles foreldreansvar kan altså ta barnet med på typiske feriereiser til utlandet uten å innhente samtykke. En uke i Spania, en helg i København, en sommerferie i Hellas – dette faller inn under «stuttare utanlandsferder».

Hva er «stuttare»?

Loven definerer ikke begrepet presist. I praksis tolkes det som et spørsmål om formål og realitet: er reisen et reelt kortvarig ferieopplegg med planlagt retur, eller er det en utflukt som reelt sett er ment som permanent utflytting? Lengden i dager er ett moment, men ikke det eneste.

En tre ukers studietur der barnet skal delta i et kurs, med bekreftede returbilletter og barnets vanlige bosted fortsatt i Norge, vil normalt falle under kortere utenlandsferd. En åtte ukers opphold der barnet starter i fremmed skole, vil neppe gjøre det.

Når kreves samtykke?

Samtykke fra den andre forelderen (eller rettens avgjørelse) kreves i to tilfeller:

1. Permanent utlandsflytting (§ 40): begge med felles foreldreansvar må samtykke til at barnet flytter til utlandet eller tar opphald utanfor landet ut over kortere ferder. Det samme gjelder dersom et opprinnelig kortvarig opphold forlenges.

2. Samværsforeldres reiser (§ 41 fjerde ledd): den forelderen som ikke har foreldreansvar, kan ikke reise til utlandet med barnet uten samtykke fra den som har det. Retten kan gi samtykke dersom det er «openbert at barnet vil kome attende».

Barn over 12 år: eget samtykke kreves ved visse situasjoner

§ 40 tredje ledd og § 41 femte ledd: dersom barnet er over 12 år og skal flytte eller ta opphold i utlandet uten en forelder med foreldreansvar (for eksempel alene eller med besteforeldre), kreves barnets samtykke. Dette gjelder ikke ordinære foreldrefeier med barnet.

Reiseforbud: når kan retten gripe inn?

§ 41 andre ledd: dersom foreldrene har felles foreldreansvar og det er «uvisst om barnet vil kome attende», kan retten i kjennelse nedlegge forbud mot utenlandsreise. Forbudet kan gjelde: - En enkelt planlagt reise - Generelt (alle utenlandsreiser)

Retten kan også beslutte at barnets navn føres ut av den planlagte reisendes pass, eller at barnets eget pass inndras.

Politiet kan handle akutt: § 41 tredje ledd gir politiet hjemmel til å nedlegge midlertidig utreiseforbud dersom det er fare for at barnet ikke vil komme tilbake, frem til saken kan behandles av retten. Et slik politiforbud kan ikke påklages.

Eksempel: lovlig sommerferie

Birgitte og Kim har felles foreldreansvar for sønnen Max (10). Max bor fast hos Birgitte. Birgitte vil ta Max med til Kroatia i tre uker i juli. Kim er ikke bedt om samtykke. Birgitte bestiller fly med returbilletter. Dette er en «stuttare utanlandsferd» – Birgitte kan gjøre dette uten Kims samtykke, kun med hjemmel i sitt del i foreldreansvaret. Kim kan ikke stoppe reisen.

Eksempel: reiseforbud nedlagt

Ola og Maja har felles foreldreansvar for datteren Lena (7). Ola har dual statsborgerskap og har slektninger i Egypt. Han varsler Maja om at han skal ta Lena med til Egypt «i fire uker». Maja frykter at Lena ikke vil komme tilbake. Maja begjærer reiseforbud hos tingretten. Tingretten vurderer at kombinasjonen av dual statsborgerskap, familietilknytning og Majas bekymring gir grunnlag for å nedlegge forbud for denne konkrete reisen. Lenas pass inndras midlertidig.

Barnebortføring: alvoret i å ta med barnet uten hjemmel

Dersom en forelder tar med barnet til utlandet uten lovlig grunnlag, og barnet er norsk statsborger med bosted i Norge, er dette internasjonal barnebortføring. Norge er tilsluttet Haagkonvensjonen 1980 om barnebortføring. Den berørte forelderen kan søke om tilbakelevering via Justisdepartementet som sentralmyndighet – og konvensjonen gir en sterk presumpsjon for retur til barnets vanlige bostedsland.

Den vanligste misforståelsen

Mange samværsforeldre tror de kan ta barnet med på utenlandsreise på «sin» samværshelg uten videre. Det stemmer bare dersom de har del i foreldreansvaret. Har de ikke foreldreansvar – kun samvær fastsatt i dom – kan de ikke reise til utlandet med barnet uten samtykke fra den som har foreldreansvaret.

Hva kan du gjøre nå?

Vil du reise: - Har du del i foreldreansvaret og planlegger en ordinær ferie: ingen krav om samtykke - Er den andre forelderen bekymret: gi informasjon om reisen (destination, hotell, returbillett) frivillig – det forebygger konflikt og reiseforbud

Vil du hindre en reise du mener er risikabel: - Begjær reiseforbud hos tingretten (§ 41 andre ledd) – trenger ikke meklingsattest - Er situasjonen akutt: kontakt politiet (§ 41 tredje ledd)

Artikkelen er basert på barnelova § 40 og § 41, sist endret 25. april 2025 (ikr. 1. januar 2026).