Får fosterbarnet innsyn i hvorfor det ble plassert?
Ja, et fosterbarn har rett til å få vite hvorfor det bor i fosterhjem, forklart på en måte som passer alderen. Barnevernstjenesten skal gi barnet informasjon om bakgrunnen for plasseringen, og barnet har rett til å medvirke og få forklart vedtak som gjelder det. Fra fylte 15 år er barnet part i saken og kan be om å lese dokumentene selv. Som voksen kan den som var plassert, også be om innsyn i dokumentene om seg selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Fosterbarn og innsyn: hvorfor ble jeg plassert?
Mange fosterbarn bærer på spørsmålet om hvorfor de ikke kunne bo hjemme. Loven sier at barnet har krav på et svar.
Forskrift om fosterhjem § 11 sier at barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal gi barnet tilpasset informasjon om hva det vil si å bo i fosterhjem, og om bakgrunnen for at barnet bor der. Barnevernstjenesten skal også avklare med fosterforeldrene hvordan barnet skal få vite dette, slik at barnet ikke får ulike forklaringer fra ulike voksne.
Retten følger også av barnevernsloven § 1-4. Et barn som kan danne seg egne meninger, skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon i alt som gjelder det. Vedtak skal dessuten vise hva barnet mente, og hvilken vekt meningen fikk, etter § 12-5.
Plikten varer så lenge barnet bor i fosterhjem. Et barn på fire år får en kort og enkel forklaring. Det samme barnet trenger en fyldigere forklaring som tolvåring, og har rett til den.
Før 15 år: forklaringer, ikke dokumenter
Barn under 15 år er som regel ikke part i saken. De har derfor ikke en selvstendig rett til å lese saksdokumentene. Forvaltningsloven § 18 sier i tillegg at en mindreårig under 15 år ikke skal gjøres kjent med opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
Informasjonen kommer da gjennom samtaler. Det kan være kontaktpersonen i barnevernet, en samtale ved oppfølgingsbesøk eller en samtale der fosterforeldrene er med. Barnet kan når som helst si at det vil vite mer. Det skal dokumenteres hva barnet har fått vite.
Det betyr ikke at barnet skal vente med spørsmålene sine. Barnet kan spørre fosterforeldrene, kontaktpersonen eller tilsynspersonen. Får barnet bare halve svar, kan barnet eller fosterforeldrene be barnevernstjenesten om en egen samtale der bakgrunnen forklares. Det er barnevernstjenesten, ikke fosterforeldrene, som har ansvaret for at informasjonen blir gitt.
Unntaket er barn som har fått partsrettigheter av nemnda, eller barn i saker om alvorlige atferdsvansker eller menneskehandel. De er part uansett alder.
Fra 15 år: rett til å lese saken selv
Når du har fylt 15 år, er du part i saken etter barnevernsloven § 12-3. Da kan du be barnevernstjenesten om innsyn i dokumentene etter § 12-6, også i gamle vedtak og rapporter fra tiden da du flyttet.
Noe kan likevel holdes tilbake:
- opplysninger som kan utsette deg eller andre for fare eller skade
- opplysninger som det av hensyn til helsen din eller forholdet til dine nærmeste ikke er tilrådelig at du får vite, men da skal en representant for deg kunne få se dem
- opplysninger om helsen til andre, for eksempel en forelders psykiske sykdom, med mindre opplysningen har vesentlig betydning for deg
Det siste punktet er ofte aktuelt i fosterhjemssaker, fordi grunnen til plasseringen kan være foreldrenes rus eller sykdom. Da kan opplysningen ha vesentlig betydning for deg, og i så fall har du krav på den.
Etter 18 år
Retten til innsyn faller ikke bort når du blir voksen. Forvaltningsloven § 18 sier at innsynsretten gjelder også etter at vedtak er truffet. Personvernreglene gir deg i tillegg rett til innsyn i personopplysninger om deg selv. Les mer om innsyn i barnevernsmappa.
Mange velger å lese gamle saksdokumenter sammen med noen. Du kan be barnevernstjenesten om en samtale der dere går gjennom papirene sammen.
Aurora vil vite hva som skjedde
Aurora flyttet i fosterhjem i 2016, da hun var seks år. Hun har fått vite at moren «var syk», men ikke mer. Nå er hun 16.
Aurora spør kontaktpersonen sin i barnevernet hvorfor hun ble plassert. Kontaktpersonen forklarer at hun som part har rett til å se dokumentene, og hjelper henne å skrive et kort krav. Aurora ber om vedtaket fra nemnda i 2016 og undersøkelsesrapporten fra året før.
Tre uker senere får hun 31 sider. I vedtaket står det at moren hadde en alvorlig rusavhengighet, og at Aurora flere ganger var alene hjemme om natten. Et avsnitt om morens behandling hos en lege er holdt tilbake med henvisning til forvaltningsloven § 19 annet ledd bokstav a.
Kontaktpersonen tilbyr Aurora en samtale der de leser vedtaket sammen. Aurora tar med seg fostermoren. Etterpå skriver hun en klage på at legeavsnittet ble holdt tilbake, fordi hun mener det er viktig for å forstå sin egen historie. Klagen går til statsforvalteren.
Slik ber du om innsyn som fosterbarn
Du kan si det muntlig til kontaktpersonen, men et skriftlig krav gjør det enklere å følge opp. Skriv navnet ditt, at du er part etter § 12-3, og hvilke dokumenter du vil se. Spør gjerne om å få lese dem sammen med noen du stoler på. Får du avslag, skal det være skriftlig og si hvilken regel som er brukt. Du kan klage til statsforvalteren innen tre uker.
Kort oppsummert
- Fosterbarn har krav på innsyn i hvorfor de ble plassert, forklart på en måte som passer alder og modenhet.
- Barn under 15 år får som regel informasjon gjennom samtaler, ikke dokumenter.
- Fra 15 år er du part og kan be om å lese saksdokumentene selv.
- Retten til innsyn varer også når du er voksen, og avslag kan påklages til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.