Kan forsikringsselskapet bruke det jeg legger ut på Instagram?
Ja, forsikringsselskapet kan se på det du legger ut åpent på Instagram og andre sosiale medier, og bruke det som bevis i saken om skaden din. Bilder og videoer kan bli brukt til å vurdere hvor mye du faktisk klarer. Mer inngripende overvåking, som skjult observasjon over tid, må ha et lovlig grunnlag og stå i forhold til mistanken. Du har rett til å få vite hva selskapet har brukt, og til å forklare bildene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det du deler åpent, kan selskapet se
Et åpent innlegg på Instagram, Facebook eller TikTok kan leses av alle. Det gjelder også saksbehandleren i forsikringsselskapet. Når du krever erstatning for en personskade, er funksjonsnivået ditt et sentralt spørsmål. Et bilde av deg på ski eller i en flyttebil kan da bli trukket fram som bevis.
Personvernreglene gjelder også for opplysninger som er offentlige. Det er likevel normalt lovlig for selskapet å se på og bruke det du selv har lagt ut åpent, når det er relevant for kravet. Det viktigste spørsmålet er hvor mye bildet faktisk beviser.
Hva et bilde kan og ikke kan vise
Et bilde er et øyeblikk. Det sier ikke hvor lenge aktiviteten varte, hvor vondt den gjorde, eller hvordan du hadde det dagen etter. Det sier heller ikke alltid når bildet ble tatt. Mange legger ut gamle bilder som minner.
Selskapet må vurdere bildene sammen med resten av saken, som journaler, spesialisterklæringer og uttalelser fra arbeidsgiver. Har selskapet lagt vekt på et bilde, bør du forklare sammenhengen skriftlig og legge ved dokumentasjon. Det kan være datoen bildet ble tatt, journalnotater fra dagene etter eller en uttalelse fra behandleren din.
Når forsikringsselskapet overvåker mer enn sosiale medier
Noen ganger går selskapet lenger, for eksempel ved å la en etterforsker observere deg i det skjulte. Da behandler selskapet personopplysninger om deg, og ofte helseopplysninger. Etter personopplysningsloven § 1 gjelder personvernforordningen (GDPR) som norsk lov. Selskapet må ha et lovlig grunnlag for behandlingen, og den må være nødvendig. Helseopplysninger har et særlig vern.
Skjult observasjon er et stort inngrep i privatlivet. Det bør derfor være en konkret grunn til mistanke, og omfanget må stå i forhold til det selskapet vil finne ut. Å skaffe seg tilgang til en lukket profil under falsk identitet er vanskelig å forene med disse kravene.
Mener du at selskapet har gått for langt, kan du klage til selskapets personvernombud og til Datatilsynet. Les også om hva du kan gjøre hvis selskapet sender etterforsker.
Du har rett til å vite hva selskapet har samlet
Etter personvernforordningen har du rett til innsyn i personopplysningene selskapet har om deg. I tillegg skal selskapet etter forsikringsavtaleloven § 8-1 tredje ledd gi den som krever erstatning, innsyn i opplysninger om saken. Unntaket gjelder når hemmelighold er nødvendig for å forebygge eller etterforske straffbare handlinger. Så lenge selskapet ikke mistenker svindel, bør du altså kunne se skjermbilder og rapporter det bygger på.
Uriktige opplysninger kan koste deg hele kravet
Det største problemet oppstår når bildene viser noe annet enn det du har fortalt. Krever du fra egen forsikring, gjelder § 8-1 fjerde ledd. Den som bevisst gir uriktige eller ufullstendige opplysninger for å få erstatning han eller hun ikke har krav på, mister ethvert krav mot selskapet i anledning samme hendelse. Er forholdet lite klanderverdig eller gjelder det bare en liten del av kravet, kan det likevel bli delvis erstatning. Krever du fra skadevolderens forsikring, kan uriktige opplysninger svekke troverdigheten din i hele saken, og bevisst juks for å få penger kan være straffbart.
Beskriv derfor funksjonsnivået ditt slik det faktisk er. Har du gode og dårlige dager, si det. Det er bedre at selskapet hører det fra deg enn at det finner det på Instagram. Les mer om når selskapet kan nekte oppgjør.
Bør du slutte å legge ut bilder?
Du kan fortsatt leve livet ditt og dele det. Det er heller ikke galt å gjøre profilen privat. Men slett ikke innlegg selskapet allerede har spurt om, eller som du vet er tema i saken. Det kan se ut som om du skjuler noe, og svekke troverdigheten din.
Tenk heller over hvordan bildene kan leses av noen som ikke kjenner deg. Skriv gjerne i teksten når bildet ble tatt, hvis det er et gammelt minne.
Zainab og fjellturen
Zainab er 37 år og har krav på erstatning etter en ryggskade i en trafikkulykke. Hun er 50 prosent sykmeldt og har oppgitt at hun ikke klarer å gå lange turer. Selskapet finner et bilde på Instagram der hun står på en fjelltopp, og skriver at det vil vurdere funksjonsnivået hennes på nytt.
Zainab ber om innsyn og ser bildet selskapet viser til. Hun svarer skriftlig. Turen var en kilometer langs en grusvei fra parkeringsplassen, og hun brukte staver. Dagen etter måtte hun ta smertestillende og holde sengen. Hun legger ved et journalnotat fra fysioterapeuten fire dager senere, der dette står. Selskapet tar forklaringen inn i saken og endrer ikke vurderingen.
Kort oppsummert
- Et forsikringsselskap kan se på det du legger ut åpent på sosiale medier, og bruke det som bevis.
- Et bilde er et øyeblikk, og du kan forklare sammenhengen med dokumentasjon.
- Skjult overvåking krever lovlig grunnlag og må stå i forhold til mistanken.
- Du har rett til innsyn i det selskapet har samlet om deg.
- Bevisst uriktige opplysninger kan koste deg kravet og svekke troverdigheten din.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.