Kan fosterforeldre nekte samvær med de biologiske foreldrene?

Hvem som bestemmer samværet

Når nemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal den også fastsette samvær mellom barnet og foreldrene, jf. barnevernsloven § 7-2. Nemnda bestemmer hvor ofte samværet skal være, og kan sette vilkår, for eksempel at det skal være tilsyn under samværet.

Vedtaket binder alle som har en rolle i saken. Barnevernstjenesten lager deretter en plan for hvordan samværet skal gjennomføres i praksis, etter § 7-6. Planen sier gjerne hvor samværet skal være, hvem som henter og bringer, og hvordan ferier og høytider ordnes.

Fosterforeldrene er ikke med på å fastsette noe av dette. Retten til å kreve at nemnda vurderer samværet på nytt, ligger hos de private partene i saken, altså foreldrene og barnet når det har partsrettigheter. Fosterforeldre er normalt ikke part i saken.

Hvorfor fosterforeldre ikke kan nekte samvær

Fosterforeldre utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten, jf. § 5-4. De kan ta de daglige avgjørelsene, men bare innenfor de rammene barnevernstjenesten og nemnda har satt. Et samværsvedtak er en slik ramme.

Fosterhjemsforskriften § 3 sier at fosterforeldrene så langt som mulig skal samarbeide med foreldrene og andre som skal ha samvær med barnet. Barnevernstjenesten skal hjelpe dem med det. Å holde barnet hjemme fra et fastsatt samvær, eller å gjøre samværet vanskelig i praksis, er brudd på forutsetningene for oppdraget.

Samvær er en rettighet for både barnet og foreldrene. Retten til familieliv er vernet i barnevernsloven § 1-5 og i menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i flere saker mot Norge lagt vekt på at samværet etter en omsorgsovertakelse må gjøre det mulig å holde båndene ved like. Derfor er det nemnda, og ikke fosterhjemmet, som avgjør hvor mye kontakt det skal være.

Når samværet ser ut til å skade barnet

Fosterforeldrene ser barnet før og etter samværet. De merker søvnproblemer, sinne, tilbakefall eller angst. Slike observasjoner er viktige, og barnevernstjenesten trenger dem. Fosterforeldrene har dessuten plikt til å holde barnevernstjenesten orientert om forhold ved barnet den bør kjenne til, etter fosterhjemsforskriften § 14.

Det fosterforeldrene bør gjøre:

• Si fra til kontaktpersonen så raskt som mulig, gjerne skriftlig.
• Beskrive konkret hva de har sett, når det skjedde, og hvor lenge det varte.
• Skille mellom det de har sett selv og det barnet har fortalt.

Barnevernstjenesten kan da gjøre flere ting. Den kan endre den praktiske gjennomføringen innenfor nemndas vedtak, for eksempel flytte samværet til et annet sted. Ved fare for at barnet blir skadelidende kan barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten treffe midlertidig vedtak om stans av samvær etter § 7-7. På samme vilkår kan barnevernstjenesten vedta tilsyn under samværet.

Et slikt midlertidig vedtak faller bort hvis barnevernstjenesten ikke har sendt en begjæring om endring av samvær til nemnda innen tre uker. Varig endring krever altså et nytt vedtak fra nemnda.

Hva fosterforeldre kan være med på å påvirke

Selv om fosterforeldrene ikke bestemmer omfanget, har de ofte mye å si for hvordan samværet går. Mange forhold avtales mellom barnevernstjenesten, foreldrene og fosterhjemmet:

• hvor samværet skal være, hjemme hos fosterforeldrene, hos foreldrene eller et nøytralt sted
• tidspunkt som passer med skole, barnehage og fritidsaktiviteter
• hvordan barnet forberedes og tas imot etterpå

Barnevernstjenesten kan også gi mer samvær enn nemnda har fastsatt, hvis det ikke strider mot forutsetningene i vedtaket. Samværsplanen er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages. Uenighet om planen tas derfor opp med barnevernstjenesten direkte.

Vil barnet selv ikke dra, kan fosterforeldrene heller ikke bare la det bli hjemme. Barnets mening skal høres etter § 1-4, men det er barnevernstjenesten som må vurdere hva som skal skje.

Er plasseringen frivillig, er det ikke nemnda som har fastsatt samværet. Da har foreldrene fortsatt omsorgen, og kontakten med barnet avtales mellom dem og barnevernstjenesten. Fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av foreldrene og kan heller ikke da stenge dem ute. Foreldrene kan dessuten trekke samtykket til plasseringen tilbake.

Fosterforeldre som gang på gang motarbeider samvær, risikerer at barnevernstjenesten vurderer om fosterhjemmet fortsatt er riktig for barnet. Samarbeid med foreldrene er en del av oppdraget de har påtatt seg.

Kort oppsummert

• Fosterforeldre kan ikke nekte samvær som nemnda har fastsatt.
• Samværets omfang bestemmes av nemnda, og fosterforeldrene er normalt ikke part i saken.
• Fosterforeldre som mener samværet skader barnet, skal si fra til barnevernstjenesten med konkrete observasjoner.
• Barnevernstjenestens leder kan stanse samværet midlertidig ved fare for barnet, men må gå til nemnda innen tre uker.
• Hvor og hvordan samværet gjennomføres, kan ofte justeres i samarbeid med barnevernstjenesten.