Hva er forskudd?

Forskudd betyr å betale på forhånd, før tjenesten er fullført. En del håndverkere ønsker dette, for eksempel for å dekke innkjøp av dyre materialer, eller for å være trygge på at de får betalt. Det er forståelig, men det krever at dere blir enige om det.

Etter håndverkertjenesteloven forfaller betalingen i utgangspunktet etter at arbeidet er utført og håndverkeren har sendt regning. Forskudd er altså et unntak fra hovedregelen, og unntaket må avtales. Ingen kan presse forskudd på deg etter at avtalen er inngått, hvis det ikke sto noe om det fra start.

Avtale er nøkkelordet

La oss si at flislegger Petter sender deg en e-post: «Jeg krever 50 % forskudd før jeg begynner.» Du har aldri snakket om forskudd tidligere. Da kan han ikke ensidig kreve det. Du kan svare at dere ikke har avtalt forskudd, og at du betaler når jobben er ferdig.

Sier du derimot ja til forskuddet, da har dere en avtale, og da gjelder den. Derfor er det viktig at du tenker deg om før du godtar. Et «ja» på SMS er like bindende som en underskrift. Les derfor gjennom hva du faktisk sier ja til: hvor mye, når, og hva pengene skal dekke.

Når kan forskudd være greit?

Forskudd er ikke farlig i seg selv, og noen ganger er det helt rimelig:

  • Store materialinnkjøp: Skal snekker Nina bestille spesialvinduer for 80 000 kroner, kan det være rimelig at du dekker den delen før hun legger ut.
  • Lange prosjekter: Ved en stor oppussing avtales gjerne delbetalinger etter hvert som arbeidet skrider frem, for eksempel etter hver fullførte etappe.
  • Mindre, kjente firma: Et lite enkeltmannsforetak kan ha behov for litt forskudd på materialer for å holde hjulene i gang.

Det viktige er at forskuddet står i forhold til det som faktisk er gjort eller kjøpt inn. Et forskudd på 80 000 kroner som dekker konkrete spesialvinduer er noe helt annet enn et generelt forskudd på 80 000 «på arbeidet» før noen har løftet en finger.

Vær forsiktig med store forskudd

Jo mer du betaler på forhånd, desto mer risiko tar du. Betaler du hele beløpet før arbeidet starter, har du ingen penger igjen å holde tilbake hvis noe går galt. Da er du prisgitt at håndverkeren faktisk fullfører og gjør en god jobb.

Råd for å redusere risikoen:

  • Unngå å betale alt på forhånd. Hold igjen en god del til arbeidet er ferdig og kontrollert.
  • Koble forskudd til milepæler. Betal etter at konkrete deler er fullført, ikke før.
  • Be om kvittering for hvert forskudd du betaler.
  • Sjekk firmaet i forkant: er det registrert, har det fast adresse, finnes det omtaler?
  • Vær ekstra på vakt hvis noen krever stort kontantforskudd og presser på for rask betaling. Det kan være et faresignal.

Vanlig feil: Å betale hele jobben kontant på forhånd til et firma man fant på en lapp i postkassen. Da har du verken dokumentasjon, sikkerhet eller forhandlingskort hvis arbeidet uteblir. Seriøse håndverkere ber sjelden om full betaling før de har begynt.

En fornuftig betalingsplan

Tenk deg en oppussing av et bad til 200 000 kroner. En sunn plan kan se slik ut: et mindre forskudd til materialer ved oppstart, en delbetaling når riving og rør er ferdig, en ny delbetaling når flisene er lagt, og et sluttoppgjør på for eksempel 20–30 prosent når alt er ferdig, kontrollert og godkjent av deg. Da betaler du jevnt i takt med fremdriften, og du sitter alltid med litt penger som sikkerhet helt til slutt.

Hva om du allerede har betalt forskudd, men jobben stopper opp?

Skjer det at håndverkeren forsvinner eller ikke fullfører etter at du har betalt forskudd, har du krav på å få igjen det du har betalt for arbeid som ikke er utført. Da bør du:

  1. Kontakte håndverkeren skriftlig og be om enten ferdigstillelse eller tilbakebetaling.
  2. Sette en frist for svar og handling.
  3. Dokumentere hva som er betalt og hva som faktisk er gjort, gjerne med bilder.
  4. Søke hjelp hos Forbrukerrådet, og eventuelt vurdere Forbrukertilsynet eller domstol hvis pengene ikke kommer.

Forskudd og garanti henger ikke sammen

Husk at det å betale forskudd ikke gir deg dårligere rettigheter ved feil. Reklamasjonsreglene gjelder uansett. Men i praksis er det lettere å få rettet en feil hvis du fortsatt har penger til gode. Med andre ord: rettighetene dine forsvinner ikke, men forhandlingsstyrken din svekkes jo mer du har betalt på forhånd.

Forskjellen på forskudd og depositum

Noen håndverkere bruker ordet «depositum» eller «bookinggebyr» for å sikre seg at du faktisk dukker opp og ikke avbestiller i siste liten. Dette er fortsatt en form for forskudd, og det krever avtale på samme måte. Pass på at det går tydelig frem hva et slikt beløp dekker, og om det trekkes fra sluttregningen. Et «bookinggebyr» som verken trekkes fra eller refunderes hvis jobben uteblir, er noe du bør stille spørsmål ved før du betaler.

Slik sjekker du firmaet før du betaler forskudd

Før du overfører penger på forhånd, bruk fem minutter på en enkel sjekk. Slå opp organisasjonsnummeret i offentlige registre og se at firmaet faktisk eksisterer og er registrert for merverdiavgift. Søk opp navnet på nett og se om det finnes omtaler eller advarsler. Sjekk at firmaet har en fast adresse og et fast telefonnummer, ikke bare en anonym e-post. Be om referanser fra tidligere kunder ved større jobber. Et seriøst firma har ingenting å skjule og svarer gjerne på slike spørsmål. Et firma som blir irritert eller unnvikende når du spør, er nettopp et firma du ikke bør betale store forskudd til.

Et regneeksempel

Tenk deg at en jobb koster 100 000 kroner totalt, hvorav 40 000 er materialer og 60 000 er arbeid. Et rimelig forskudd kan da være rundt 40 000 kroner til materialene, betalt når materialene faktisk bestilles, ikke før. Resten følger arbeidet etter hvert som det gjøres. Å betale 80 000 eller 100 000 på forhånd, før noe materiale er kjøpt og før noe arbeid er utført, gir deg nesten ingen sikkerhet igjen. Tommelfingerregelen er at forskuddet aldri bør være større enn de konkrete utgiftene håndverkeren faktisk har hatt på det tidspunktet.

Kort oppsummert

Håndverkeren kan bare kreve forskudd dersom dere har avtalt det. Uten avtale forfaller betalingen først når arbeidet er ferdig og regningen er sendt. Forskudd kan være rimelig ved store materialinnkjøp eller lange prosjekter, men knytt det til konkrete milepæler, betal aldri alt på forhånd, og be om kvittering. Lag gjerne en betalingsplan som følger fremdriften, og hold igjen et sluttbeløp til alt er kontrollert. Stopper jobben etter at du har betalt forskudd, har du krav på å få igjen penger for arbeid som ikke er utført.