Må jeg fortelle arvingene at jeg har endret testamentet?
Nei, du har ingen generell plikt til å fortelle arvingene at du har endret testamentet. Det finnes unntak. Vil du begrense ektefellens eller samboerens arv eller uskifterett, må vedkommende ha fått kunnskap om testamentet før du dør. I et gjensidig eller felles testament er en endring bare gyldig hvis den andre har fått vite om den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: ingen plikt til å varsle
Et testament er din ensidige bestemmelse om hva som skal skje med det du etterlater. Du kan skrive og endre det uten at barn, søsken eller andre arvinger får vite noe. Loven har ingen regel om at barn må underrettes mens du lever, men ektefellens og samboerens arverett kan bare begrenses ved testament hvis de har fått kunnskap om det før dødsfallet (arveloven §§ 10, 12 og 17). Først etter dødsfallet sender tingretten melding til dem som har rettigheter i boet (arveloven § 90).
Du kan altså ha et testament i skuffen i årevis uten at noen vet om det, og det samme gjelder endringer i det.
Heller ikke de som er nevnt i et eldre testament og nå er strøket, har krav på å få vite at du har endret deg. Endringen må følge formkravene (to vitner, din underskrift), men varsling er ikke et formkrav.
Der hovedregelen får unntak, er det fordi loven beskytter en nær og avhengig person: ektefellen, samboeren eller en som har bundet seg sammen med deg i et gjensidig testament.
Når du vil begrense ektefellens arv
Etter arveloven § 10 kan ektefellens rett til arv etter §§ 8 og 9 begrenses ved testament bare hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død. Kravet gjelder ikke hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle ektefellen.
Et beløp tilsvarende seks ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet kan ikke fratas ektefellen ved testament. Etterlater du deg livsarvinger, er grensen fire ganger grunnbeløpet. Med en G på 136 549 kroner er det henholdsvis 819 294 og 546 196 kroner.
Det samme kravet gjelder uskifteretten: ektefellens rett til uskifte kan begrenses ved testament bare hvis ektefellen har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet (arveloven § 17).
Loven krever kunnskap om testamentet, ikke samtykke. Ektefellen kan altså ikke hindre at du lager det, men begrensningen får ikke virkning uten at hun har fått vite om testamentet.
Samboeren har egne regler
En samboer som har, har hatt eller venter barn med deg, har rett til arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp, også om du har andre livsarvinger (arveloven § 12). Denne retten kan begrenses ved testament bare hvis samboeren har fått kunnskap om testamentet før dødsfallet.
For samboerens rett til uskifte gjelder det samme (arveloven § 33). I begge tilfeller faller kravet bort hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle.
Skal du derimot gi samboeren noe (opptil fire G når dere har bodd sammen de siste fem årene, § 13), trenger du ikke varsle noen.
Gjensidig testament og felles testament
Har du og partneren din opprettet testament til fordel for hverandre, eller i samme dokument, er det strengere regler. En endring eller et tilbakekall er gyldig bare hvis den andre testatoren har fått kunnskap om endringen før arvelaterens død (arveloven § 61).
Endringen er likevel gyldig hvis det var umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre, eller hvis den andre som følge av endringen får minst like god rett til arv som testamentet ga. Etter at den ene har dødd, og den lengstlevende har overtatt arven etter testamentet, kan den lengstlevende bare endre bestemte deler av det, som arv til den lengstlevendes egne arvinger.
I praksis bør den som endrer, sørge for at partneren får et tydelig varsel mens begge lever.
Hans og Berit
Hans (70) og Berit (68) er gift. Hans har sønnen Even (40) fra et tidligere forhold. Hans' formue er 4 800 000 kroner. Etter loven ville Berit fått en firedel, 1 200 000 kroner, og Even resten.
Hans vil gi Even mer og skriver et testament som gir Berit 600 000 kroner. Han forteller ingen om det. Da Hans dør, kan ikke begrensningen av Berits arv gjøres gjeldende, for hun hadde ikke fått kunnskap om testamentet. Berit får fortsatt 1 200 000 kroner.
Hadde Hans i stedet vist henne testamentet mens han levde, ville begrensningen gjelde. Den er innenfor grensen, siden Berit uansett må få minst 546 196 kroner (fire G, siden Hans har en livsarving). 600 000 kroner er mer enn det.
Hadde Hans og Berit i stedet hatt et gjensidig testament, der hver ga den andre alt, og Hans hemmelig endret det og ga alt til Even, ville endringen vært ugyldig hvis Berit ikke fikk vite om den. Berit ville fått mindre enn hun hadde etter det gamle testamentet, så unntaket for «minst like god rett» hjelper ikke.
Slik varsler du når du må
Loven sier ikke hvordan varslingen skal gjøres. Det som kreves, er at den andre har fått kunnskap om testamentet. Siden den som skal bruke testamentet etter din død, må kunne vise at kunnskapen fantes, er det lurt å gjøre det skriftlig: gi en kopi, eller send en e-post og be om bekreftelse.
Partneren kan ikke nekte deg å endre. Kravet er bare at hun ikke skal overraskes etter dødsfallet.
Kort oppsummert
- Du har ingen generell plikt til å fortelle arvingene at du har endret testamentet.
- Vil du begrense ektefellens eller samboerens arv eller uskifterett, må vedkommende ha fått kunnskap om testamentet før dødsfallet.
- Ektefellens minstearv på fire eller seks G kan ikke fratas ved testament.
- Endring av et gjensidig eller felles testament er gyldig bare hvis den andre testatoren har fått vite om det, med unntak.
- Skal du varsle, gjør det skriftlig, så det kan dokumenteres.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.