Hva er forskjellen på lokale og sentrale lønnsforhandlinger?

Sentrale forhandlinger lager rammene for hele tariffområdet

Når en tariffavtale skal fornyes, er det partene i avtalen som forhandler. På arbeidstakersiden er det forbundet, ofte sammen med hovedorganisasjonen. På arbeidsgiversiden er det arbeidsgiverforeningen eller hovedorganisasjonen. Etter arbeidstvistloven § 3 kan hver av partene kreve forhandlinger for å inngå eller revidere en tariffavtale.

Det som avtales sentralt, gjelder for alle bedrifter og medlemmer som er bundet av avtalen. Typisk er det generelle tillegg som alle får, endringer i minstesatser og lønnsstiger, og endringer i reglene om arbeidstid, overtid og andre vilkår.

Oppgjørene i Norge følger det som kalles frontfagsmodellen. Industrien som konkurrerer med utlandet, forhandler først, og resultatet blir en norm for de andre områdene. Når de sentrale forhandlingene er ferdige, er den samlede lønnsveksten for året likevel ikke kjent. En del av den avgjøres lokalt, ofte senere på året.

Det skilles mellom hovedoppgjør og mellomoppgjør. I hovedoppgjøret forhandles hele avtalen, og det kan skje samordnet for mange forbund samtidig eller forbund for forbund. Mellomoppgjøret i privat sektor gjennomføres alltid samordnet og handler i hovedsak om lønn.

Blir partene ikke enige sentralt, går saken til mekling hos riksmekleren. Fører heller ikke meklingen fram, kan forbundet gå til streik når vilkårene i loven er oppfylt.

Lokale lønnsforhandlinger fordeler pengene i din bedrift

Lokale forhandlinger skjer i bedriften, mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Utgangspunktet er overenskomsten, som sier om det skal være lokale forhandlinger og hva det skal legges vekt på.

Forskjellen mellom de to nivåene er størst i hvem som bestemmer hva. Sentralt bestemmes det hva alle skal ha som minimum. Lokalt bestemmes det hvor mye mer bedriften skal betale, og hvordan det skal fordeles mellom grupper og enkeltpersoner.

Hvor stor del av lønnen som avgjøres lokalt, er svært forskjellig. I noen overenskomster, ofte kalt normallønnsavtaler, fastsettes lønnen i hovedsak sentralt, og det er lite igjen å forhandle om lokalt. I andre, ofte kalt minstelønnsavtaler, fastsettes bare en minstesats sentralt, og det meste av lønnsutviklingen avgjøres i bedriften. I offentlig sektor har hovedtariffavtalene egne regler om lokale forhandlinger.

Vil du vite mer om hvordan du får fram ditt eget krav, kan du lese om kravet ditt i lokale lønnsforhandlinger.

Lokale og sentrale lønnsforhandlinger har ulike regler for konflikt

Her er en rettslig forskjell mange ikke kjenner til. Lokale forhandlinger skjer mens tariffavtalen gjelder. Da er det fredsplikt etter arbeidstvistloven § 8. En interessetvist om revisjon av en tariffavtale kan ikke løses med streik før avtalens gyldighetstid er ute, og før kravene til mekling er oppfylt.

Det betyr at de tillitsvalgte ikke kan true med streik hvis de mener bedriften byr for lite lokalt. Overenskomsten har som regel egne regler om hva som skjer ved uenighet, for eksempel at saken kan bringes videre til forbundet og arbeidsgiverforeningen. Hva den regelen går ut på, må leses i den konkrete avtalen.

Er uenigheten om hva tariffavtalen faktisk sier, er det en rettstvist. Rettstvister kan aldri løses med streik. De hører under Arbeidsretten etter § 34, og det er forbundet og arbeidsgiverforeningen som er parter, ikke den enkelte ansatte.

Ved de sentrale forhandlingene er situasjonen en annen. Når tariffperioden er ute, kan forbundet etter mekling ta medlemmene ut i streik.

Hvem forhandler for deg

I de sentrale forhandlingene er det forbundet ditt som forhandler, og som medlem får du ofte stemme over resultatet når forbundet sender det til uravstemning.

Lokalt er det de tillitsvalgte i bedriften som forhandler på vegne av medlemmene. Er du ikke organisert, er du ikke representert i de lokale forhandlingene. Arbeidsgiveren avgjør da selv lønnen din, men mange bedrifter gir de uorganiserte det samme som ble avtalt for medlemmene.

Er du i foreldrepermisjon eller av andre grunner borte når de lokale forhandlingene skjer, kan det få betydning for hvordan du blir vurdert. Se lønnsoppgjør under foreldrepermisjon.

Kort oppsummert

• Lokale og sentrale lønnsforhandlinger foregår på ulike nivåer: sentralt for hele tariffområdet, lokalt i bedriften.
• Sentralt avtales generelle tillegg og minstesatser, lokalt fordeles tillegg etter bedriftens situasjon.
• Hvor mye som avgjøres lokalt, avhenger av om avtalen er en normallønnsavtale eller en minstelønnsavtale.
• Under lokale forhandlinger er det fredsplikt, så de kan ikke føre til streik.
• Som uorganisert er du ikke representert i de lokale forhandlingene.