Kan jeg forsvare noen andre som blir angrepet?

Hva § 18 sier om andre

Straffeloven § 18 sier at en handling er lovlig når den foretas for å avverge et ulovlig angrep. Paragrafen sier ikke at angrepet må rette seg mot deg. Det betyr at du kan forsvare et barn, en partner, en venn eller en fremmed på gata, og vilkårene er de samme som for forsvar av deg selv.

Loven har en egen regel om offentlig myndighet. Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig eller grovt uaktsomt.

Vilkårene når du hjelper andre

Handlingen må avverge et ulovlig angrep som pågår eller er nært forestående. Den må ikke gå lenger enn nødvendig. Og den må ikke åpenbart gå ut over det forsvarlige, med vekt på hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som krenkes og angriperens skyld.

Det betyr at du bør bruke det minst inngripende middelet som stopper angrepet. Å gripe armen til en som slår, stille deg mellom dem eller ta tak i en som sparker, er ofte nok. Når angriperen er stanset og ikke lenger er farlig, er det ikke lenger noe å avverge.

Du kan ikke forsvare andre mot noe som ikke er et ulovlig angrep. To personer som slåss frivillig, er ikke uten videre et angrep på den ene av dem. Slåsskamper der begge slo, er behandlet i Slåsskamp der begge slo: hvem straffes?.

Plikten til å hjelpe etter evne

Straffeloven § 287 straffer den som unnlater etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse. Straffen er bot eller fengsel inntil seks måneder. Plikten gjelder bare «etter evne» og faller bort hvis du ikke kan oppfylle den uten å utsette deg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.

Hjelp betyr ikke alltid å gripe inn fysisk. Å ringe 112, hente andre og ta vare på den som er skadet, kan være hjelp i seg selv. Du må ikke kaste deg inn mot en våpenbevæpnet person for å oppfylle plikten.

Når du ikke vet hvem som angriper hvem

Det vanskelige er ofte at du kommer midt inn i noe. Du bedømmes etter hvordan du oppfattet situasjonen da du grep inn (straffeloven § 25). Trodde du, med rimelig grunn, at en mann slo en kvinne uten grunn, og grep inn, bedømmes du som om det var slik. Viser det seg at kvinnen hadde angrepet først, er du ikke dermed straffbar.

Var feiloppfatningen uaktsom, for eksempel fordi du så bare noen sekunder uten å spørre, kan du likevel straffes hvis det finnes en uaktsom variant av lovbruddet. For betydelig skade på kropp eller helse er det i § 280, med fengsel inntil tre år. Er du beruset, ses det bort fra feilen din som følge av selvforskyldt rus.

Det er derfor greit å rope «slutt» eller stille deg mellom, og ringe 112, før du bruker makt.

Hvem du kan forsvare

Vilkåret er at det er et ulovlig angrep. Om den som angripes er en nær slektning, en partner eller en du ikke har sett før, spiller ingen rolle for vilkårene. Er det et barn som blir slått av en voksen, er det et angrep. Er det to voksne som frivillig slåss, er det vanskeligere å si at noen av dem er under angrep, og du bør heller ringe politiet.

Er du usikker på om det er et angrep, er det tryggere å rope og ringe 112 enn å gripe inn med makt.

Kort oppsummert

• Du kan forsvare andre som blir angrepet, og vilkårene i § 18 er de samme som når du forsvarer deg selv.
• Du kan ikke gå lenger enn nødvendig, og ikke åpenbart ut over det forsvarlige.
• Du bedømmes etter hva du trodde du så, men en uaktsom feil kan få følger.
• Straffeloven § 287 kan pålegge deg å hjelpe etter evne, men ikke å sette deg selv i særlig fare.