Forsvarer for mistenkte, bistand for fornærmede: forskjellen

To roller på hver sin side av saken

Forsvareren arbeider bare for den som er mistenkt eller siktet. Oppgaven er å passe på at saken mot klienten blir prøvd riktig, å finne svakheter i bevisene og å få fram alt som taler for klienten. Forsvareren skal ikke hjelpe politiet med å oppklare saken.

Bistandsadvokaten arbeider for den som er rammet av lovbruddet, eller for de etterlatte når noen er død som følge av lovbruddet. Hun skal ivareta deres interesser under etterforskingen og i rettssaken, og gi annen hjelp og støtte som er naturlig i saken (straffeprosessloven § 107 c).

Ingen av dem er aktor. Det er påtalemyndigheten som fører saken mot den tiltalte. Bistandsadvokaten kan støtte den fornærmede, men hun bestemmer ikke om det blir tiltale.

Forsvarer eller bistandsadvokat: hvem har krav på hvem

Retten til offentlig forsvarer følger av situasjonen i saken. Du skal ha forsvarer når du er pågrepet og ikke blir løslatt innen 24 timer, når retten skal vurdere varetektsfengsling, og under hovedforhandlingen. Det finnes flere unntak og tilleggsregler. Forsvareren oppnevnes etter § 100.

Retten til bistandsadvokat følger i stedet av hva slags lovbrudd saken gjelder. Den fornærmede har krav på bistandsadvokat i blant annet disse sakene (§ 107 a):

• voldtekt og andre alvorlige seksuallovbrudd, også mot barn
• mishandling i nære relasjoner, menneskehandel og tvangsekteskap
• kjønnslemlestelse og brudd på oppholds- og kontaktforbud
• saker der det er grunn til å tro at den fornærmede får betydelig skade på kropp eller helse

Er et barn under 18 år død som følge av et lovbrudd, har de som hadde foreldreansvaret, krav på bistandsadvokat. I andre saker kan retten oppnevne bistandsadvokat når sakens art og alvor eller andre særlige forhold tilsier behov for det. Det er en skjønnsregel.

Politiet skal fortelle den fornærmede om muligheten for bistandsadvokat ved første kontakt (§ 107 b). For den mistenkte gjelder en tilsvarende plikt til å si fra om retten til forsvarer.

Hva de gjør mens saken pågår

Forsvareren leser sakens dokumenter, gir råd før og under avhør, og kan be politiet gjøre nye undersøkelser. I fengslingsmøter og i rettssaken stiller hun spørsmål til vitner, protesterer mot bevis og holder innlegg om skyld og straff.

Bistandsadvokaten skal varsles om og har rett til å være til stede når politiet avhører den fornærmede. Hun kan stille ekstra spørsmål ved avhør av klienten, og protestere mot spørsmål som er stilt på en utilbørlig måte. Hun kan be politiet om flere etterforskingsskritt, uttale seg om prosessuelle spørsmål som berører den fornærmede, og sette fram erstatningskrav mot den tiltalte i straffesaken.

Begge har rett til innsyn i sakens dokumenter, så lenge det ikke skader etterforskingen (§ 242). Forsvareren kan i tillegg få se dokumenter som den mistenkte selv nektes innsyn i, mot å holde taushet om dem. Bistandsadvokaten har ikke en tilsvarende utvidet rett.

Under avhør i retten er det en forskjell som overrasker mange. Den fornærmede kan ikke rådføre seg med bistandsadvokaten før hun svarer på et spørsmål, med mindre retten tillater det. Det samme gjelder den tiltalte og forsvareren. Begge må svare med egne ord.

Én ting omfatter ikke oppdraget: søknaden om voldsoffererstatning fra staten. Den må sendes for seg.

Hvem som betaler

Staten betaler både offentlig forsvarer og bistandsadvokat. Godtgjørelsen fastsettes av retten etter de samme reglene (§ 107 d viser til reglene for forsvarere).

For den fornærmede blir bistandsadvokaten ikke dyrere om den tiltalte blir frifunnet. Den fornærmede betaler ikke for oppdraget.

For den tiltalte er bildet litt annerledes. Blir du dømt, kan retten pålegge deg å erstatte staten nødvendige kostnader ved saken, tilpasset hva du har råd til.

Har du valgt en forsvarer eller bistandsadvokat med kontor utenfor rettskretsen, er hovedregelen at staten ikke dekker merutgiftene dette gir. Det gjelder for begge rollene.

Å velge hvem som skal hjelpe deg

På begge sider gjelder samme utgangspunkt: Ønsker du en bestemt person, skal hun oppnevnes. Retten kan bare velge en annen hvis det fører til forsinkelse av betydning, eller forholdene ellers gjør det utilrådelig. Har du ikke noe ønske, oppnevner retten en av de faste forsvarerne eller faste bistandsadvokatene ved domstolen.

Forsvareren skal være lojal mot sin klient alene. Det betyr at den samme personen ikke kan hjelpe begge parter i samme sak.

Kort oppsummert

• Forsvarer eller bistandsadvokat avgjøres av hvilken side du står på: mistenkt eller fornærmet.
• Retten til forsvarer følger av situasjonen, som pågripelse og rettssak. Retten til bistandsadvokat følger av hva slags lovbrudd det er.
• Begge oppnevnes av retten og betales av staten. Du kan ønske deg en bestemt person.
• Bistandsadvokaten søker ikke voldsoffererstatning for deg. Den søknaden sender du selv.