Forskudd til håndverkeren: når det er greit og hvordan du sikrer deg

Utgangspunktet i loven: betaling etter at jobben er gjort

Håndverkertjenesteloven § 37 sier at hvis betalingstiden ikke følger av avtalen, skal du betale når håndverkeren krever det etter at tjenesten er utført. Forskudd er altså et unntak som må avtales. Et muntlig krav om «litt i forskudd» forplikter deg ikke i seg selv.

Avtaler du forskudd eller delbetaling, regner loven med det. Etter § 42 kan håndverkeren stanse arbeidet hvis du ikke betaler i rett tid det som skal betales på forskudd eller i deler. Du kan på din side holde tilbake betaling som er avtalt ved arbeidets start eller underveis, til arbeidet faktisk påbegynnes eller utføres (§ 13).

Det betyr at en avtale om forskudd gjør deg bundet, men også at du har et handlingsrom hvis håndverkeren ikke starter.

Hva som er rimelig forskudd, og hva som er risikabelt

Loven setter ingen grense for hvor stort forskuddet kan være. Det er heller ikke noe forbud. Derfor må du vurdere selv.

Et forskudd som dekker materialer håndverkeren må kjøpe inn før han kan begynne, er lettere å forsvare enn et forskudd som bare er et ønske om å få penger i hus. Den tryggeste varianten er å betale leverandøren av materialene direkte, eller å få dem levert og kontrollert før du betaler.

Jo større forskuddet er i forhold til det som er utført, jo mer risikerer du hvis firmaet går konkurs eller forsvinner. Da har du som hovedregel bare et vanlig pengekrav i boet (der du ofte får lite eller ingenting). Det finnes ingen lovfestet sikkerhet for forskudd i vanlige håndverkeravtaler. Ved nybygg av bolig er det annerledes: bustadoppføringslova § 47 setter vilkår for forskudd og avdrag til entreprenøren, og det kan kreves garanti. Se hva en § 47-garanti for forskudd er.

Slik sikrer du deg når du avtaler forskudd

Få forskuddet inn i en skriftlig avtale. Skriv hvor mye, til hvilken dato og hva det skal dekke. Noen punkter er verdt å få på plass:

• beløpet og hva det går til
• at oppstart skjer innen en bestemt dato
• at forskuddet skal tilbakebetales hvis arbeidet ikke starter
• hvem som eier materialene når de er kjøpt

Betal med noe du kan spore, helst bankoverføring til firmaets konto. Unngå kontanter, og vær skeptisk til private kontonumre. Be om kvittering eller faktura for forskuddet. Sjekk at firmaet er registrert og at navnet på kontoen stemmer med firmaet du har avtalt med. Har du betalt med kort, se hva som gjelder når du betaler med kort for noe som aldri kom.

Prøv å binde forskuddet til noe håndverkeren leverer. Be om å få se materialer som er kjøpt inn, eller be om at pengene går i en betalingsplan knyttet til fremdrift.

Du kan også avtale at en del av prisen, for eksempel de siste ti prosentene, først betales etter at jobben er godkjent. Siden du har rett til å holde tilbake så mye som sikrer krav ved forsinkelse eller mangler (§ 13 og § 23), får du en buffer til retting.

Når forskuddet allerede er betalt og ikke er sikret

Har du betalt forskudd uten å sikre deg, er ikke alt tapt. Hvis arbeidet ikke starter, kan du kreve at håndverkeren gjør jobben. Er forsinkelsen vesentlig, kan du heve avtalen og kreve pengene tilbake med rente fra den dagen han mottok dem (§ 16). Det gjelder uansett hva håndverkeren har skrevet i vilkårene sine, for loven kan ikke avtales bort til skade for deg (§ 3).

Forskudd som betales kontant eller til et privat kontonummer, er vanskeligere å spore. Det gjør det tyngre å bevise hva du har betalt.

Kort oppsummert

• Håndverkeren kan bare kreve forskudd hvis det er avtalt. Utgangspunktet er betaling etter utført jobb.
• Begrens forskuddet til det som trengs for å komme i gang, helst materialer du betaler direkte til leverandøren.
• Skriv i avtalen beløp, dato, formål og tilbakebetaling hvis arbeidet ikke starter.
• Betal sporbart, og behold kvittering.
• Når du velger å gi forskudd til en håndverker, sikrer du deg ved å holde en del av prisen tilbake til jobben er godkjent.