Går firmaet konkurs midt i jobben din, blir kravet ditt en sak for konkursboet, og du står dessverre bakerst i køen. Du kan kreve, men du får sjelden alt – og ofte ingenting. Derfor handler det aller meste om å sikre seg på forhånd, før du betaler en eneste krone.
Hva betyr egentlig konkurs?
Når et firma går konkurs, betyr det at firmaet ikke klarer å betale regningene sine – det er insolvent, som er fagordet for at gjelden er større enn verdiene, og at problemet ikke er forbigående. En domstol (tingretten) overtar styringen og oppnevner en bostyrer – som regel en advokat. Bostyreren samler inn alt firmaet eier, selger det, og fordeler pengene mellom alle som har penger til gode. Disse kalles kreditorer.
Problemet er at det nesten alltid er for lite penger til å dekke alt. Reglene for hvordan pengene fordeles finner vi i dekningsloven og konkursloven. Pengene deles ut i en bestemt rekkefølge, og noen står langt fremme i køen mens andre står langt bak.
Hvor i køen står du som forbruker?
Her kommer den triste nyheten: Som vanlig forbruker er du en uprioritert kreditor. Det betyr at du står helt bakerst. Først skal kostnadene ved selve konkursbehandlingen dekkes (bostyrerens honorar med mer), deretter pant – for eksempel banken som har lånt firmaet penger med sikkerhet. Så kommer ansattes lønnskrav, og helt til slutt – hvis det er noe igjen – kommer de uprioriterte, der du befinner deg.
I praksis er det ofte ingenting igjen til de uprioriterte. Da får du en hyggelig formulering som "dividenden ble null prosent". Oversatt til vanlig norsk: du fikk ikke en krone tilbake. Dividende betyr her hvor mange prosent av kravet ditt boet faktisk klarer å betale.
Eksempel: Familien Aarø i Sandnes hadde betalt 90 000 kroner i forskudd til et baderomsfirma. Da firmaet gikk konkurs etter to uker, var badet revet, men ingenting bygget opp igjen. Aarø meldte kravet sitt på 90 000 kroner inn til boet. Et halvt år senere kom svaret: boet hadde ingen verdier av betydning, og familien fikk null tilbake. De måtte i tillegg betale et nytt firma for å gjøre hele jobben på nytt – et dobbelt tap.
Hva gjør du hvis det skjer?
Selv om utsiktene er dårlige, skal du melde kravet ditt. Det er gratis og enkelt, og det koster deg ingenting å prøve.
- Finn ut hvem som er bostyrer. Konkursen kunngjøres på Brønnøysundregistrenes sider (brreg.no) og i Norsk lysingsblad. Der står navnet på bostyreren og kontaktinformasjonen.
- Meld kravet skriftlig. Send en e-post til bostyreren der du beskriver avtalen, hvor mye du har betalt, hva som mangler, og hvor mye du krever. Legg ved kontrakt, kvitteringer og bilder.
- Meld kravet i tide. Det settes en frist for å melde krav – fagordet er å "anmelde fordring". Er du for sen, kan du miste retten til en eventuell utbetaling.
- Ta vare på alt. Selv et lite beløp tilbake er bedre enn ingenting, og dokumentasjon er nøkkelen til at kravet ditt godkjennes.
Finnes det noen redningsplanke?
Ja, noen ganger – og det er her det virkelig lønner seg å ha valgt riktig firma fra start.
- Garantiordning eller forsikring. Var firmaet medlem av en bransjeordning med garanti (for eksempel via Mesterbrev, en boligselgerforsikring eller en forsikret håndverkergaranti), kan denne dekke deler av tapet. Sjekk om jobben var omfattet av en slik ordning – dette er ofte den eneste reelle redningen.
- Annet ansvarlig firma. Hadde du avtale med et hovedentreprenørfirma som brukte underleverandører, er det hovedfirmaet du forholder deg til – ikke underleverandøren som gikk konkurs.
- Kortbetaling. Betalte du forskudd med kredittkort, kan du i noen tilfeller få pengene tilbake gjennom kortselskapet. Dette kalles innsigelsesrett, og det er verdt et raskt forsøk.
Slik unngår du å tape stort
Den beste forsikringen er å aldri komme i denne situasjonen i utgangspunktet:
- Betal aldri stort forskudd. Avtal heller delbetaling underveis, slik at du betaler litt etter hvert som arbeidet faktisk blir gjort. Da har firmaet aldri mye av pengene dine "på forskudd".
- Sjekk økonomien på forhånd. Du kan se firmaets regnskap og status på brreg.no. Et firma med ferske betalingsanmerkninger eller flere tidligere konkurser bak samme personer er et stort faresignal.
- Velg firma med garantiordning. Spør konkret: "Er arbeidet dekket av en garanti hvis dere skulle gå konkurs?" Et seriøst firma svarer tydelig.
- Del opp betalingen i milepæler. For eksempel 30 prosent når halve jobben er gjort og kontrollert, resten etter ferdig og godkjent arbeid.
Hva med arbeidet som allerede er gjort?
Har firmaet rukket å gjøre deler av jobben før konkursen, eier du normalt det som er bygget inn i boligen din. Bostyreren kan ikke komme og rive ut et halvferdig bad for å selge flisene. Men du sitter igjen med en uferdig jobb, og må ofte hente inn et nytt firma for å fullføre – noe som kan bli dyrt, fordi det nye firmaet ikke vil garantere for det forrige firmaets arbeid.
Tegn på at et firma kan være i trøbbel
Du kan ikke spå konkurser, men noen tegn bør gjøre deg ekstra forsiktig med store forskudd:
- Ferske betalingsanmerkninger eller inkassosaker, som du kan se hos kredittopplysningsbyråer.
- Manglende eller svært forsinkede regnskap på brreg.no.
- Plutselig press om stort forskudd – et firma med dårlig likviditet trenger pengene dine for å betale gamle regninger.
- Mange klager på nett den siste tiden, eller rykter om at de ikke betaler underleverandørene sine.
- Hyppige firmaendringer – samme personer som stadig starter nye selskaper kan tyde på at de "rister av seg" gjeld.
Ser du flere av disse tegnene, betyr det ikke automatisk at konkursen kommer, men det er god grunn til å holde igjen på pengene og ikke betale mer enn det arbeidet som faktisk er utført og kontrollert.
Kort oppsummert
Går håndverkerfirmaet konkurs, melder du kravet ditt til konkursboet, men som uprioritert kreditor får du ofte lite eller ingenting. Forskudd kan gå tapt for godt. Beskytt deg ved å unngå store forskudd, betale i milepæler, sjekke firmaets økonomi på brreg.no, velge firma med garantiordning, og ta vare på all dokumentasjon. Den beste forsikringen tegnes før jobben starter – ikke etter.